Debatt ● Anne Cathrine Uteng da Silva

Regjeringen har glemt under­visning om bærekraft

Handlingsplanen for å nå bærekraftsmålene innen 2030 mangler systematisk, formalisert kompetanse på lærersiden for utdanning av bærekraftig utvikling.

— Vi trenger at regjeringen prioriterer ressurser for etterutdanning og kompetanseheving til tverrfaglig undervisning, herunder undervisning i og om bærekraftig utvikling og globalt medborgerskap, skriver generalsekretær i FN-sambandet, Anne Cathrine Uteng da Silva.
Anne Cathrine Uteng da Silva
Generalsekretær Anne Cathrine Uteng da Silva
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Nå behandler Stortinget handlingsplanen for bærekraftsmålene, og FN-sambandet håper Stortinget støtter forslag som prioriterer lærere og bærekraftig utvikling på alle nivåer av utdanningssystemet.

Det inkluderer nasjonale styringsdokumenter, læreplaner, lærerutdanningen og i vurderingen av elevene.

Uten at Stortinget gir klare føringer blir kompetansemålene for utdanning for bærekraftig utvikling like forpliktende som skrift i sand.

Anne Cathrine Uteng da Silva, generalsekretær i FN-sambandet

Fra 2016 til 2021 har Norge hatt en negativ utvikling for seks av FNs 17 bærekraftsmål. Den mest negative utviklingen gjelder de «vanskeligste» målene for en rik, oljeproduserende velferdsstat, nemlig bærekraftig forbruk, utslipp av klimagasser og bevaring av biologisk mangfold.

Det betyr at vi er dårligst på nettopp de målene hvor hver enkelt medborgers kompetanse, valg og handlinger, virkelig kan gjøre en stor forskjell.

Løsningen er at alle får kunnskapen de trenger, i henhold til delmål 4.7:

Innen 2030 sikre at alle elever og studenter tilegner seg den kompetansen som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling, blant annet gjennom utdanning i bærekraftig utvikling og livsstil, menneskerettigheter, likestilling, fremme av freds- og ikkevoldskultur, globalt borgerskap og verdsetting av kulturelt mangfold og kulturens bidrag til bærekraftig utvikling.

Hvem skal undervise elevene og har lærerne kunnskapen til det? Bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring ble innført som en del av fagfornyelsen i 2020.

Utdanningsdirektoratet har blant annet satt følgende kompetansemål for temaet Bærekraftig utvikling:

«Elevene skal utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst. Elevene skal få forståelse for at handlingene og valgene til den enkelte har betydning. Temaet rommer problemstillinger knyttet til miljø og klima, fattigdom og fordeling av ressurser, konflikter, helse, likestilling, demografi og utdanning. Elevene skal lære om sammenhengen mellom de ulike aspektene ved bærekraftig utvikling.»

Men hvem skal ha det overordnede ansvaret for undervisningen, og hva slags kompetanse skal lærerne basere den på? Har dagens lærere, som ikke har noen egen utdannelse for å undervise i bærekraftig utvikling, de nødvendige verktøyene til å inspirere elevene til samtale og refleksjon om temaet?

Kan de gi elevene den nødvendige ballasten for å vurdere konsekvensene av ulike handlingsalternativ knyttet til slike problemstillinger, som læreplanverket nevner? Hvor skal lærerne hente kunnskapen, engasjementet og lidenskapen vi vet trengs, for å få med seg elevene?

Nyeste artikler

Mest lest

Bærekraftsmål 4 skal sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle. Delmål 4.7 skal sikre at alle elever og studenter tilegner seg den kompetansen som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling.

Unesco, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, understreker at utdanning for bærekraftig utvikling, slik det er nedfelt i delmålet, er nøkkelen til oppnåelse av alle bærekraftsmålene.

FN-sambandet møter årlig mer enn 100 000 mennesker. De fleste er barn og unge, men vi møter også mange lærere. I slike sammenhenger, hvor temaene vi snakker om alltid har en eller annen tilknytning til bærekraftsmålene, opplever vi stort engasjement hos både lærere og elever.

Vår erfaring er at skolen er den beste, og ofte den eneste, arenaen hvor alle barn og unge får mulighet til å tilegne seg nødvendig handlingskompetanse for et grønt skifte. Det er imidlertid en helt nødvendig forutsetning som mangler. Systematisk og formalisert kompetanse på lærersiden.

Skal vi lykkes må bærekraftig utvikling komme inn i lærerutdanningen, og gis som etterutdanning til lærere som allerede er i skolen. Her kan Norge lære av våre nordiske naboland.

Nå behandler stortingsrepresentantene Stortingsmelding 40, Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030. Handlingsplanen, som ble lagt frem av regjeringen Solberg, mangler konkrete tiltak for å nå delmål 4.7. Stortinget har nå muligheten til å endre dette.

Under Stortingets høring om meldingen var det viktig for oss i FN-sambandet å få frem at indikatorene for delmål 4.7 presiserer at utdanning for bærekraftig utvikling og globalt medborgerskap, må integreres på alle nivåer av utdanningssystemet.

Vi trenger konkrete måltall for at skolene arbeider tverrfaglig med bærekraftig utvikling som tema. Vi trenger at regjeringen prioriterer ressurser for etterutdanning og kompetanseheving til tverrfaglig undervisning, herunder undervisning i og om bærekraftig utvikling og globalt medborgerskap.

Vi trenger også at læreplanene følger læreplangruppens forslag om å innlemme det tverrfaglige temaet «bærekraftig utvikling» i læreplanene også i engelsk og matematikk som har blitt glemt.

Når bærekraftig utvikling har fått en så sentral plass i skolens læreplaner, burde det være en selvfølge at også lærerutdanningen og etterutdanningen rustes opp til å møte det nye tverrfaglige temaet.

Uten at Stortinget gir klare føringer blir kompetansemålene for utdanning for bærekraftig utvikling like forpliktende som skrift i sand.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

utdanningsdirektoratet regjeringen støre meninger fns bærekraftsmål fn-sambandet debatt anne cathrine uteng da silva stortinget unesco
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS