Master i forretningsjuss
Prorektor ved BI: — Kan ikke tillate oss å utdanne lavkvalitets-jurister
Forrige uke la regjeringen frem forslag om at monopolbestemmelsene psykologi, teologi og rettsvitenskap tas bort. Flere institusjoner, deriblant Handelshøyskolen BI, har allerede lansert planer om nye utdanninger.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Vi er selvsagt kjempehappy. Dette skulle selvsagt skjedd før, men nå ser vi virkelig fremover, sier prorektor for innovasjon og outreach og professor ved Institutt for strategi og entreprenørskap ved Handelshøyskolen BI, Amir Sasson, til Khrono.
Da regjeringen la frem stortingsmeldingen «Styring av statlige universiteter og høyskoler» forrige fredag, var flere av institusjonene raskt ute med å kunngjøre planer om selvstendige mastergrader.
For Handelshøyskolen BIs del betyr en oppmykning av gradsforskriften at de omsider vil få muligheten til å realisere planene om et masterstudium, spesifikt rettet mot forretningsjussen.
Annonse
BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
Oppstart høsten 2022
Khrono omtalte BIs ønsker om dette allerede i oktober i fjor. Den gangen uttrykte leder for Institutt for rettsvitenskap og styring ved BI, Morten Kinander, et sterkt ønske om at Kunnskapsdepartementet burde endre gradsforskriften, slik at BI og andre vil få muligheten til å tilby masterutdanninger i for eksempel juss.
Nå blir ser ønsket altså ut til å bli oppfylt, og dermed gjenstår det «bare» at BIs interne kvalitetssystem og Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) godkjenner kvaliteten på utdanningen, noe som i og for seg er en relativt omfattende prosess, men som BI har sterk tro på at vil lykkes.
Går alt etter planen vil kvalifiserte studenter kunne starte på master i forretningsjuss ved Handelshøyskolen BI høsten 2022.
Går for juss og psykologi i Stavanger
Også ved Universitetet i Stavanger (UiS) feires det. Universitetet ønsker å tilby to nye profesjonsutdanninger i psykologi og juss. Teologi ønsket UiS ikke.
— Et svært gledelig forslag fra regjeringen for våre ambisjoner om å få en masterutdanning i rettsvitenskap i nær framtid, og med muligheter på sikt også for et profesjonsstudium i psykologi, sier UiS-rektor Klaus Mohn til Stavanger Aftenblad.
Mohn viser til at UiS allerede tilbyr bachelorstudier i psykologi og juss og har fagmiljøer som kan bygges videre på.
— Vi har imidlertid ingen tilsvarende fagmiljø som lett kan bygges opp til profesjonsutdanning i teologi, sier rektor Mohn til Aftenbladet.
Drøfter karakterkrav
Ved de etablerte og integrerte femårige masterprogrammene ved Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB) og UiT Norges arktiske universitet (UiT) kan man fullføre utdanningen så sant man ikke stryker underveis.
Det betyr med andre ord at dersom man først kommer inn på studiet etter videregående, har man sjansen til å fullføre dette uten spesifikke progresjonskrav underveis.
For institusjonene som tilbyr to-årige masterprogram til studenter som har fullført bachelor i juss andre steder, eksisterer det likevel krav, for eksempel ved UiB der kravet er karakteren C.
Nøyaktig hva som blir opptakskravene til BIs master, er ikke ferdig spikret, men prorektor Amir Sasson letter likevel litt på sløret overfor Khrono.
— For å komme inn på vårt masterprogram må man oppfylle flere opptakskrav, og et av disse vil være at man har en viss gjennomsnittskarakter fra bacheloren. Om denne karakteren skal være B, B minus, B pluss eller A minus, vet vi ikke ennå. Dette er noe som vil bli drøftet og diskutert i tiden som kommer, forteller Sasson.
Han tror at ved å kreve en relativt høy gjennomsnittskarakter for opptak, sikrer BI seg at kvaliteten på studentene som fullfører en mastergrad ved BI er «minst like høy» som ved andre institusjoner som uteksaminerer jurister.
— Det å utdanne dyktige jurister er et samfunnsoppdrag som er veldig viktig. Vi kan ikke tillate oss å utdanne lavkvalitets jurister, sier Sasson, som sterkt understreker at han ikke mener at andre gjør nettopp det.
— Nei, det er et veldig høyt karakterkrav for å komme inn på jussutdanningene ved både UiO, UiB og UiT. BIs klare mål er at de som utdannes hos oss skal være minst like dyktige som de som utdannes ved universitetene, påpeker prorektoren.
Nord og UiA
I dag er det kun Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet som tilbyr mastergrader i rettsvitenskap.
I tillegg til Handelshøyskolen BI har også Universitetet i Agder (UiA) og Nord universitet snust på mulighetene for å kunne tilby rettsvitenskap.
— Rettsvitenskap er ikke et dyrt studium. Vi tilbyr allerede en bachelorgrad i juss, og har derfor et fagmiljø på det, uttalte UiA-rektor Sunniva Whittaker til Khrono i forbindelse med styringsmeldingen forrige uke.
— Det har ikke vært noe formelt vedtak i ledelsen om dette, men vi ser det som et positivt initiativ fra faglig hold, og det er noe vi vil diskutere, har prorektor for utdanning, Levi Gårseth-Nesbakk, tidligere sagt til Khrono.
Oppdatering 23.3 kl. 20.56: Lagt inn avsnitt om Universitetet i Stavanger.
