LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
forskning
Professor kåret til verdens beste sykkelforsker
Professor Bent Rønnestad danket ut nesten 20 000 forskere og kan smykke seg med tittelen verdens beste sykkelforsker.
Publisert
Sist oppdatert
— Gratulerer med den gjeve tittelen, Bent Rønnestad. Hvordan blir man verdens beste sykkelforsker?
— Ja, si det, ler han.
— Det er et team, dette. Nå er det jeg som får skinne, men dette ville vært helt umulig uten å være del av et team med veldig dyktige forskere, sier professoren til Khrono.
Rønnestad er tilknyttet Seksjon for helse- og treningsfysiologi ved Høgskolen i Innlandet (HINN).
Fjerdeplass for to år siden
Det er amerikanske Expertscape som har rangert Rønnestad på toppen av lista etter å ha vurdert publiserte artikler fra 18.794 sykkelforskere i verden. Han ble vurdert ut fra 35 artikler han var med og skrev i perioden 2013 til 2023.
Expertscape bruker databasen PuBMed for å finne alle de medisinske publikasjonene om et emne i løpet av de 10 siste årene, skriver HINN i ei pressemelding.
Bent Rønnestad har gjort det svært bra tidligere også. Han kom på fjerdeplass for to år siden, mens han i år troner øverst på pallen.
Trene smartere
— Hva er det først og fremst du forsker på?
— Det er hvordan man skal trene smartere og bedre. Det kan være alt fra ulike intervaller, hvordan vi organiserer treninga og periodiserer den — til effekt av varmetrening. Vi forsker på et bredt spekter av treningsmetoder.
Det er proffsyklistene som står i sentrum. Det startet med et samarbeid med sykkellinja på NTG Lillehammer. Deretter ble det et samarbeid med Lillehammer Cykleklubb, Norges Cykleforbund og videre til blant andre Team Un0-X. Ifølge pressemeldinga drar verdens beste sykkellag, Team Jumbo-Visma, nytte av Rønnestad og kollegers forskning.
— Vi må ha tilgang til gode syklister, som vil bruke en del av tida til å være med på prosjekter. De reiser med bil og tog for å delta og viser stor interesse.
Vet mer om treningseffekt
Prosjektene har ulik varighet. Det er akutte studier der forskerne undersøker og sammenlikner den akutte effekten av to ulike treningsøkter i laben. Og det er intervensjoner som varer i flere uker.
— Det lengste prosjektet vi har hatt, var da vi fulgte noen syklister i flere år.
— Et det noe du vil trekke fram som banebrytende i din forskning?
— Banebrytende er et sterkt ord, men vi har sett at måten du organiserer intervalløktene på, betyr mye. Korte treningsintervaller gir mer treningseffekt enn lange. Det samme gjør periodisering. Å ha ei uke med fokus på intervaller og en del uker med mindre intervalltrening, der man før fordelte jevnt utover, gir større effekt.
Kroppen som varmekammer
I den seinere tid har forskerne funnet ut at varmetrening har samme effekt på blodverdier som høydetrening.
— I starten testet vi det ut i et varmekammer, et varmt og fuktig rom. Det var 5 økter i uka over 5 uker. Men så er det jo i praksis vanskelig å finne et varmekammer overalt. Vi tok derfor et steg videre og fant at vi fikk samme effekt ved bruk av varmedrakt. Du tar på deg ekstra mye klær, slik at kroppen lager varmen og blir overopphetet.
— Er dette også noe for eksempel langrennsløpere kan bruke i stedet for høydetrening?
— Ja, det er flere av dem som bruker varmetrening, og også friidrettsutøvere. Alle som driver med utholdenhet kan ha litt av slik trening. Vi vet at det blir brukt av dem og at metoden fått betydning i praksisfeltet.
— Bli andpusten
Selv sykler Bent Rønnestad i perioder, men understreker at han er mer som en hobbymosjonist — som de fleste av oss er. Kan han så gi noen råd til oss «slappfisker», som farter rundt på elsykler?
— Det viktigste er uansett å komme seg ut og være i aktivitet. El-sykkel er et fantastisk produkt, som får mange flere til å sykle og bevege seg litt, framfor å sette seg i bilen. Skal disse syklistene få litt ekstra treningseffekt, bør de tråkke på litt ekstra innimellom og bli andpusten.
