Fra 1. januar skal professor Ragnhild Hennum sitte her som dekan for Det jurdiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Som første kvinne. Foto: Siri Øverland Eriksen
Fra 1. januar skal professor Ragnhild Hennum sitte her som dekan for Det jurdiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Som første kvinne. Foto: Siri Øverland Eriksen

Ragnhild Hennum: Ny dekan gleder seg til åpent landskap

I ny jobb. Etter nyttår flytter Ragnhild Hennum som første kvinne inn i toppstillingen på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Hun skal inn i nytt bygg og jobbe i åpent landskap for første gang.

Publisert   Sist oppdatert

Ragnhild Hennum er et ektefødt barn av jussmiljøet ved Universitetet i Oslo (UiO). Her tok hun sin embedseksamen i 1991, og her avla hun sin doktorgrad i 1999, og her har hun siden hatt sin arbeidsplass, både som professor og i ulike ledelser.

Fakta

Ragnhild Hennum

Ragnhild Hennum er født i 1967. Hun ble cand. jur. i 1991 ved Universitetet i Oslo, og tok graden dr. philos. samme sted i 1999.

Hun var i perioden 1992-2003 tilknyttet Institutt for kriminologi og rettssosiologi i ulike typer stillinger: Forsker, doktorgradsstipendiat, post.doc.-stipendiat og universitetslektor.

Fra 2004 har Hennum vært førsteamanuensis og etterhvert professor ved Institutt for offentlig rett.

Hoveddelen av Hennums vitenskapelige arbeider befinner seg i skjæringspunktet mellom strafferett/straffeprosess og rettssosiologi.

Hun har i tillegg til doktorgraden «Bevis i saker om seksuelle overgrep mot barn», publisert arbeider om straffutmåling, de rettslige sidene ved dødshjelp, seksualisert vold generelt, strafferettslige særreaksjoner og tvangsekteskap.

Fra 2009 var Hennum viserektor for Ole Petter Ottersen, en jobb hun fortsatte med i Ottersens andre rektorperiode fra 2013-2017.

I 2014 overtok hun posisjon som prorektor etter Ruth Eldbjørg Vatvedt Fjeld, som valgte å trekke seg etter uoverenstemmelser med Ottersen.

Fra 1. januar 2020, skal Ragnhild Hennum være dekan på det juridiske fakultet ved UiO. Hun er valgt som første kvinne.

Kilde: uio.no og wikipedia

— Det var på tide at det kom en kvinne på toppen av juss-fakultetet i Oslo?

— Ja, etter 208 år så syns jeg nok det.

Så har jeg tro på at de fleste vil finne seg til rette, om enn etter litt tid.
Ragnhild Hennum
Påtroppende dekan, Det juridiske fakultet, UiO

Svarer Ragnhild Hennum. Hennes motkandidat i jussvalget tidligere i høst var også en kvinne, Trine-Lise Wilhelmsen, så uansett utfall så hadde man brutt en 208 år lang mannsdominert ledelse ved dette fakultetet.

— Men så må man jo huske på at den eneste kvinnen som har vært rektor ved Universitetet i Oslo, så langt, Lucy Smith, jo faktisk kom fra Juridisk fakultet. Vi må nevne det for å rette opp litt av inntrykket, legger Hennum til.

I Ottersens «regjering»

Professor Ragnhild Hennum har hatt flere ulike lederverv, på universitetet, men hun har også hatt og har en rekke posisjoner i utredninger og utvalg.

Fra 2009 var Hennum viserektor for Ole Petter Ottersen, en jobb hun fortsatte med i Ottersens andre rektorperiode fra 2013-2017.

I 2014 overtok hun posisjonen som prorektor etter Ruth Eldbjørg Vatvedt Fjeld, som valgte å trekke seg etter uoverenstemmelser med Ottersen.

Professor Hennums forskningsfelt er ifølge uio.no i skjæringspunktet mellom strafferett/straffeprosess og rettssosiologi.

Hun har i tillegg til doktorgraden Bevis i saker om seksuelle overgrep mot barn, publisert arbeider om straffutmåling, de rettslige sidene ved dødshjelp, seksualisert vold generelt, strafferettslige særreaksjoner og tvangsekteskap. Hun underviser i straffeprosess og strafferett.

Nytt bygg - nye muligheter

Vi møter den påtroppende dekanen utenfor det nye bygget til Det juridiske fakultet i Oslo, i Kristian August gate, noen parallellgater unna Karl Johan. Det er Entra som eier bygget, men UiO leier 8 av 10 etasjer.

I sjette etasje skal Hennum sitte. På en ny grønn stol, med fabelaktig utsikt over Tullinløkka og mot det gamle universitetsmiljøet. Og i åpent landskap.

Innflyttingen er allerede i gang, men fra 6. januar 2020 er det alvor. Da kommer de siste ansatte og alle studentene. Fra 2. januar er Hennum på plass, som ny dekan. Plass, stol og pult har hun fått.

— Dette bygget byr på det beste vi har av utstyr og fasiliteter, sier en dårlig skjult stolt påtroppende dekan.

Hun viser fram tre auditorier, to av dem med plass til 250, det siste med plass til 100, en rekke gruppe- og kollokvierom, mindre forelesningsrom og sittegruppe. Alle er utstyrt med skjermer og der det trengs, avansert teknologi.

— Det er en selvfølge i våre dager at bygg er universelt utformet og det gjelder også her, sier Hennum, og forteller om tilrettelegging med teleslynger og enkle tilganger og sitteplasser for rullestolbrukere.

900 lesesalsplasser - 2300 bokskap

Hennum trekker fram at praktiske forhold for studentene har stått helt sentralt når bygget er utformet og møblert.

— Vi har 900 lesesalsplasser, det er 2300 bokskap, og en rekke sittegrupper og kollokvierom. Alle utstyrt med det «siste skrik» av teknologisk utstyr, forteller Hennum.

Hennum viser på den andre siden fornøyd fram kunstarbeider som preger tak, gulv og vegger.

— Jeg tror man har klart å skape et vakkert arbeidsmiljø som innbyr til samarbeid og trivsel. Jeg er veldig sikker på at både studenter og ansatte kommer til å stortrives her.

— Mange ansatte må inn i åpent landskap, ikke alle er like fornøyd. Hva tenker du om det?

— Slike forandringer vil være tøffere for noen enn andre. Det er mange såkalte stillerom i bygget som kan brukes for å skjerme landskapene mot støy, og det gjøres mye for å tilpasse arbeidshverdagen for den enkelte, sier Hennum, som selv skal inn i åpent landskap for første gang.

— Da jeg skrev doktoravhandling satt vi to på samme kontor. Vi jobbet med nogenlunde det samme, og det føltes den gang veldig inspirerende. Så har jeg tro på at de fleste vil finne seg til rette, om enn etter litt tid, sier den påtroppende dekanen.

— Manglende forståelse for behovet

Den siste tiden har det blitt mye oppmerksomhet rundt juridisk forskning. Hennum har sammen med sine kolleger ved Universitetet i Bergen og Universitet i Oslo skrevet innlegg Khrono i sakens anledning.

Forelesninger som er tilgjengelig for alle. Foto: Siri Øverland Eriksen
Forelesninger som er tilgjengelig for alle. Foto: Siri Øverland Eriksen

«De tre fakultetene opplever en manglende satsing på rettsvitenskapelig forskning. Det er mulig at vi misforstår hverandre noe, men det virker også som om det er en grunnleggende misforståelse av hva rettsvitenskapelig forskning er», skriver de tre dekanene i et innlegg.

Hennum utdyper til Khrono:

— Vi opplever at det mangler en forståelse for rettsvitenskapelig forskning i en snever forstand. Altså forskning som omhandler tolkning av lover og regler der vi bruker rettsvitenskapelig metode, sier hun og fortsetter:

— La oss ta NAV-skandalen. Det var jo altså rett og slett slik at det juridiske miljøet ved Universitetet i Oslo i 2017 ønsket å forske på lover og regler rundt eksport av trygdeytelser. Dette ble spilt inn til Forskningsrådet. Vi må selvsagt ta vårt ansvar for at vi utdanner kompetente studenter og har forskningsmiljøer som er kompetente og oppdaterte, men mye av forskningen baserer seg jo også på ekstern finansiering. Det er her en samtale og dialog med både Forskningsrådet og Justisdepartementet kommer inn i bildet, sier Hennum.

Eksamenspress og karakterpress

Det juridiske fakultet ved UiO har nettopp blitt tildelt status og penger til et Senter for fremragende utdanning (SFU) med tittelen: CELL - Centre on Experiential Legal Learning. Her handler det om å arbeide med og utvikle nye undervisningsformer ved Det juridiske fakultet. Målet er bedre læring for studentene og studenter som er bedre forberedt på arbeidslivet.

Nytt bygg og ny dekan. Professor Ragnhild Hennum. Foto: Siri Øverland Eriksen
Nytt bygg og ny dekan. Professor Ragnhild Hennum. Foto: Siri Øverland Eriksen

— Noe av det som er trukket fram som en stor utfordring er eksamens- og karakterpress for juss-studenter. Hva vil dekan Hennum gjøre med dette?

— For det første må jeg si at vi tar rapportene om eksamenspress og -stress for våre studenter svært alvorlig. Og her er vi jo allerede i gang med flere tiltak. Så blir det svært spennende å se hva vi kan få fram gjennom CELL, understreker Hennum, som var svært glad da det ble offentliggjort 11. desember at juss-miljøet fikk denne SFU-en.

På vei inn og opp i det nye jussbygget i Oslo. Foto: Siri Øverland Eriksen
På vei inn og opp i det nye jussbygget i Oslo. Foto: Siri Øverland Eriksen

Hun forteller at mange av tiltakene man nå ønsker å jobbe med er tenkt prøvd ut gjennom nettopp den nye SFU-en.

— Vi ser jo at karakterpresset fremmer en sterk grad av konkurranse blant våre studenter. Og det er jo ikke alltid slik at et sterkt konkurransemiljø fremmer ønske og evne til samarbeid. Og øvelse i og evne til samarbeid er samtidig svært viktig å ha med seg for våre kandidater når de skal ut i arbeidslivet, understreker Hennum.

Hun forklarer at for å redusere karakterpress og ha mer oppmerksmhet på læring har man nå innført bestått/ikke bestått på en viktig eksamen for ferske studenter. Og man ser også på om man kan la andre målepunkter telle med når karakteren skal settes.

— Bør muntlige framføringer underveis i studiet kunne telle med, nevner Hennum som et eksempel til tiltak man kan vurdere, og fortsetter:

— Men vi vet jo ikke om det er disse tiltakene som vil bedre læring og dempe stress for våre studenter. Derfor er det så fantastisk at vi har SFU-en på plass, den vil gi oss mulighet til blant annet å se på effektene av ulike tiltak, sier Hennum.

— Vi må fortsette å snakke høyt om trakassering

Ragnhild Hennum har selv forsket på strafferettslige problemstillinger rundt seksualisert vold. I 2006 ble hun oppnevnt til å sitte i det som ble kalt voldtekstutvalget. I 2015 ble hun leder for det regjeringsoppnevnte Voldsoffererstatningsutvalget (Hennum-utvalget) som avga NOU 2016: 9 Rettferdig og forutsigbar – voldsskadeerstatning.

Og i 2018 ble hun utnevnt av regjeringen til leder for partnerdrapsutvalget.

I tillegg til dette ledet hun utvalget som ble nedsatt i 2017 på UiO rundt arbeidet med trakassering, og Hennum satt også i universitets- og høgskolerådets (UHR) eget utvalg som jobbet med disse problemstillingene.

I 2017 ble det kjent at kvinner nettopp på det juridiske fakultetet selv rapporterte om at de hadde sluttet på grunn av trakassering.

— Det er svært viktig at vi fortsetter å snakke om trakassering generelt og seksuell trakassering spesielt, også etter at medieoppstyret rundt #metoo har stilnet, sier Hennum.

Et tilfelle er ett for mye

Hennum trekker fram at i den store nasjonale undersøkelsen om trakassering og mobbing som ble gjennomført på universiteter og høgskoler våren 2018, kom det fram at 18 personer totalt hadde meldt fra om svært alvorlige hendelser i sitt arbeidsforhold, og at seks av dem er ansatte på UiO.

— Det kan kanskje synes som et lite tall, men når det gjelder den type hendelser det her er snakk om så er en hendelse en for mye, understreker Hennum.

Hun legger til at man ser av tallene at UiO, når det gjelder seksuell trakassering, ligger rundt landsgjennomsnittet i akademia.

— Her ligger ikke sektoren høyt sammenliknet med andre sektorer. Men når det gjelder annen trakassering fra kolleger, så er dette tallet høyt for hele sektoren, også for UiO. Det er derfor viktig at alle i vår sektor har arbeidsmiljø på agendaen, sier Hennum og avslutter:

— Vi må fortsette å snakke om hvordan vi skal respektere og behandle hverandre, samtidig som vi vi selvsagt skal ha faglig uenighet. Vi skal fremme debatt og uenighet, men denne undersøkelsen viser at vi åpenbart må utvikle debattkulturen vår slik at vi kan ha stort rom for faglig uenighet samtidig som vi behandler hverandre med respekt, og det vil jeg vektlegge som dekan.