maktkamp i uhr
Rektor i Agder seiler opp som ny leder i UHR
Flertall for Sunniva Whittaker (UiA) som ny leder.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
20 av 32 medlemsinstitusjoner vil vrake valgkomiteenes innstilling på NTNU-rektor Anne Borg som ny leder i Universitets- og høgskolerådet.
Rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Petter Aasen, varslet benkeforslag før helgen. Han stilte seg i spissen for de nye universitetene, det vil si universitetene i Sørøst-Norge, Agder og Stavanger, samt OsloMet og Nord universitet, som reagerte på valgkomiteens inntilling til ny ledelse i Universitets- og høgskolerådet (UHR).
NTNU-rektor Anne Borg og rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen var foreslått som henholdsvis leder og nestleder i interesseorganisasjonen de neste to årene.
«Må tas høyde for interessemotsetninger»
Tirsdag ettermiddag ble det klart at 20 av 32 medlemsorganisasjoner stiller seg bak et alternativt forslag fra Petter Aasen, som heller ønsker Sunniva Whittaker, rektor ved Universitetet i Agder som ny leder i interesseorganisasjonen for landets universiteter og høgskoler.
«Ved valg av ledelse bør det tas høyde for interessemotsetninger i sektoren. Balansen mellom ulike interesser i ledelsen av UHRs styre er avgjørende for UHRs legitimitet», heter det i begrunnelsen for det alternative forslaget som ble sendt generalsekretæren og valgkomiteenes leder i Universitets- og høgskolerådet (UHR) tirsdag ettermiddag.
Støtter innstilling, vil ha ny leder
De 20 ulike høgskolene og universitetene (se faktaboks om hvilke 20) som stiller seg bak benkeforslaget understreker at de støtter valgkomiteens innstilling til sammensetning som helhet, men stiller et alternativt forslag på ny leder.
— Hva er det som gjør at du vil gjøre en bedre lederjobb i Universitets- og høgskolerådet enn Anne Borg, Whittaker?
— Dette er ikke personlig, men helt prinsipielt, sier Whittaker.
Hun viser til at både Borg og Stølen tilhører sammenslutningen av det som kalles BOTT (som tilsvarer de fire eldste universitetene: I Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø).
— BOTT er kun 4 av 32 medlemsinstitusjoner i UHR. Det er viktig å ha en større bredde bak ledelsen i organisasjonen som skal representere landets høgskoler og universitet, sier Whittaker til Khrono tirsdag.
— Det er ikke de eldste som har størst problem med å bli lyttet til ellers, legger Whittaker til.
Valgkomiteen, som er ledet av UiT-rektor (og BOTT-medlem) Anne Husebekk hadde opprinnelig foreslått rektor Sunniva Whittaker, som styremedlem, men nå vil et flertall altså ha henne som leder også, for perioden 1. juli 2021 til 30. juni 2023.
Valgkomite uten begrunnelse
Valgkomiteen har ikke begrunnet sin innstilling, og leder Anne Husebekk ønsker ikke å si noe om den før etter valget, har hun meldt til Khrono tidligere.
De 20 forslagsstillerne argumenterer videre for et alternativ som leder til NTNU-rektor Borg:
- «Det har vært tradisjon å rotere lederskapet i UHR mellom de som omtales som de gamle universitetene og de andre institusjonene (høgskolene, de vitenskapelige høgskolene og de nye universitetene). Rotasjonsordningen tilsier at det er de andre institusjonenes tur til å inneha lederposisjonen.
- Det er prinsipielt problematisk at både foreslått styreleder og nestleder er ledere ved institusjoner som inngår i en annen formell sammenslutning (BOTT), som fremmer egne interesser mot regjering, departementet og direktorat.»
I forslaget som er signert Petter Aasen heter det at forslaget ikke har noen ting å gjøre med innstilte styreleders kompetanse eller person.
«Balansert lederskap er imidlertid avgjørende for UHRs legitimitet og slagkraft som interesseorganisasjon for hele sektoren», heter det.
Gradsforskrift og finansiering
Rektorene ved de fem nyeste universitetene; Klaus Mohn (UiS), Sunniva Whittaker (UiA), Petter Aasen (USN), Curt Rice (OsloMet) og Hanne Solheim Hansen (Nord universitet) har blant annet argumentert sterkt for en oppheving av den såkalte gradsforskriften som gir de eldste universitetene tilnærmet monopol på utdanninger som juss, profesjonsstudiet i psykologi og medisin bl.a.
Regjeringen fjernet forskriften for psykologi, teologi og juss i vår, og vurderer også en mulig oppmyking av medisinstudiet.
Ny finansieringsmodell og fordeling, er det også flertall for å endre i dagens storting, men her ønsker den sittende regjeringen mer utredning.
— Det er viktig å ta høyde for mangfoldet i sektoren, at vi har en omforent forståelse og takhøyde for å diskutere disse. Vi er for eksempel alle enige om at det er viktig å beholde en solid basisfinansiering, sier Sunniva Whittaker.
(LES VIDERE ETTER AnnonseN)
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
