Ocean space centre

Prosjekt til ni milliarder er ikke så nyttig for utdanning som man tror, mener professor

Ocean Space Centre i Trondheim ser ut til å koste flere milliarder enn antatt. Og nå stilles det spørsmål ved det som kunne redde samfunnsnytten i prosjektet; hva bygget har å si for utdanningen ved NTNU.

Slik er er Ocean Space Centre tegnet inn på Tyholt i Trondheim.
Slik er er Ocean Space Centre tegnet inn på Tyholt i Trondheim.
Publisert Oppdatert

«NTNU har svært liten nytte av store hydrodynamiske laboratorier til utdanning på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. Jeg synes det er riktig å påpeke dette når samfunnsnytten av Ocean Space Center skal diskuteres».

Det skriver professor ved Institutt for marin teknikk på NTNU, Pål Lader, i et debattinnlegg i Universitetsavisa.

Dermed rokker han ved en av de viktigste forutsetningene for at gigantprosjektet til NTNU og Sintef skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Dette er saken: Vil koste mer enn planlagt

På Tyholt midt i Trondheim skal NTNU-bygget Ocean Space Centre etter planen reises de kommende årene. En rekke ulike laboratorier, blant annet med store havbasseng, inngår i prosjektet som omtales som verdens mest avanserte anlegg for forskning og undervisning på hav.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

I 2018 beregnet konsulenter at prosjektet ville gå med 1,5 milliarder kroner i underskudd. De konkluderte imidlertid med at prosjektet vil kunne være samfunnsøkonomisk lønnsamt at hvis man tok høyde for faktorer som ikke kunne beregnes med tall.

«Økt kvalitet på utdanningen ved IMT», Institutt for marin teknikk, er en av de viktigste slike faktorene.

Nå har konsulentene igjen regnet på prosjektet. Og nå mener de Ocean Space Centre bør ha en kostnadsramme på over ni milliarder kroner. Prosjektets underskudd har doblet seg fra én og en halv til tre milliarder kroner fra 2018 til 1. juni 2021, ifølge den nye rapporten som Adresseavisen omtalte først.

Det gjør det mindre sannsynlig at prosjektet til syvende og sist samfunnsøkonomisk nyttig.

Og i tillegg stiller altså NTNU-professor Pål Lader spørsmål ved nytten de store laboratoriene i Ocean Space Centre vil ha for utdanningene.

(Teksten fortsetter nedenfor)

Se Statsbyggs 3D-modell av Ocean Space Centre

Studenter bruker ikke store basseng

Professor Pål Lader understreker at det er bra å investere i forskning til havnæringene og at Ocean Space Centre er et viktig nasjonalt prosjekt. Også andre Khrono har snakket med fremhever viktigheten av en nasjonal satsing.

Men brukes pengene feil, kan pengene, omdømme og «samfunnets goodwill» være tapt, skriver Lader, som utover innlegget i Universitetsavisa ikke vil utdype ytterligere.

Derfor maner han til nøkternhet når man vurderer samfunnsnytten av prosjektet.

Lader skriver at Institutt for marinteknikk må ha og bruker såkalte hydrodynamiske laboratorier, laboratorier med basseng der man kan simulere vind, bølger, strømninger og andre forhold som er av betydning for skips- og offshore-industri. Men han mener instituttet allerede har flere gode laboratorier av mindre størrelse som fungerer godt i undervisningen, og at de store laboratoriene som er tegnet inn i Ocean Space Centre ikke vil være av samme nytte.

«Årsaken til dette er at store laboratorier er ressursmessig svært krevende å bruke. De er rigide og lite fleksible, og gjennomføringen av forsøkene må utelukkende gjøres av teknisk personale. Studentarbeider (mastergrad, laboratoriearbeid i fag etc.) gjøres mer effektivt i mindre laboratorier der studentene kan være aktive deltagere i forsøkene», skriver Lader.

Han peker på at store laboratorier også er dyrere i bruk.

«Store laboratorier kan i noen grad brukes i PhD arbeider, men også her er erfaringene at mindre laboratorier blir betydelig mer brukt», skriver han.

Mente prosjektet var utdatert

I forrige uke sa Kaare Gisvold, som er tidligere direktør og styreleiar i Marintek som nå er en del av Sintef og Odd Faltinsen, professor emeritus i marin teknologi, at det ikke er behov for det store havforskningssenteret.

— Markedet for skip er sterkt avgrensa, sa Faltinsen til NRK, og viste til et basseng til fire milliarder som skal kunne brukes til å teste skip.

Powered by Labrador CMS