lønnsforhandlinger i staten

Staten hadde ingen penger å tilby i årets lønnsoppgjør

Partene i lønnsoppgjøret i staten møttes til forhandlinger tirsdag.

Lønnsforhandlingene i staten startet tirsdag. Dette er Unios delegasjon, fra venstre: Atle Gullestad (Unio), Roar Fosse (Politiets Fellesorganisasjon), Jorunn Solgaard (Forskerforbundet), Klemet Rønning-Aaby (Unio), Guro Elisabeth Lind (Forskerforbundet/forhandlingsleder Unio) og Sigve Bolstad (Unio).
Lønnsforhandlingene i staten startet tirsdag. Dette er Unios delegasjon, fra venstre: Atle Gullestad (Unio), Roar Fosse (Politiets Fellesorganisasjon), Jorunn Solgaard (Forskerforbundet), Klemet Rønning-Aaby (Unio), Guro Elisabeth Lind (Forskerforbundet/forhandlingsleder Unio) og Sigve Bolstad (Unio).
Publisert

Tirsdag 1.september startet årets sentrale lønnsforhandlinger for ansatte i staten, og dermed ansatte ved landets offentlige universiteter og høgskoler.

Fakta

Her er dem det skal forhandles for

  • Her finner du de 13 medlemsforbundene i sammenslutningen Unio som samlet utgjør vel 34.000 statsansatte
  • Her er oversikt over de 17 medlemsforbundene i LO Stat der det forhandles for ca 100.000 ansatte (inkl. Spekter)
  • Her finner du de 13 medlemsforeningene i Akademikerne
  • Her er forbundene i YS-Stat som forhandler for tilsammen 25.000 ansatte

Sammenslutningene Unio Stat, som ledes av Guro Elisabeth Lind fra Forskerforbundet, samt YS, LO Stat og Akademikerne har noen krevende runder foran seg, med Kommunal- og arbeidsdepartementet og statens personaldirektør som forhandlingsmotpart, etter at staten møtte sammenslutningene med null kroner i potten.

Deadline for årets oppgjør er 15.september.

Unio vil ha prosentvise tillegg

Koronapandemien og en krevende økonomi i landet, henger også over årets lønnsoppgjør i staten, og gjorde også at oppgjøret ble utsatt fra vår til høst.

– Dette er et veldig spesielt lønnsoppgjør. Våre medlemmer har levert helt nødvendige bidrag til dugnaden under korona, og hadde fortjent et romslig oppgjør. Men hensynet til norsk økonomi tillater ikke det i år, sier Lind.

Hun presiserer at Unio vil ta samfunnsansvar under årets forhandlinger, og toner dermed ned forventningene til høye lønnstillegg.

– Vi skal ta hensyn til situasjonen i norsk økonomi, sier hun til egne nettsider, og legger til:

— Arbeidstakere med høyere utdanning i offentlig sektor henger etter lønnsmessig. Det er en viktig grunn til at det er rekrutteringsproblemer i flere viktige yrker i offentlig sektor. Også dette oppgjøret må bidra til at utdanning og kompetanse lønner seg, understreker Guro Elisabeth Lind.

Hun sier Unio prioriterer sentrale tillegg i årets oppgjør.

– Vi krever et prosentvis generelt tillegg til alle. Det er viktig for oss å sikre alle en reallønnsvekst. Dette hensynet veier tyngst i dette oppgjøret. Våre medlemmer skal ha sin del av kaken, sier hun.

LO vil ha kronetillegg

— Jeg aldri tidligere opplevd å gå inn i et tariffoppgjør med så mange usikkerhetsfaktorer, sier LO Stat-leder Egil André Aas ifølge nettsidene til LO Stat.

Egil Andre Aas i LO Stat og arbeidsgivers forhandlingsleder, personaldirektør i staten, Gisle Norheim (t.h.). .
Egil Andre Aas i LO Stat og arbeidsgivers forhandlingsleder, personaldirektør i staten, Gisle Norheim (t.h.). .

LO Stat krever at disponible midler i årets lønnsoppgjør gis som generelt kronetillegg på hovedlønnstabellen.

LO Stat forutsetter også at det over tid blir en lik lønnsutvikling i de to hovedtariffavtalene i staten. (YS, LO og Unio har en likelydende avtale, mens Akademikerne har sin egen).

Akademikerne vil ha lokale tillegg

Og Akademikerne var også med på høstens oppstart i forhandlingene for statsansatte, da de møttes i regjeringskvartalet tirsdag morgen.

— Deler av staten strever i konkurransen om høyt utdannede, mens andre ikke klarer å holde på viktig kompetanse over tid. Oppgjøret er viktig for å løse disse utfordringene, sier Akademikernes forhandlingsleder Anders Kvam.

Leder og nestleder i Akademikerne Stat, Anders Kvam og Julius Okkenhaug.
Leder og nestleder i Akademikerne Stat, Anders Kvam og Julius Okkenhaug.

Akademikerne vil gjøre det enklere for ledere og tillitsvalgte å samarbeide og finne gode løsninger på arbeidsplassen.

— Kompetanseutvikling, lokalt handlingsrom og kompensasjon for alt arbeid blir viktig i årets forhandlinger. Dette er viktig for våre medlemmer og vil gjøre staten til en mer attraktiv arbeidsgiver, sier Kvam ifølge en melding på nettsidene.

For medlemmer i Akademikerne vil den økonomiske rammen som partene i årets oppgjør blir enige om, være utgangspunktet for kollektive, lokale forhandlinger. Dette innebærer at arbeidsgiver og tillitsvalgte på arbeidsplassen forhandler om fordeling av hele lønnspotten. De kan bli enige om individuelle lønnstillegg til enkeltansatte, generelle tillegg til alle, eller til lønnsløft til grupper av ansatte.

Staten har brukt opp pengene

Ifølge Forskerforum har arbeidsgiver staten ingen penger å tilby i år. Rammen for de såkalte frontfagene i industrien skal legges til grunn - her endte årets oppgjør på 1,7 prosent. Dette er tradisjonelt en mal for oppgjørene som kommer etter disse.

Det første tilbudet fra staten la vekt på at årets 1,7 prosent allerede er penger som er brukt opp, på glidning (lønnsøkning utover det som var avtalt i fjor) og blant annet pensjonskostnader som ble avtalt i fjor.

«Dette innebærer at det ikke er noen disponibel økonomisk ramme», het det i statens tilbud tirsdag formiddag.

Les Unio stats krav her