Spår universitetsdød ved nettbasert undervisning

Nettbasert undervisning kan gi massedød blant universiteter. I dag sjøsetter professor Arne Krokan NTNUs første MOOC. I USA vil annethvert høyre lærested forsvinne innen få tiår, spår anerkjent tidsskrift. Teknapresidenten: - Tavleundervisning på vei ut.

Publisert   Sist oppdatert

Professor Arne Krokan ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU i Trondheim er blitt profet i eget land. I dag klipper rektor Gunnar Bovim snora for prosjektet Krokan har pushet for alt det har vært verdt det siste året: Det første MOOC-kurset ved NTNU.

MOOC- massive open online course – har potensial i seg til å revolusjonere høyere utdanning. Nettbasert universitetsutdanning kan innebære samme endringer i universitetsstrukturen som nettpublisering har medført for avisbransjen, eller strømming for musikkbransjen.

Når strukturer endres, må noen dø for at andre skal få leve og utvikle seg. Det renommerte tidsskriftet The American Interest spår at femti prosent av amerikanske universiteter og høgskoler vil ha forsvunnet innen maks femti år, sannsynligvis mye tidligere. Hvorfor?

Lavstatusgrader

Fordi når superuniversiteter som MIT, Harvard, Stanford og flere tilbyr nettbaserte kurs som gir fullgode grader, hvorfor skal man da nøye seg med en lavstatusgrad fra et «Nowhere State University», som de skriver?

— Spørsmålet er høyst relevant, medgir professor Krokan overfor Universitetsavisa.

— Men denne utviklingen kommer til å revolusjonere høyere utdanning, og kan ikke ignoreres.

—Livsfarlig

— Hvorfor skal NTNU i det hele tatt forsøke seg i denne konkurransen, med superkonkurrenter som MIT, samt rene internettuniversiteter som The Open University? Er det ikke bedre å holde seg til noe man kan, som er å drive campusbasert undervisning?

— Det vil være en livsfarlig strategi. Det blir som noen sa tidligere i nettutviklingen, at «hvorfor skal vi gå på Internett, det er jo allerede så mange der»!

— Men spørsmålet gjenstår: Hvordan skal en mygg som NTNU kunne hevde seg i denne globale konkurransen?

— Det skal vi gjøre gjennom å levere kontekst. Norske studenter som tar kurs med relevans til vår norske hverdag, vil antakelig foretrekke kurs som tilbyr en slik kontekst, om kvaliteten ellers er konkurransedyktig. Særlig, kanskje, om kurset går på norsk.

— Er noen fag eller disipliner mer utsatt for global konkurranse enn andre?

- Åpenbart. Ved NTNU vil antakelig matematikk bli rammet først, ettersom det i prinsippet bare fins én matematikk i verden. Det samme kan, i større og mindre grad, gjøres gjeldende for andre naturvitenskapelige fag. I den andre enden kan man tenke seg fag som ingen utenlandske universiteter vil ha mulighet til å tilby, sier Arne Krokan.

- Folk vil fremdeles møtes

På Gløshaugenplatået sitter en annen NTNU-professor og betrakter NTNUs inntreden i MOOC-verdenen med interesse. Lise Lyngsnes Randeberg ble nylig valgt som president i Tekna, landets største fagforening for studenter og akademikere innen teknologi og naturvitenskap.

— Hvor sannsynlig er det at morgendagens teknologer og realister blir utdannet i cyberspace?

MOOC er absolutt relevant når det gjelder etter- og videreutdanning. Men folk vil fremdeles møtes! Jeg ser ikke for meg at studentene blir sittende for seg selv rundt om på hyblene og følge forelesninger via skjermene sine. Studenter vil jobbe sammen, og møte hverandre og forelesere ansikt til ansikt, tror Tekna-presidenten.

Revolusjon eller hype?

— Så på spørsmålet om MOOC er en revolusjon eller en hype, svarer du…

— At det er ingen av delene. MOOC er først og fremst et supplement til eksisterende undervisningsformer. Det fanger mye oppmerksomhet nå, og det er naturlig, men det vil nok legge seg etter hvert.

Randeberg framholder at Tekna ønsker å tilby etter- og videreutdanning til sine medlemmer for eksempel via MOOC, og at man i så måte godt kan tenkes å gå for tilbud fra leverandører som for eksempel MIT.

- På dette feltet vil nok NTNU kunne merke konkurransen etter hvert.

Tavla på vei ut

— Hvordan tror du undervisning vil foregå ved NTNU om 5-10 år?

— Jeg tror tavla er på vei ut i mange sammenhenger. Enveis undervisning blir erstattet at problembasert læring i grupper. Professoren går fra å være underviser til primært å være veileder og guide til faglitteraturen på området. Undervisere har studenter mange steder i verden. Men man samles fremdeles på en fysisk campus.

Dette introduserer nye utfordringer, poengterer Randeberg.

Viktig å ikke være på jobb

Det blir som for det grenseløse arbeidslivet: Man får behov for ikke å være på jobb. Når professorer har studiegrupper på flere kontinenter, innenfor alle tidssoner, risikerer man å bli spist opp.

Teknapresidenten minner dessuten om at ikke alle professorer nødvendigvis er like komfortable med at forelesninger blir filmet eller strømmet direkte.

— Presset for å ikke gjøre feil kan bli ganske stort når informasjon kan spres svært raskt og det ikke er 30 studenter i et auditorium som er publikum, men i verste fall en hel akademisk verden, sier Lise Randeberg, før hun legger optimistisk til:

— Sannsynligvis vil vel dette gå seg til etter hvert som man blir vant til en ny virkelighet.