Professor på Høgskulen på Vestlandet, Tom Are Trippestad. Foto: Amanda Schei
Professor på Høgskulen på Vestlandet, Tom Are Trippestad. Foto: Amanda Schei

«I lang tid vil det være umulig å hente ut gevinster av reformene, fordi det reformeres for hurtig og fordi reformene er for store»

Konferanse. Professor på Høgskulen på Vestlandet, Tom Are Trippestad, kritiserte tirsdag måten reformer gjennomføres på i Norge og mener hans egen høgskole er en av verstingene.

Publisert   Sist oppdatert

Professor i pedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Tom Are Trippestad, kom tirsdag med skarp kritikk av måten man har gjennomført reformer i høyere utdanning på, i sitt foredrag på Unios utdanningskonferanse.

Det blir så mange og kompliserte prosesser at det nesten er umulig å takle for lederne.
Tom Are Trippestad
Professor, HVL

— I lang, lang tid vil det være umulig å få hentet ut gevinster av reformene, fordi det reformeres for hurtig og fordi reformene er for store, sier han til Khrono.

Kritiserer fokus på mål- og resultatstyring

På Utdanningskonferansen til Unio i Asker tirsdag, var tema «Høyere utdanning i møte med de store samfunnsutfordringene».

I sitt foredrag kritiserte Tom Are Trippestad fokuset på mål- og resultatstyring og politikernes tro på at man kan styre framtiden med visjoner, som han mener ikke er noe annet enn spekulasjoner om framtiden.

— Vi har ikke lært av tidligere reform-metoder. De som trenger mest tid på reformendringene får minst tid. Langt flere må få være med å bestemme hva som er «problemet» reformen skal løse, og flere må involveres i utarbeidelsen av løsningene, sier han.

Trippestad mener at politikere må tåle at man ikke kan styre framtiden og vil heller at politikerne setter i gang mer bitvise reformer, som inviterer til åpenhet.

Han mener samtidig strukturreformen har et godt utgangspunkt.

— Jeg støtter at vi skal lage større institusjoner og få mer regional makt over utdanningstilbudet. Jeg synes det er riktig tenkning bak denne reformen; at du får kapasitet til å bygge opp vitenskap og få store fagmiljøer. Alt det synes jeg er positivt, sier han.

Trippestad mener HVL er versting

Trippestad pekte i sitt foredrag på HVL som en versting i klassen, og sa at institusjonen har blitt presset inn i et demokratisk underskudd, uten tid til svære deltakerdemokratiske prosesser. Resultatet har blitt konflikt mener han.

— HVL var jo de første som innførte dette med «arbeidsplasser» eller åpent kontorlandskap, noe som skapte veldig mye konflikter, sier han, og fortsetter:

— Jeg sier ikke at ledelsen vår er mindre demokratisk enn på andre institusjoner, men nå skal man både fusjonere gjenstridige vestlendinger fra fem ulike campuser, samtidig som vi skal gjennomføre en stor reform av lærerutdanningen og vi innfører en barnehagelærerutdanning, som krever enorm kompetanseoppbygging. Det blir så mange og kompliserte prosesser at det nesten er umulig å takle for lederne, sier han.

Han mener man gjerne kan lykkes med at alt ser bra ut på papiret, men at kapasiteten samtidig blir sprengt.

— Hvis man skulle hatt deltakerdemokrati oppi dette så hadde vi kollapset. Dette handler om at reformprosessene presser institusjonene inn i demokratiske underskudd og skaper konflikter der en skulle samarbeidet om løsningene, sier han.

Nybø: — Utdanningsinsitusjonene må gå foran

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø sa i sin innledning at universitetene og høgskolene har en nøkkelrolle i å skape et grønnere samfunn.

— Det er viktig at kunnskapsinstitusjonene går foran. Det påvirker studentene hvordan institusjonene drives, sa hun.

Dagens studenter er morgendagens ledere, grundere og arbeidstakere. Det er de som må gjennomføre de grønne skiftet. Klimastreiken forrige uke viser at studentene tar dette på alvor.
Iselin Nybø
Forsknings- og høyere utdanningsminister

— Dagens studenter er morgendagens ledere, grundere og arbeidstakere. Det er de som må gjennomføre de grønne skiftet. Klimastreiken forrige uke viser at studentene tar dette på alvor, sa hun.

Nybø mener det er svært positivt at flere utdanningsinstitusjoner har utviklet egne bærekraftsstrategier og mener Norge bør bli et foregangsland.

— Tre viktige prosesser

Nybø trakk fram tre prosesser regjeringen jobber med for å gjøre høyere utdanning rustet for framtiden: Langtidsplanen for forskning- og høyere utdanning og de varslede stortingsmeldingene om henholdsvis utdanning og arbeidsliv og internasjonal studentmobilitet.

— Når det gjelder praksis vil vi også se på fag som ikke forbindes med praksis - typiske disiplinfag som sosiologi, sa Nybø.

Hun utfordret også arbeidsliv og næringsliv:

— De må etterspørre og verdsette internasjonal erfaring, sa hun.

Nybø ble utfordret i spørsmålsrunden av Steinar Laberg ved Høgskolen i Innlandet, som mente hun brukte mye taletid på en viss type ord, som «næringsliv, grunder, samfunnsliv». — Er det ikke viktig at man satser mer på humaniora også, spurte han.

— Humaniora har en kjempeviktig rolle i arbeidsliv og næringsliv. Humanister må bli flinkere til å snakke opp egen kompetanse, svarte Nybø.

Kritiserer fokus på ledelse

— Jeg tror ikke noen ønsker mindre demokrati, men universiteter og høgskoler er uenighetsfellesskap, sier Trippestad.

Fra Unio-konferansen. Foto: Amanda Schei
Fra Unio-konferansen. Foto: Amanda Schei

— Det er uenighet som er produktivt. Det er uenighet som skaper vitenskapelige innsikter, og det er viktig at de uenighetene gjelder helt opp på toppnivå. Ellers risikerer vi at lederne isoleres seg på øde øyer og blir misfornøyde med sine ansatte og gjennomføringsevnen deres, sier han.

Trippestad kritiserer vekten som legges på lederrollen i reformene. Han mener en fare er at man tror ledere er løsningen på alt og at det kan oppstå en fryktkultur for å ytre seg. Dette mener han er en logikk som følger av målstyring.

— Et viktig poeng for meg er at disse reformene gir altfor stor teoretisk rolle til lederskap. Vi kan ikke ha styringssystemer som forventer at ledere skal være halvguder, sier han.

— Har du inntrykk av at det er stor misnøye med reformene i sektoren?

— Man hadde nylig en stor strukturkonferanse der alle klappet seg selv på ryggen. Det er bare en liten del av bildet, sier han.

Siste fra Khronos forside: