Tid til overs? Her er 500 gratis kurs du kan ta ved toppuniversiteter i USA

Lest deg gjennom bokhyllene? Lei av tv? Tømt hodet for ideer? Hva med studier i regi av Harvard eller Yale?

Vi snakker MOOC — Massive Open Online Courses — gratis nettkurs utviklet av universiteter for et massepublikum. Siden det store gjennombruddet kom i 2011, da 160.000 personer i 190 land registrerte seg for å følge et kurs fra Stanford i kunstig intelligens, har MOOC vært i voldsom vekst.

I Norge har det fortsatt ikke tatt av, men det kan endre seg etter uker med digital fjernundervisning under koronakrisen, tror professor i digital økonomi Arne Krokan, ved NTNU.

— Vi kutter omstillingstiden innen utdanning med ti år, spår han.

Mer om det snart.

Fra Hamlet til Linux

Blant dem som tilbyr MOOCs finner du noen av de mest prestisjetunge universitetene i USA.

De åtte Ivy League-universitetene — deriblant Harvard, Columbia, Yale og Princeton — har til sammen nær 500 gratis nettkurs liggende ute. Det viser en oversikt satt sammen av Dawal Shah, som driver Class Central, en nettside med anmeldelser og oversikt over MOOCs.

Oversikten viser at du kan få kurs i alt fra maskinlære til amerikansk kapitalisme rett inn i stua. Noen raske eksempler på kurs som står oppført, men som vi ikke kan skryte på oss å ha vært gjennom selv:

• «Introduction to Classical Music» fra Yale
• «Global History of Capitalism» fra Princeton
• «Shakespeare's Hamlet: The Ghost» fra Harvard
• «Linux Basics: The Command Line Interface» fra Dartmouth
• «Feeding the World» fra University of Pennsylvania

Det er ikke plass til å ramse opp 500 kurs her, resten finner du i denne oversikten, der du også kan søke i ulike kategorier.

Norsk pioner innen MOOC

En som har prøvd enkelte kurs fra nettopp disse universitetene er NTNU-professor Arne Krokan.

— Jeg skal ikke påstå at jeg har fullført så mange, jeg har være inne og sett på hvordan de er organisert og bygd opp, hvilke pedagogiske grep som brukes.

Uansett: Vil han anbefale dem? Ja, han har selv anbefalt flere til både studenter og andre.

— Et av de kursene mange kanskje vil ha glede av nå er CS50's Introduction to Computer Science, som finnes på edX. Det er en innføring i datavitenskap på Harvard, etter sigende det mest populære de har, sier han.

Status for kurset var ifølge edX over 1,6 millioner registrerte onsdag formiddag.

Krokan vet hva han snakker om. Han er en norsk pioner innen MOOC, han skrev om det i boka «Smart læring» i 2012, sjøsatte Norges første MOOC ved NTNU året etter og satt i det regjeringsnedsatte MOOC-utvalget som serverte sin innstilling i 2014.

Forelesninger og øvingsoppgaver

Det er altså nesten ti år siden det begynte å ta av, og New York Times hevdet 2012 var «The Year of the MOOC». Så hvor langt er det egentlig kommet? Og hvor gode er egentlig de pedagogiske grepene?

Det har kommet veldig langt, sier Krokan.

— Mens det meste av campusundervisningen i Norge har et design der læringsaktiviteter består av forelesninger og øvingsoppgaver, har mange av MOOCene et mer dynamisk og fleksibelt design. På noen av de kursene vi snakker om nå er det læringsstier der instruksjoner på video blandes med tekst, ulike typer oppgaver som skal utføres løpende, du får umiddelbart feedback og gjerne en påminnelse om kurset på e-post dersom du har vært ute noen dager.

Universiteter som Harvard bruker ifølge NTNU-professoren enorme ressurser på å utvikle kursene.

Les også:

Torvund: Opptak av forelesninger krever helt feil bruk av ressurser

— Man tenker gjennom hvordan det skal visualiseres og hvordan de kan bruke flere elementer sammen for å få et best mulig læringsutbytte.

Må være aktivt til stede

Tilbake i 2013 sa professoren til Khrono at «utviklingen kommer til å revolusjonere høyere utdanning».

Det finnes en del MOOCs fra norske universiteter og høgskoler, noen av dem ligger hos mooc.no. Hva med et kurs om «Reformasjonen 500 år» fra UiT Norges arktiske universitet? Eller kurset «Logiske metoder» fra Universitet i Oslo?

Det har likevel aldri tatt av i Norge, så hva er grunnen?

Krokan viser til landets første MOOC, som sagt lansert av professoren selv.

— Dette var åpent og gratis, men det var mange problemer knyttet til det.

For at det skal fungere må man være til stede også digitalt, sier Krokan og forteller at han selv har prøvd alle varianter, fra å bare legge ut innholdet til å være aktivt til stede, skrive kommentarer på diskusjonsinnlegg, publisere kommentarer om aktuelle saker med tilknytning til innholdet i kurset og lignende.

— Det har en stor effekt på gjennomføringsgraden at du er til stede, om du skal tilby dette må det følges opp med støtte rundt bruken. Det har ikke vært noen stor satsing fra universitetene i Norge, men det begynner å bli det nå, sier han og peker på Høgskolen i Østfold som flinkest i klassen.

Flere kurs på vei

Etterspørselen er der, men det har så langt vært liten vilje fra universitetene til å utvikle og drifte det, mener Krokan.

— Jeg lagde for eksempel et kurs i smart læring, basert på boka, med en tekst som allerede var opphavsrettslig klarert. Prosjektet var delfinansiert av Norgesuniversitetet og NTNU, flere tusen gikk gjennom kurset, men så fant universitet ut at dette kunne de ta betalt for. Da var det straks færre som meldte seg på, sier han og fortsetter:

— En stor forskjell mellom NTNU og Høgskolen i Østfold var at de midlene dette generer har man ved Høgskolen i Østfold fått beholde i den aktuelle faggruppen for å videreutvikle tilbudet og bygge et miljø av fagfolk som blir eksperter på dette området. Nå har de et tjuetalls folk som jobber med det der. Vi fikk ikke bruke ressursene som kom inn gjennom prosjektet og ble avhengig av annen finansiering, da ble det tungt å drive over tid.

Krokan viser til at NTNU har en satsing gående der det utvikles flere ting. Noen av kursene ligger her.

— Tilbudene er der, og det er flere ting underveis, sier Krokan.

Han viser også til et nettbasert studietilbud han jobber med å utvikle ved NTNU, som kan åpne allerede over påske. Der skal de studere «hva den økte digitaliseringen av samfunnet innebærer, hvilke konsekvenser den har for individer, organisasjoner og på samfunnsnivå», slik han beskriver det på sin egen blogg.

Spår voldsom vekst

Det er ingen enkel forklaring på hvorfor det aldri har hatt helt av i Norge, understreker Krokan.

— Det er en kombinasjon av måten det er håndtert på og manglende infrastruktur for å tilby kurs, sier han.

Krokan satt som sagt i det såkalte MOOC-utvalget.

— Der kom vi med forslag om å utvikle en nasjonal infrastruktur, det er de i ferd med å gjøre nå, med NTNU beta i førersetet, men det har tatt lang tid.

Så hva nå? Universiteter og skoler er stengt, undervisning og møter kjøres digitalt. Krokan er overbevist om at vi vil se en voldsom vekst i nettbasert undervisning.

— For det første er det flere som oppdager tilbudene som er der allerede, men det er vel så viktig at alle som er ansatt i utdanningssystemet er tvunget til å jobbe på annen måte. Det er gjennomgående positive rapporter fra de som plutselig må gjøre dette, folk som kanskje ikke har vært pådrivere for slike endringer tidligere. De ser at det går fint, det er ikke vanskelig og om det er noe man ikke får til er det straks en masse mennesker der som tilbyr hjelp, sier han og legger til:

— Det er pussig at det noen av oss har jobbet for å endre i ti år nå endrer seg i løpet av en uke, på grunn av virus.

Det er «en teknologi for samhandling», som fungerer helt ned i barnehagen, mener Krokan.

— Vi har sett initiativer der man har koblet sammen barn, de synger sanger og leker sammen, får oppgaver de skal gjøre hjemme. Plutselig er ikke fokus på at nettbrettet ødelegger en hel generasjon lenger, slik en psykolog hevdet i debatten sist høst.

Vil stille krav til instituttene

Når det gjelder MOOC-kursene ved institusjoner som Harvard sier Krokan dette:

— Jeg kunne ønske at norske universiteter i større grad anerkjente at studenter tok kurs på eliteuniversiteter, en kunne stilt krav om at hvert institutt skulle hatt fire-fem slike kurs som var forhåndsgodkjent. Det kan også stilles krav om at hvert institutt skal ha minst ett rent digitalt kurs for studenter og andre, det kan stimulere til denne digitale omstillingen på litt mer kreative måter.