Debatt ● Sunniva Whittaker og Oline Sæther
Regjeringen kaster barnet ut med badevannet
De nasjonale konkurransearenaene er svært ettertraktede ordninger som har bidratt til å sette kvalitet på kartet. Derfor reagerer NSO og UHR kraftig når regjeringen uten særlig gode grunner velger å kutte ut ordningen for utdanning.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I et forsøk på å gi sektoren mer tillit, frykter vi at regjeringen gir opp en av våre viktigste spydspisser innenfor kvalitetsutvikling.
Vi håper regjeringspartiene i forhandlinger med SV innser feilgrepet og redder ordningen med senter for fremragende utdanning (SFU).
Universitetene og høyskolene har tre overordnede oppdrag: utdanning, forskning og innovasjon. Disse tre grunnpilarene lener seg på hverandre. En universitets- og høyskolesektor som skal være fremragende og av ypperste kvalitet, trenger at alle pilarene står støtt. Forskning og utdanning skal drive samfunnet vårt videre og sikre at vi evner å finne løsninger på morgendagens utfordringer.
Da gir det mening at vi har ulike ordninger for å sikre fremragende kvalitet innenfor både utdanning, forskning og innovasjon.
Det har vi også hatt de siste årene:
De tre ulike ordningene Senter for fremragende forskning (SFF), Senter for forskningsbasert innovasjon (SFI) og Senter for fremragende utdanning (SFU) har bidratt til utbyggingen av spissmiljøer innenfor ulike fagområder de siste årene. De er alle nasjonale konkurransearenaer og er svært ettertraktede ordninger som har bidratt til å sette kvalitet på kartet innenfor alle tre områder.
Derfor reagerer NSO og UHR kraftig når regjeringen uten særlig gode grunner velger å kutte ut ordningen for SFU. Både senter for fremragende forsking (SFF) og forskningsdrevet innovasjon (SFI) får beholde sine øremerkede midler, mens senter for fremragende utdanning mister sine øremerkede midler. Slik mister sektoren også en viktig arena for å nybrottsarbeid innenfor utdanningskvalitet. Dette er ikke en endring sektoren har bedt om!
SFU er et viktig insentiv for å satse på kvalitetsutvikling og øke statusen til utdanning i sektoren. SFUene er en gyllen mulighet for institusjonene til å satse på langvarige prosjekter som bare har ett mål for øye — fremragende utdanningskvalitet. De danner grunnlaget for å tenke nytt om hvordan vi driver med høyere utdanning og utfordrer både studentene og underviserne.
NSO og UHR er forkjempere for at utdanningsinstitusjonene skal nyte stor grad av tillit til å forvalte større deler av sin totale økonomi. Det er institusjonene som sitter tettest på studentene og de ansatte og som vet hvilke faglige og strategiske prioriteringer som er best for sin institusjon. Men på samme måte som at nasjonal og internasjonal konkurranse har en positiv effekt på forskningskvaliteten, er en nasjonal konkurransearena for utdanning en viktig bidragsyter til å styrke kvalitetskulturen innenfor høyere utdanning.
SFUene muliggjør tid og rom til å prioritere krevende nybrottsarbeid innenfor utvikling av utdanningskvalitet. I en hverdag der ansatte går en krevende balansegang i å prioritere mellom de ulike samfunnsoppdragene i akademia, fungerer SFU-ene som fyrtårn som leder an og viser vei.
Nybrottsarbeidet til flere SFUer har bidratt til mer enn bare utvikling av fremragende utdanningskvalitet. De er også drivere for kulturendring. Studenter og ansatte jobber tett sammen på nye måter for å gjennomføre sentrenes ambisiøse mål. Slik endrer de ikke bare undervisningsmetoder, men også undervisningskultur.
Både institusjonene, studentene og SFUene selv ønsker å beholde dagens ordning. Vi håper regjeringspartiene og SV lytter til oss og avblåser forslaget om å kutte ordningen. Kvalitet må videreutvikles og satses på, ikke kuttes.
