KOMMENTAR: Samling i bånn

Det har blåst «nordavind fra alle kanter» ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) i det siste. Det er på toppene det blåser mest. 

For mange piler peker i feil retning. Snart tre år etter at den nyfusjonerte Høgskolen i Oslo og Akershus så dagens lys, i august 2011, er det fortsatt langt igjen før de når sine ambisiøse mål som blant annet ligger inne i strategien om universitetssatsing og ambisjonen om å bli internasjonalt ledende. 

For å kunne oppfylle kriteriene om å bli universitet er det satt opp ni konkrete mål, bare to av dem er nådd. Og de to som er oppnådd er, at 50 prosent skal ha gjennomført bachelorutdanningen på normert tid (resultat 2013: 50,1 prosent) og ikke over fem prosent i avvik mellom budsjett og regnskap (resultat 2013: 4,8 prosent). Utover dette ligger høgskolen etter de strategiske målsetningene sine når det gjelder andel førstekompetanse blant de ansatte, andel publikasjonspoeng per faglig tilsatt og publikasjonspoeng per førstestilling. Høgskolen ligger også etter målet om hvor mye forskningsstøtte som skal mottas fra Forskningsrådet og i studentmobilitet. Studentenes gjennomstrømning på masterprogrammene er også etter skjema, det samme med studiepoengproduksjon per student. Og skolens administrasjon har uttrykt bekymring rundt dette i flere styresaker.

Les også: Tabellmessig oversikt over mål og faktiske resultater

Les også: HiOA ligger bak mange av målene sine

Høgskolen sliter med urealistisk budsjettering og overambisiøse planer. Og det vil være merkelig om ikke manglende gjennomføringsevne også er en del av forklaringen på opphopning av penger. For p.t. står det ikke på økonomiske ressurser. Millioner av bevilgede kroner står ubrukte og summen øker. Høgskolen klarer rett og slett ikke å bruke opp midlene man får bevilget fra storting og regjering, blant annet fordi planlagte aktiviteter ikke blir gjennomført, ansettelser ikke blir foretatt og strategiske prosjekter ikke kommer igang. HiOA har per dato over 260 millioner kroner på bok. I september skal høgskolestyret få en analyse fra høgskoledirektøren om hva som er grunnene til de store reservene. Styret har også vedtatt å gradvis bygge dem ned.  

Les også: HiOA sliter fortsatt med å bruke opp pengene sine  

Mot slutten av forrige uke fikk høgskolen «eksamensresultatet»  fra sensor Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), etter å ha vært oppe i muntlig i kvalitetsstyring. Det offentlige tilsynsorganet gir høgskolens arbeid med kvalitetssikring stryk. Dette er en alvorlig tilbakemelding til landets største høgskole som også har planer om å bli universitet. I verste fall kan skolen havne under offentlig administrasjon dersom de ikke klarer å innføre mer systematisk jobbing med kvalitet i løpet av de nærmeste månedene. NOKUT mener at systemet med kvalitetssikring burde vært på plass for tre år siden, ved fusjonen i 2011, at systematisk arbeid med kvalitet mangler og forankring og oppmerksomhet fra ledelsen ved høgskolen når det gjelder kvalitet i utdanningsprogrammene er kritisk mangelvare.

Les også: HiOA får stryk i arbeid med kvalitet

I  går publiserte Khrono deler av en omdømmeundersøkelse som TNS Gallup har gjennomført for høgskolen. Den viser at skolens omdømme er dårlig, og lavest score har de blant sine egne studenter og ansatte samt beslutningstakere, interessenter og politikere. De mest kritiske tilbakemeldingene handler om dyktighet hos ledelsen, tilfredshet blant studentene og svake forskningsmiljøer. I september vil høgskolestyret bli orientert om hvilke tiltak som skal settes i verk for å bedre omdømmet.

Les også: Studenter og ansatte snur ryggen til HiOA 

Nordisk institutt for studier av utdanning og forskning (NIFU) har også avdekket svakheter i høgskolens ledelses- og styringsmodell, der ledelsen har lagt seg selv under lupen. Ikke lederne i seg selv, men organisasjonsmodellen. NIFU mener høgskolens ledelse er mer todelt (mellom administrasjon og faglig ledelse) enn andre utdanningsinstitusjoner, at det er forbedringspotensiale når det gjelder samarbeid. NIFU mener også at dagens styringsmodell kan være med å bidra til at høgskolen ikke når de strategiske målene sine. I august kommer NIFUs siste rapport, som så skal ut på høring, før styret i desember eventuelt skal vedta en ny styringsmodell som potensielt vil gjøre det lettere å nå målene som høgskolen setter seg. Blant annet kommer det til å dreie seg om enhetlig eller fortsatt delt ledelse, valgt eller ansatt rektor. Og allerede i dette spørsmålet vet vi at skolens ledelse per i dag er delt. 

Les også: HiOAs ledelse er mer todelt enn andre

Les også: Styret vil ha grundigere utredning om ledelse

Høgskolen har for tiden nok av både økonomiske ressurser og innleid profesjonell hjelp i form av flere konsulenter. Khrono har fått kritikk for å ha vært for opptatt av høgskolens pengebruk, og enkelte mener at det ikke blir brukt mye penger på innleide konsulenter for eksempel. I 2013 hadde høgskolens ledelse inngått konsulentavtaler for 50 millioner kroner. «Mye» er et relativt begrep, og jeg har full forståelse for behovet for ekstern og profesjonell hjelp på enkelte områder i en fusjons- og oppbyggingsfase, heller enn at man skal ansette flere folk fast. Og kan hende er ikke 50 millioner kroner mye penger i et budsjett på nesten to milliarder. Men HiOA har allerede mange fast ansatte, og administrasjonen øker. Det å ikke benytte seg av sine egne kan også være med på å undergrave tilliten til lederne. På samme måten som andelen konsulenter sender et signal til egne ansatte om at de ikke er flinke nok til å ta grep om de utfordringene som ligger i dagen. Dette kan selvfølgelig være med på å bidra til et svakt omdømme internt - med ansatte som føler de ikke blir sett eller satt pris på.

Mye eller lite, det er blitt brukt mer penger enn tidligere på konsulenter: lederutvikling, medietrening, lobbyvirksomhet, campusutvikling, omdømmemåling, IT-sikkerhet, LEAN-konsulenter, organisasjonsevaluering, strategiutvikling osv.   

Les også: HiOA har konsulentavtaler for over 50 millioner kroner

Les også: HiOA hyrer inn pr-konsulenter

Det er en svært krevende lederoppgave i seg selv å fusjonere to høgskoler. Det må ikke underslås. To - om ikke flere - ulike kulturer skal smelte sammen og bli til èn. Nesten 2000 ansatte skal dra i samme retning for å nå de oppsatte målene. Av snart 18.000 studenter bør de aller fleste være fornøyde og toppmotiverte, fullføre på normert tid og gå ut i arbeidslivet som høyt kvalifiserte profesjonsutøvere i sine respektive yrker. Samtidig bør de framsnakke og ikke baksnakke utdanningsinstitusjonen de kommer fra.

Samfunnet roper etter gode og flere lærere og sykepleiere, for ikke å snakke om annet helse- og sosialfaglig personell og ingeniører.  Høgskolen utdanner stort sett arbeidskraft som markedet etterspør, for å bruke en populær betegnelse. At journalister, økonomer og forskere også holder høy kvalitet der de skal ut i et arbeidsmarked med tøffere konkurranse om jobbene er heller ingen ulempe.  

Derfor er HiOAs omdømmeundersøkelse trist lesning. Det samme er NOKUT-komiteens rapport og internrevisjonens statusrapport om universitetssatsingen, men omdømmeundersøkelsen er verst. Kan ansatte og studenter som er til de grader misfornøyd med sin egen arbeids- og studieplass, virkelig gjøre en god jobb? Avtroppende studentparlamentsleder Eline Stølan har et poeng når hun sier til Khrono at både tilsatte og studenter ved HiOA koser for mye med misnøyen.  Man skal være kritisk, men man bør også være konstruktiv for å bidra til endring. Det er lett å skyte oppover og gi «ledelsen» skylda for alt som er vondt og vanskelig. Ledelsen innbefatter mer enn to toppledere. Både dekaner og fakultetsledelse er en del av høgskolens ledelse 

Man skal kunne forvente mye både av et styre, og av administrativ og faglig ledelse som styrer en «butikk» med nesten to milliarder  i omsetning, innenfor en sektor som er særs viktig og der samfunnsoppdraget er viktigst av alt. Det er ikke synd på ledelsen, ledelse er selvvalgt. Det er synd de ikke har fått det til så langt, men det er fortsatt sjanse til å bevise det motsatte. Misnøyetrollet må ut av de mørke krokene og fram i sola, slik at det sprekker. Så kan de som er igjen brette opp ermene og ta samling i bånn.

Tidligere rektor Jan Grund sa i sin tid, og det provoserte mange: «Å være leder i akademia er som å jobbe på en kirkegård, det er ikke mye drahjelp nedenfra». Det er mange ved høgskolen som burde være interesserte i å motbevise nettopp det.