Professor Krokan utfordrer: Slipp alle til på masteremner

(Saken er oppdatert.)

Arne Krokan har på mange måter vært Mr. Digital i utdannings-Norge. Da man i Norge begynte å interesse seg for det som er blitt kalt MOOC - Massive Open Online Course - sto NTNU-professor Arne Krokan i fremste rekke, og han var den første som fikk slike kurs på lufta i Norge i 2013.

Han satt også i utvalget som skulle fortelle veien fram for suksess for MOOC i Norge. Siden har han selv utviklet en rekke digitale studietilbud.

Koronakrisen har satt digitalisering av utdanning på dagsorden som aldri før.

— Vi kutter omstillingstiden innen utdanning med ti år, sa han i slutten av mars til Khrono.

Nå vil han utfordre Henrik Asheim til å åpne opp mer.

Får ikke ta eksamen uten korrekt bakgrunn

I et innlegg i Khrono nylig skriver Krokan at mange bedrifter og organisasjoner ønsker at deres ansatte skal kunne få ta etter- og videreutdanning, og de ser det som en motivasjonsfaktor at det både er eksamen og studiepoeng som avslutning på disse tilbudene.

Les også: Er det på tide å endre tilgang til høyere utdanning?

Men de som ikke har den rette bakgrunn og sin bachelor i orden får ikke tatt eksamen på masterkurs de ellers kan følge og takle.

— Derfor oppfordrer jeg kunnskapsministeren til å gå gjennom regelverket og se om det mulig å endre det slik at alle som ønsker det kan få tilgang til kurs og emner også på masternivå i de tilfellene dette er hensiktsmessig og det finnes ledige plasser, skriver Krokan og legger til:

— Dette betyr selvsagt ikke at de kan oppnå en mastergrad uten å ha tatt mer grunnleggende studier tidligere, men at de kan få tilgang til enkeltemner slik at de kan få samme muligheter til videreutvikling som dem som har et formelt grunnlag for dette.

God nok for Harvard, men ikke NTNU

Krokan trekker fram at det pussige er at du kan ta eksamen på Harvard uten å ha videregående, men ikke på NTNU eller Universitetet i Oslo.

— Jeg tenker at vi må jobbe på andre måter dersom vi skal bidra til gode endringsprosesser i Norge. Da må vi jobbe tett på de partene som trenger etter- og videreutdanning for å sikre at innholdet vi lager faktisk treffer de opplevde behovene og for å sikre at vi når frem til dem som faktisk trenger kunnskapen, skriver Krokan i en epost til Khrono.

Han trekker fram at statsministeren har sagt at man trenger mer fleksible og skalerbare utdanningstilbud som grunnlag for omstilling av samfunnet.

Mange i industrien har fagskole, men kunne ha god nytte av emner både på bachelor- og masternivå.

— Det er utrolig mange som faktisk har realkompetanse, for eksempel gode programmeringsferdigheter uten at de har gått på noe universitet. Så utfordringen gjelder hele veien i studieløpet, fra emner på bachelor- til masternivå, understreker Krokan.

Han legger til at denne begrensningen knyttet til å kunne ta eksamen og fungere som en ekte student ga jo mening den gang tilgang til kunnskap var et avgrenset gode og hver student som satt i auditoriet opptok plassen til en mulig annen student.

— Da gjaldt det å sikre at de som satt der hadde best mulige forutsetninger for å kunne fullføre. Men nå er jo ikke tilgang til kunnskap et knapphetsgode lenger fordi de digitale kursene vi lager er skalerbare, påpeker han.

— Gi dem mulighet til å at eksamen

Som eksempel trekker Krokan fram det finske gratis og åpne kurset i kunstig intelligens med flere hundre tusen påmeldte. Dette kan gi studiepoeng i Finland. NTNU oversetter det hele til norsk, men det er uvisst om det kan gi studiepoeng.

Så her er utfordringen mener Krokan:

— La dem som er motivert og vil utføre det arbeidet det krever også få ta eksamen og la dem få dokumentasjon på at de har greid det, uansett bakgrunnskompetanse. Det er ikke bare hva de har gjort tidligere vi har mest bruk i arbeidslivet, men vel så mye hva de er i stand til å gjøre i fremtiden, og der kan vi pushe grenser dersom vi ønsker det, understreker Krokan.

Asheim: Institusjonene kan søke fritak

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim skriver i en epost til Khrono at engasjementet for etter- og videreutdanning er noe han deler med Krokan.

— De nasjonale bestemmelsene om opptak til master er veldig generelle. De mer detaljerte opptakskravene bestemmes lokalt på hver institusjon. Universitetene og høyskolene har anledning til å gi fritak på bakgrunn av realkompetansevurdering og annen utdanning, påpeker Asheim.

Han legger til:

— For at flere skal få muligheten til å lære hele livet har regjeringen akkurat lagt frem en egen stortingsmelding om dette. Det hinderet jeg har blitt møtt med flest ganger er egenbetalingsforskriften. Derfor har vi varslet at vi vil gjennomgå og tydeliggjøre dette regelverket, men selvfølgelig la gratisprinsippet ligge fast for de ordinære utdanningene.

Norsk pioner innen MOOC

Arne Krokan har vært den norske pioneren på det som er kalt Massiv open online courses (MOOC).

Selv uttaler han at ikke skal påstå at han har fullført så mange kurs, men han har være inne og sett på hvordan de er organisert og bygd opp, hvilke pedagogiske grep som brukes.

Khrono ba ham i slutten av mars å anbefale kurs.

— Et av de kursene mange kanskje vil ha glede av nå er CS50's Introduction to Computer Science, som finnes på edX. Det er en innføring i datavitenskap på Harvard, etter sigende det mest populære de har, sa Krokan.

Status for kurset var ifølge edX over 1,6 millioner registrerte onsdag formiddag.

Krokan vet hva han snakker om. Han er en norsk pioner innen MOOC, han skrev om det i boka «Smart læring» i 2012, sjøsatte Norges første MOOC ved NTNU året etter og satt i det regjeringsnedsatte MOOC-utvalget som serverte sin innstilling i 2014.

Tilbake i 2013 sa professoren til Khrono at «utviklingen kommer til å revolusjonere høyere utdanning».

Utspill i 2016: Forby forelesninger

Arne Krokan mener nye digitale løsninger åpner for så mange nye og mer effektive undervisningsformer, at man burde slutte helt med forelesninger:

— Man burde gå så langt som til å forby forelesninger. Det er en gjennomgående dårlig læringsform. Den er passiv, og de som bli utsatt for den har ingen mulighet til å påvirke innholdet. Det skulle være lov å forelese, men da må det søkes om dispensasjon, mener Krokan.

Les også: Foreslår å forby forelesninger

Endringslogg:

4.mai 2020, kl. 10.45: Oppdatert med kommentar fra statsråd Henrik Asheim.