Debatt ● andreas hammer håversen
Regjeringsplattformen leverer ikke studentsakene
Landet har fått en ny regjering, det innebærer en ny regjeringsplattform. Dessverre har ikke de nye kostene klart å levere på studentsakene.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Den 22. august lovet utdanningspolitisk talsperson i Ap, Torstein Tvedt Solberg, at det nå skulle bli «studentenes tur». Det skulle bli mer boliger, høyere studiestøtte, mer og bedre på det meste. Nå er fasiten her, og svaret er at det meste forblir som før.
Avsnittet i regjeringsplattformen om studentvelferd er skuffende kort. De skal ha honnør for å ha en ambisjon om å bygge 3 000 studentboliger i året, samme ambisjon som den blå-grønne regjeringen også hadde. 12 måneders studiestøtte til studentforeldre er også fint, men de to siste punktene er så vage og uforpliktende at de heller trenger en egen oversettelse: «Ap og Sp vet ikke hva de skal gjøre med studentenes psykiske helse, og det blir ikke studiestøtte på 1,5G».
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Det er skuffende lesning når vi vet fra SHoT-undersøkelsene at det står ille til med studentenes psykiske helse, og at studentøkonomien er alt for stram.
Plattformen inneholder tiltak for psykisk helse, men de er for generelle og tar ikke over seg at studenter er mennesker i en spesiell livssituasjon. Jeg skulle likt å håpe at den nye regjeringen hadde forstått det, men det har de tilsynelatende ikke. Vi trenger målrettede tiltak for studenter. Plattformen ser heller ikke ut til å sette pris på den viktige rollen studentfrivilligheten spiller i forebyggingen av psykiske helseplager. God studentvelferdspolitkk handler ikke bare om boliger og studiestøtte. Det handler om å bygge gode studentliv. Da må studentfrivilligheten med på laget.
Dessverre må vi også konstatere at den nye regjeringens ambisjoner for sektoren som helhet også er skuffende. Tross lyspunkter som videreføring av 3%-målet til forskning og 2%-målet til privat R&D, kan resten av politikken oppsummeres slik: «Høyere utdanning skal først og fremst være et distriktspolitisk verktøy».
Det er feil vei å gå. UH-sektoren skal først og fremst drive med utdanning og forskning, helst så uavhengig fra staten som mulig. Nå vil altså den nye regjeringen inn og detaljstyre strukturen i sektoren, blant annet ved å gjenåpne Nesna mot sektorens ønsker. Det innskrenker institusjonenes selvstyre, og undergraver tilliten styringen av sektoren må være basert på.
Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke hadde store forhåpninger for plattformen, men sannelig ble jeg skuffet likevel. Heldigvis har ikke denne regjeringen flertall alene på Stortinget, og jeg kan love at de kommer til å møte motstand. Ambisjonsnivået for studentvelferden må opp, og sektoren må få beholde sin autonomi. Den kampen skal vi ta.
