Professor Gundersen: — Forskningen gått fra å være sannhetssøkende til å være et rotterace

Ny kartlegging avdekker alvorlige problemer med den akademiske kulturen i Stor­britannia.

I en ny undersøkelse blant britisk-baserte forskere karakteriserer et flertall av respondentene forskningskulturen som negativ. De samme faresignalene er å spore i Norge, mener forskere Khrono har snakket med.

Les også:

«Aggressiv» og «skadelig» konkurranse fører til angst og depresjon blant forskere

Blant annet svarer en av respondentene i undersøkelsen at «jeg tror forskningskulturen er på vei til å kollapse. Store ting er nødt til å skje, hvis ikke, kommer de til å se at alle har forlatt akademia».

Det er ikke det verste ved forskningskulturen, mener biologiprofessor ved Universitetet i Oslo, Kristian Gundersen.

I et Facebook-innlegg skriver Gundersen:

«Det største problemet er at den er mindre sannhetsproduserene og kreativ. Mindre forskning lar seg reprodusere og det er stadig mindre grensesprengende oppdagelser».

Til Khrono utdyper han:

— Hensikten med forskningen er å finne ut noe nytt. Vi må ikke glemme at det er sannhetssøkere vi er. Slik det er nå har forskningen gått fra å være sannhetssøkende til å være et rotterace, sier Gundersen.

— Forskning har blitt politisert

I undersøkelsen blir mange av de negative aspektene ved nåtidens forskningskultur trukket fram. Funnene viser at halvparten av forskerne har hatt behov for, eller bedt om profesjonell hjelp til, å takle angst eller depresjon.

Mange melder også at de har opplevd utnyttelse, diskriminering, trakassering og mobbing.

Dette blir satt i sammenheng med målstyring, publiseringspress, «aggressiv» og «skadelig» konkurranse, og usikkerhet rundt arbeidssituasjonen.

Gundersen mener det må skje en revolusjon i tankesettet rundt forskning.

— Det er flere forskere i live i dag enn antall forskere som samlet sett har levd i historien. Det er rart at vi ikke produserer mer, sier Gundersen, og påpeker flere faktorer som årsaken til at det ikke produseres mer «nyskapende og oppsiktsvekkende forskning».

— Forskning har blitt politisert. Det er forskningsråd og politikere som i stor grad bestemmer hva som skal forskes på, som igjen betyr at forskere må si de riktige tingene for å få midler. Dessuten krever det å skrive søknader nå en absurd arbeidsmengde og nesten alle får avslag.

Les også: «I lang tid vil det være umulig å hente ut gevinster av reformene, fordi det reformeres for hurtig og fordi reformene er for store»

Ønsker mer makt i forskernes hender

Respondentene i den britiske undersøkelsen er også bekymret over komplekse og sammenvevde insentiver fra både myndigheter, finansiere og institusjoner. Og de er redde for at fokuset på «impact» skal gå utover kvaliteten på forskningen.

Gundersen mener også det er et problem at lite av forskningen er sannhetsproduserende.

— Forskning handler om å produsere kunnskap som er sikker. I dag har vi et stort problem med å reprodusere funn.

— Hva må gjøres for at vi skal få den forskningskulturen du etterlyser?

— Vi må tilbake til et system der en større andel av midlene er ute blant forskerne. Den opprinnelige professorstillingen for eksempel hadde driftsbevilgninger knyttet til stillingen. Nå er mange avhengig av eksterne finansiører selv for å dekke egen lønn.

Les også: Professor Kristian Gundersen om faktarapport: Rettsstridig holdning til ytringsfrihet