Rangering
Innlandet har en av verdens beste sykkelforskere
Professor Bent Rønnestad er rangert på 4. plass blant 18.000 sykkelforskere.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Vi har sjekket litt opp i hvilken type rangering dette er, og oppfatter det hele som transparent og objektivt. Derfor er dette selvsagt ekstra moro, sier Bent Rønnestad til Khrono.
Tidligere i sommer fikk professoren ved Høgskolen i Innlandet en gladmelding av de sjeldne.
Rønnestad, som har sitt daglige virke som forsker ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap på Lillehammer, hadde blitt kåret til den 4. beste sykkelforskeren i verden – i konkurranse med 18.000 andre.
— For oss som forskningsgruppe betyr dette mye. Vi føler at det er med på å bekrefte at det vi driver på med er fornuftig og av bra kvalitet, sier Rønnestad.
Ingen sitter på egne tuer
Det er rangeringsnettstedet Expertscape som står bak kåringen. Expertscape bruker databasen PubMed for å finne alle de medisinske publikasjonene om et emne i løpet av de siste ti årene, skriver Høgskolen i Innlandet i en artikkel på sine sider.
Ut fra dataene derfra rangerer de både forskere og institusjoner opp mot hverandre etter strengt objektive kriterier.
Rønnestad er tydelig på at det ikke bare er han personlig som fortjener anerkjennelse for arbeidet som har ført ham nesten opp på pallplass på Expertscapes liste, selv om det er han som har dratt i gang de fleste prosjektene.
— Jeg tror litt av hemmeligheten er at ingen av oss som jobber på seksjonen sitter på hver vår tue. Vi involverer alle og kommer med innspill til hverandre. Vi har hver vår spisskompetanse og drar nytte av hverandres styrker, poengterer Rønnestad.
Team Jumbo-Visma og Team Ineos
Rønnestads arbeider rangeres som topp 0,022 prosent av 18.096 publiserte forskere i verden på temaet sykling. Professoren blir vurdert ut fra 32 artikler han har vært med på fra 2011 til 2021, skriver Høgskolen i Innlandet i sin artikkel.
Sykkelfagmiljøet på Lillehammer samarbeider med blant andre Lillehammer Cykleklubb, NTG Lillehammer, Norges Cykleforbund og det private sykkellaget Team UNO-X.
Det er disse og flere andre lignende samarbeid som har gjort det mulig å gjennomføre internasjonal forskning på toppsyklister, noe som igjen fører til økt internasjonal oppmerksomhet.
— Forskningen vår vekker interesse og vi blir invitert til mange ulike land og spesifikke sykkelkonferanser for å snakke om det vi har funnet ut og det vi jobber med, forteller Rønnestad.
Til Khrono kan sykkelprofessoren avsløre at han i løpet av de siste årene har jobbet med utøvere tilknyttet profflagene Team Jumbo-Visma og Team Ineos (tidligere Team Sky journ. anm.).
— Men jeg kan ikke gi deg noen konkrete navn på utøvere. Vi har taushetsplikt, understreker Rønnestad.
OL-syklist takker forskningen
I juli skrev NRK om terrengsyklisten Erik Hægstad, som skulle delta i OL i Tokyo.
Hægstad har vært en av flere deltakere i et forskningsprosjekt som Bent Rønnestad og flere forskere ved Høgskolen i Innlandet har arbeidet med siden 2015. I 2019 konkluderte forskningsgruppen med at trening i høye temperaturer øker kroppens evne til å frakte oksygen ut til musklene.
Hægstad er krystallklar på at forskningen har hjulpet ham med å kvalifisere seg for OL i Tokyo.
— Det er ikke alle som har det teamet i ryggen som jeg har, sa Hægstad til NRK.
Teamet han sikter til er altså Bent Rønnestad og co ved Høgskolen i Innlandet.
— Det er veldig interessant for oss å se hvordan visse typer trening fungerer på topputøvere. Det at vi kan få inn data på utøvere i verdenstoppen, er selvsagt veldig nyttig i forskningen vår, sier Bent Rønnestad til Khrono.
Nyeste artikler
Åslaug sitt prosjekt får over 150 millioner kroner fra ERC
UiB snur — igjen: Tillater likevel ikke artikler som er publisert i norsk tidsskrift
Grilles i EU-parlamentet. Blir hun EUs nye sjef for forskning og innovasjon?
«Så åpent som mulig» er ekstra viktig i krevende tider
Dette ønsker amerikanske universiteter seg fra den nye presidenten
Mest lest
Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur
Slik gjekk det då professoren spurte ChatGPT om litteraturtips
Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet
Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm
Satte ny doktorgradsrekord i vår