Høgskolen strøk på arbeid med kvalitet

(Saken er oppdatert.)

I går, onsdag, fikk Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) sendt over rapporten og sensuren fra NOKUTs sakkyndige komite. Resultatet var nedslående og ga stryk til kvalitetssikringsarbeidet og -systemet ved høgskolen.

Komiteen var på besøk på høgskolen i februar for å evaluere kvalitetssikringssystemet i utdanningene ved skolen. 

Les også: Her finner du komiteens rapport.

Ifølge evalueringsrapporten er det først og fremst kvalitetsikringen rundt masterprogrammene og forskningsutdanningen ved høgskolen som ikke er god nok.

I følge rapporten mangler det også systematisk arbeid med kvalitet og forankring av dette opp i høgskolens styre og ledelse. De skriver at det mangler analyser av kvaliteten og hva slags tiltak som må til, både for å utvikle kvaliteten, men også å dokumentere den.

Kritiske til masterprogrammene

Når det gjelder masterprogrammene viser NOKUT til studiekvalitetsrapporter fra de fire fakultetene i perioden 2011-2013, og i studiekvalitetsrapporter fra de to tidligere institusjonene HiO og HiAK. Ifølge evaluatorene finnes det «spredt dokumentasjon på kvalitetsarbeid i tilknytning til mastergradsstudier».

De peker blant annet på svak rekruttering, lav gjennomføring (frafall), samt at programmene er kostbare å drive. Rekruttering og gjennomføringsproblematikk (frafall) er omhandlet flere steder. NOKUT etterlyser analyser og forslag til tiltak:

«Komiteen kan ikke se at det er gjort forsøk på å analysere informasjon som er innsamlet med sikte på å fremskaffe en bred og 
systematisk kunnskap om kvaliteten i mastergradsstudier ved HiOA. Det er ikke eksempler på at ledelsen har gitt tilbakemeldinger eller respons på innholdet i kvalitetsarbeidet i forbindelse med mastergradsstudier», heter det i rapporten.

NOKUT gir ros til det sentrale studieutvalget, for både aktivitet og effektivitet, godkjenning og underkjenning av studieplaner og emneplaner for masterutdanningene. Men de er likevel kritiske til studieutvalgets arbeid. 

Manglende råd til ledelsen

«I mandatet til det sentrale studieutvalget inngår også at det skal være rådgivende overfor institusjonsledelsen. Komiteen har ikke sett eksempler/dokumentasjon på slik rådgivning angående mastergradsstudier, og er kritisk til dette. Det svekker kvalitetsarbeidet at det hverken utføres oppsummerende analyser eller vurderinger om kvaliteten i mastergradsutdanningen», skriver komiteen og etterlyser skriftlig dokumentasjon på at denne delen av mandatet er oppfylt. 

NOKUT påpeker også at de ser at det utføres mye lokalt kvalitetsarbeid, men at kunnskapen fra arbeidet ikke sammenstilles med annen informasjon for å sikre og utvikle kvaliteten på masterutdanningene.

Komiteen oppfordrer høgskolen til å vurdere om det bør utarbeides et mer tilpasset system for kvalitetssikring og utvikling av mastergradene, da det nye kvalitetssikringssystemet som ennå ikke er tatt i bruk, er stort og ambisiøst. 

NOKUT ber også om at høgskolens arbeid med dannelsesplattform og fremragende profesjonskvalifisering integreres i kvalitetsarbeidet. De oppfattet at det er liten bevissthet ved høgskolen om disse prosjektene.

Finner ikke igjen forskerutdanningen

Mye av svakhetene og kritikken mot kvalitetsarbeidet på masternivå, går også igjen når det gjelder forskerutdanningen. NOKUT-komiteen skriver i rapporten sin at det ser ut som om forskerutdanningen ikke har spilt noen vesentlig rolle ved utformingen av kvalitetssikringssystemet.

Når det gjelder forskerutdanningen er både det sentrale studieutvalget og doktogradsutvalget tildelt ansvar for kvalitetssikringen, og komiteen etterlyser tydelig grenseoppgang mellom de to utvalgene.

De mener også at det ikke er tilfredsstillende og en klar svakhet i kvalitetsarbeidet ved HiOA at det ikke er gitt råd og tilbakemeldinger til styret eller institusjonsledelsen om kvaliteten i forskerutdanningene.

Etterlyser analyser og tiltak

Komiteen har merket seg at høgskolen har framdriftsrapporter i stort omfang, både når det gjelder ph.d-kandidater og veiledere.

Men «Komiteen ser ikke hva som kommer ut av dette med tanke på kunnskap om kvaliteten i forskerutdanningen eller av læring i organisasjonen», heter det i rapporten og de understreker at alt innsamlet materiale må gi noen konsekvenser og konklusjoner som igjen må føre til tiltak som kan avhjelpe eventuelle problemer i utdanningen.

På samme måte som i masterutdanningen mener de at dannelsesplattformen og fremragende profesjonskvalifisering er relevant når det gjelder kvaliteten på forskerutdanningen, men at kunnskapen om dette er for lavt og ikke integrert i kvalitetsarbeidet. De mener at det systematiske arbeidet med rapportering, analyse, vurdering og iverksetting av tiltak ikke har tilstrekkelig oppmerksomhet ved høgskolen.

 De etterlyser både en tilpasset struktur i kvalitetssystemet og en tydeligere kultur for kvalitetsarbeid i forskerutdanningen. Rapporteringen til styret må også styrkes, heter det. 

HiOA har brukt for lang tid

Komiteen merker seg at det er fem områder som høgskolen trekker fram som viktige for kvalitetsarbeidet og bevissthet rundt en kvalitetskultur. Det er: Utvikling og etablering av et kvalitetsstyringssystem, etablering av dannelsesplattform og program for fremragende profesjonskvalifisering, studieporteføljestyring, eCampus, og utredning om kvalitet i praksisstudier. 

Komiteen mener også at høgskolen har brukt for lang tid fra fusjonen i 2011 fram til vedtak om nytt kvalitetssystem ble vedtatt i mars 2013, og at den overordnede styringen med kvalitetsarbeidet burde vært bedre organisert på et tidligere tidspunkt. 

De peker også på at tre av disse fem områdene: Utredningsrapporter om praksisstudier, den nye dannelsesplattformen og programmet for fremragende profesjonskvalifisering, er for lite kjent på høgskolen og at de ikke har dokumentert at de øvrige tiltakene er satt igang.

Burde vært der fra oppstarten 

Ved forrige evalueringsrunde med NOKUT i 2005 og 2006 for Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus, fikk begge råd om å øke fokus på tiltak for å styrke kvaliteten. NOKUT kan ikke se noen tydelige tegn på at dette er gjort.  

Komiteens hovedinntrykk av dagens kvalitetsarbeid er at det «ikke følger intensjonene høgskolen selv har», samt at den overordnede styringen er for svak. «Komiteen er særlig kritisk til at høgskolen ikke innførte og tok aktivt i bruk et felles kvalitetssystem for hele institusjonen fra oppstarten av den nye institusjonen». Komiteen mener at dette har svekket det systematiske kvalitetsarbeidet ved skolen. 

«Høgskolen bør samtidig vurdere å tilpasse det nye kvalitessystemet bedre til høgskolens ambisjoner om å bli universitet», heter det. 

Les også:

• Hele rapporten. Kap. 7 (s. 30) er hovedkonklusjonene og kap.8 (side 31) er komiteens råd til videreutvikling. 

Styrebehandles i NOKUT i september

I mai sendte NOKUT over sin foreløpige rapport (uten konklusjoner) til HiOA.

Høgskolen fikk så anledning til å rette opp eventuelle misforståelser og fakta, og de sendte sine merknader og rettinger på det komiteen hadde skrevet og leverte dette 5. juni. 

Rapporten fra den sakkyndige komiteen skal behandles av styret i NOKUT i september, og først da foreligger den endelige konklusjonen. Ifølge NOKUT selv hører til unntakene at styret går for en annen konklusjon enn den den sakkyndige komiteen har avgitt.

Før styrebehandlingen har HiOA frist på seg til 22. august med å komme med offisielle innspill til rapporten. Hvis styret fastholder komiteens innstilling har høgskolen 6 måneder på seg for å rette opp de svakhetene rapporten avdekker.

— Ambisiøst

I sin blogg skriver rektor Kari Toverud Jensen (bildet under) at NOKUT gir HiOA gode tilbakemeldinger på at de har et ambisiøst kvalitetssikringssystem.

— Imidlertid påpeker NOKUT at vi ikke kan dokumentere at systemet er tilfredsstillende fordi systemet ikke har vært lenge nok i bruk og ikke er fullt ut implementert på høgskolen, skriver rektor, og legger til:

— Vi tar NOKUTs tilbakemelding på alvor, og vil jobbe målrettet videre for å gjøre de nødvendige endringene for å få kvalitetssystemet til å bli et velfungerende system som tilfredsstiller våre egne og NOKUTs krav.

— For tidlig

I sin blogg beskriver rektor en situasjon der begge de to tidligere høgskolene, Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus har hatt kvalitetsikringssystemer som har vært godkjent av NOKUT. Først høsten 2013 ble de to systemene erstattet av et nytt.

HiOA har hele tiden ment at NOKUTs besøk kom i tidligste laget.

— På mange måter kom NOKUT for tidlig til å kunne evaluere vårt nye system. Vi er fortsatt en ny høgskole, og det tar tid å implementere et felles kvalitetssystem og  bygge opp en felles kvalitetskultur, skriver rektor.

Hun mener at det også er mye hyggelig lesning i rapporten.

— Kvalitetsarbeidet som gjøres på bachelorutdanningene får gode skussmål av NOKUT. Dette visste vi, og er glade for at også komiteen så dette. Det er viktig for høgskolen at det drives et godt og solid kvalitetsarbeid på bachelorutdanningene våre, som utgjør størstedelen av utdanningene ved høgskolen, skriver Toverud Jensen.

Studieadministrasjonen blogger også

Studiedirektør Marianne Brattland (bildet under) har også blogget om NOKUT-rapporten.