— Selv om 18 personer kan virke som en liten andel av de ansatte i sektoren, er det fortsatt 18 ekte personer som har opplevd noe forferdelig, sier Hennum til Khrono. Foto: Siri Øverland Eriksen
— Selv om 18 personer kan virke som en liten andel av de ansatte i sektoren, er det fortsatt 18 ekte personer som har opplevd noe forferdelig, sier Hennum til Khrono. Foto: Siri Øverland Eriksen

Ragnhild Hennum: — Det sier noe om sektoren at stipendiater er mest utsatt for trakassering og overgrep

Seksuell trakassering. Juss-professor Ragnhild Hennum er ikke overrasket over at trakassering og seksuelle overgrep også skjer på universitetene og høgskolene.

Publisert   Sist oppdatert

Torsdag 22. august ble resultatene av den nasjonale kartleggingen av mobbing og seksuell trakassering på 26 universiteter og høgskoler lagt fram.

Fakta

Disse har vært med på den nasjonale kartleggingen av seksuell trakassering

Her er de høgskoler og universiteter som har deltatt i den nasjonale kartleggingen. Det er lenke til de lokale rapportene der de finnes.

Undersøkelsen ble sendt ut til 42.778 ansatte ved 26 deltagende utdanningsinstitusjoner som totalt ble besvart av 17.984 respondenter, en svarprosent på 42 prosent. Undersøkelsen ble gjennomført mellom 20. mai og 11. juni 2019, og omfatter kun ansatte, ikke studenter.

Kilde: Ipsos/UiA

I rapporten kommer det blant annet fram at 18 personer rapporterer om seksuelle overgrep i forbindelse arbeidsforholdet i løpet av de siste 12 månedene, og 13 prosent av respondentene oppgir å ha blitt mobbet eller trakassert i sitt nåværende arbeidsforhold i løpet av de siste 12 månedene.

Ragnhild Hennum, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo (UiO), og tidligere prorektor ved samme universitet, sier til Khrono at man finner seksuelle overgrep over alt. Det er ingen spesielle utdanningslag eller samfunnslag som skiller seg positivt ut.

Denne typen oppførsel har ikke forsvunnet, og vi hadde ikke noen grunn til å tro at det ville forsvinne på universitetene og høgskolene heller. Men det er selvsagt uakseptabelt.
Ragnhild Hennum
Professor, UiO

— Man kan si at det er skuffende at høyt utdannede folk med mye kunnskap likevel oppfører seg på denne måten, men ettersom vi vet at seksuelle overgrep foregår over alt i samfunnet, er det kanskje heller ikke så overraskende at det også foregår hos oss på universitetene og høgskolene, selv om det jo er helt uakseptabelt, sier Hennum til Khrono.

At stipendiater er mest utsatt sier noe om sektoren

Hennum var medlem av Universitets- og høgskolerådets arbeidsgruppe mot mobbing og trakassering i universitets- og høgskolesektoren (UHRMOT) som ble ledet av ledet av tidligere Agder-rektor Frank Reichert. Det var denne gruppen som foreslo at man skulle lage en slik kartlegging.

Hun satt også i Voldtektsutvalget, som leverte sin rapport i 2008 og er med i UiO sin gruppe mot trakassering.

— Er det alvorlig med 18 tilfeller av voldtekt i sektoren?

— Ja. Selv om 18 personer kan virke som en liten andel av de ansatte i sektoren, er det fortsatt 18 ekte personer som har opplevd noe forferdelig. Sektoren har nulltoleranse for seksuell trakassering og overgrep. Sett i lys av det, er det alvorlig at 18 personer rapporterer at de har vært utsatt for overgrep, sier Hennum til Khrono.

— Sier disse tallene noe spesielt om universitets- og høgskolesektoren?

— Det sier noe om sektoren at stipendiater er mest utsatt for trakassering og overgrep. At stipendiater i et veiledningsforhold er særlig sårbare har man vært kjent med, og arbeidet med over lang tid. Tallene som ble presentert i dag, bekrefter at vi åpenbart fortsatt har en jobb å gjøre, sier Hennum.

Viktig å snakke om

Hennum uttrykker bekymring over at dette er 18 tilfeller som sektoren ikke har blitt varslet om.

— Det har vært mye informasjon om hvor man kan si ifra, men vi må også få et system som fungerer sånn at folk tør å si ifra, sier hun.

— Stipendiater er som du sa overrepresentert i flere av kategoriene. Er det noe annet forebyggende man kan gjøre?

— Det gjøres en god del arbeid. Forhåpentligvis vil vi se effekter av det over tid. På UiO har vi for eksempel hatt alle ledere inn på kurs for å bevisstgjøre dem om dette, og vi har utarbeidet nye retningslinjer og kjøreregler mot trakassering for å øke bevissthetsnivået i organisasjonen. Jeg tror også at det at vi snakker mye om dette er veldig effektivt. Både for å bevisstgjøre ansatte om hva som er akseptabelt og ikke, og for å tydeliggjøre at folk kan si ifra og at de vil bli hørt, sier hun.

— Disse hendelsene har verken blitt politianmeldt eller blitt meldt inn i systemet. Hva tenker du om det?

— Det er vanskelig å vite årsaken til det, men det er en kjent sak at det er store mørketall ved seksuelle overgrep i samfunnet og at en lav andel av de som blir utsatt for seksuelle overgrep politianmelder det. Men det er illevarslende at de ikke melder fra til arbeidsplassen, sier Hennum, og fortsetter:

— På UiO for eksempel vil vi veldig gjerne at det blir sagt ifra. Vi må snakke om dette så mye at terskelen for å si fra går ned, sier hun.

— Aldri trodd seksuelle overgrep skulle forsvinne på grunn av metoo

— Men hva skal de som har opplevd dette forvente at da skjer?

— Ideelt sett blir det da satt i gang en undersøkelse av forholdet internt. Så kan det føre til konsekvenser for den som har begått trakasseringen, hvis man finner ut at dette stemmer, sier Hennum.

Hun frykter at man kanskje ikke har formidlet godt nok at det er helt udramatisk å bytte veileder.

— Det går helt fint å bytte veileder og den som sier ifra vil ikke få negative reaksjoner. Dette må vi formidle om og om igjen veldig tydelig, sier hun.

— Denne undersøkelsen er gjennomført etter metoo. Skulle det ikke sett bedre ut da?

— Metoo har vært viktig for samfunnet, og også for universitetene og høgskolene, men jeg har nok aldri trodd at seksuelle overgrep skulle forsvinne på grunn av metoo. Resultatene fra denne undersøkelsen dokumenterer det, og det samme gjør anmeldelsestallene av seksuelle overgrep generelt i samfunnet. Denne typen oppførsel har ikke forsvunnet, og vi hadde ikke noen grunn til å tro at det ville forsvinne på universitetene og høgskolene heller. Men det er selvsagt uakseptabelt, sier Hennum.

UHR-leder Dag Rune Olsen på pressekonferansen. Foto: Siri Øverland Eriksen
UHR-leder Dag Rune Olsen på pressekonferansen. Foto: Siri Øverland Eriksen

Curt Rice: — Vi trenger mer forskning på temaet

Rektor på OsloMet – storbyuniversitetet og leder av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif), Curt Rice, synes det er ille at over 10 prosent av de ansatte i universitets- og høgskolesektoren har opplevd mobbing eller trakassering i løpet av et år.

Hvis ikke vi får mer forskning på temaet, vil ikke denne undersøkelsens potensiale bli realisert.
Curt Rice
Leder i Kif-komiteen

— Vi har fortsatt en jobb å gjøre, men vi trenger også mer forskning på temaet. Og for å gjøre det trenger vi mer penger til forskning. Det er ikke Kif-komiteen som skal gjøre det, men forskere. Men Kunnskapsdepartementet er nødt til å sette av penger til dette - enten selv, eller ved å instruere Forskningsrådet til å sette av penger. Hvis ikke vi får mer forskning på temaet, vil ikke denne undersøkelsens potensiale bli realisert, sier Rice til Khrono.

Høgestøl: — Må gjøre noe med ukulturen

Sofie Høgestøl, førsteamanuensis på Det juridiske fakultet på UiO og medlem av Akademiet for yngre forskere, skrev torsdag på sin Facebook-profil at hun blir nedslått av tallene.

— Men blir jeg overrasket? Nei, skriver hun, og fortsetter:

«Jeg har selv opplevd å bli skjelt ut på jobb i løpet av stipendiatperioden, på en måte som er vanskelig for meg ikke å klassifisere som mobbing - og var da utrolig frustrert over at dette ikke ble kartlagt på de arbeidsmiljøundersøkelsene som jeg fikk tilsendt for noen år siden. For jeg turte ikke å si i fra ordentlig.

Derfor er jeg veldig glad for at sektoren endelig har turt å kartlegge mobbing og seksuell trakassering og tallene taler for seg selv. Jeg elsker å jobbe som forsker og er utrolig takknemlig for at jeg får jobbet ved et universitet. Men denne ukulturen som er kartlagt her, den må vi gjøre noe med nå.»

Styreleder på OsloMet og professor på Universitetet i Oslo, Trine Syvertsen.
Styreleder på OsloMet og professor på Universitetet i Oslo, Trine Syvertsen.

Syvertsen: — Sammensatte utfordringer

Trine Syvertsen er medieprofessor ved Universitetet i Oslo. Hun er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet i sin andre periode som styreleder for OsloMet og har i en årrekke hatt ulike lederposisjoner og verv i akademia.

Senhøstes i 2017, noen måneder etter at #metoo-kampanjen startet, snakket hun høyt om temaet seksuell trakassering i Khrono. Og hun brakte også på banen egne opplevelser.

Les også: Syvertsen: Med alkoholen kommer tafsingen i akademia

Syvertsen poengterer at tallene fra rapporten ikke sjokkerer henne, men at det selvsagt er helt uakseptabelt at så mange blir utsatt for slike opplevelser.

— Når det er sagt er det, etter et første blikk på den nasjonale rapporten, er det også noen litt andre poenger som slår meg. Vi ser av rapporten at problemene med trakassering og mobbing er sammensatt. Det er mange ulike grupper og i ulike aldre som rapporterer om dårlige opplevelser, starter Syvertsen.

Jeg tror det kan være smart å bruke et mer direkte språk og snakke om hva som er greit og ikke greit.
Trine Syvertsen
Professor UiO, styreleder OsloMet

I tillegg:

— Vi ser også at også menn rapporterer at de blir seksuelt trakassert og vi ser at det blir rapportert at kvinner står bak seksuell trakassering.

— Hva bunner usikkerhet rundt hendelse i?

I tillegg mener Syvertsen det er viktig å se på den gruppen som sier at de er usikre på om det de har opplevd er overgrep eller ikke, og man bør finne mer ut av hva denne usikkerheten bunner i.

— Jeg tror kanskje vi må se litt på hvilke ord og benevnelser man bruker i denne sammenheng, og kanskje bli ganske konkrete når vi omtaler hendelser. Det kan være vanskelig å plassere seg selv i en kategori som utsatt for seksuelt overgrep eller voldtekt, sier Syvertsen.

Hun trekker fram at ett eksempel er en relasjon som har startet med frivillig flørt eller sex, og som deretter utvikler seg til uønsket seksuell oppmerksomhet.

— Dersom relasjonen er til en overordnet eller en med sterkere posisjon i fagmiljøet kan den være vanskelig å komme ut av, og det kan også være vanskelig å definere den som trakassering, selv om definisjonen passer. Det kan være flere slike gråsoner. Jeg tror det kan være smart å bruke et mer direkte språk og snakke om hva som er greit og ikke greit. Gjennom å bringe problemstillingene til overflaten har vi kanskje større muligheter til å tydeliggjøre grenser og få til kulturendringer der det er nødvendig, sier Syvertsen.

NMBU-rektor: — Situasjonen er fullstendig uakseptabel

To ansatte ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) svarer i undersøkelsen at de har vært utsatt for voldtekt det siste året. 16 respondenter ved NMBU svarer at de har vært utsatt for seksuell trakassering.

Rektor Sjur Baardsen reagerer sterkt på funnene.

— Jeg vil først og fremst beklage på vegne av NMBU til alle det gjelder at de har blitt utsatt for dette. Situasjonen er fullstendig uakseptabel, både for NMBU og for sektorens del, og den gjør meg både trist og frustrert. NMBU tar rapporten svært alvorlig og vil arbeide systematisk på kort og lang sikt for å sikre et godt arbeidsmiljø for alle våre ansatte og studenter, sier Baardsen i en pressemelding.

Baardsen sier at når så mange føler seg trakassert, vitner det om at ledelsen må være enda tydeligere på hvilken standard de skal ha for kommunikasjon og omgangsformer på deres arbeidsplass.

— NMBU er en god og trygg arbeidsplass i det store og hele. Men både vår organisasjon og akademia for øvrig er preget av sterke hierarkier og formelle og uformelle maktstrukturer. Denne undersøkelsen er en tydelig påminnelse om hvilke negative utslag disse strukturene kan få. Det å skape et godt arbeidsmiljø er ikke bare noe vi lager prosesser på og skriver dokumenter om. Det er også verdivalg vi gjør som enkeltindivider hver eneste dag, sier Baardsen.

Rektor Petter Aasen ved Universitetet i Sørøst-Norge. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Rektor Petter Aasen ved Universitetet i Sørøst-Norge. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Petter Aasen, USN: — Nulltoleranse

— Funnene er alvorlige, aller mest for de som er rammet. USN har nulltoleranse for mobbing og trakassering, og det smerter meg å vite at våre ansatte opplever å bli utsatt for dette i en slik grad, sier rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Petter Aasen, til usn.no.

Kartleggingen krever et fortsatt søkelys på holdninger, kultur og etikk ved USN:

— Vi vil bruke tid på å gå i dybden på dette tallmaterialet, men det er ingen tvil om at dette utfordrer oss til å fortsatt være kontinuerlig oppmerksomme på temaet, og det fordrer at vi må sette i verk nye tiltak for å sikre at alle skal ha et godt og trygt arbeidsmiljø. Kartleggingen gir oss konkrete tall og et bedre grunnlag for videre utvikling og tiltak, sier Aasen.Rapporten vil bli lagt fram for USN-styret, for de tillitsvalgte og for arbeidsmiljøutvalget lokalt og sentralt. Den vil også bli behandlet i aktuelle råd og utvalg samt i ledergrupper.

Rektor vil også oppfordre alle ledere på USN til å lese rapporten, og til å snakke med sine medarbeidere om mobbing og trakassering.