akademia og politikk

Professor i maktkamp om politisk toppverv i Bergen

Professor Christine B. Meyer ved Norges Handelshøyskole har kastet seg inn i kampen om å bli Høyres byrådslederkandidat i Bergen.

— Det handler om et samfunnsengasjement som jeg ikke greier å legge fra meg. Og i tilfelle blir det jo ikke noe behagelig og tilbaketrukket liv, sier professor Christine B. Meyer ved Norges Handelshøyskole som har kastet seg inn i kampen om å bli byrådsleder-kandidat for Høyre i Bergen ved lokalvalget til neste år.
Publisert

Flere lurer på hvorfor hun vil seg selv så vondt. Professor Christine Meyer bedyrer at det er et sterkt politisk engasjement, både for partiet Høyre og for Bergen, som har ført til at hun nå kaster seg inn i nominasjonskampen om å bli partiets byrådslederkandidat ved kommunevalget til neste år.

Hva i all verden?

– Jeg spør meg selv også om hva i all verden jeg holder på med. Men det handler om et sterkt engasjement for politikk og for å holde partiet i Bergen samlet, slik at vi kan bli mest mulig slagkraftige foran kommunevalget. Da mener jeg ledererfaringen jeg har både som tidligere byråd, statssekretær og som toppsjef i det offentlige kommer godt med for å lede arbeidet i en kommune som vil ha betydelige utfordringer fremover, sier Christine Meyer.

– Et litt annet liv enn trygg professorjobb ved Norges Handelshøyskole?

– Definitivt. Men det handler om et samfunnsengasjement som jeg ikke greier å legge fra meg. Og i tilfelle blir det jo ikke noe behagelig og tilbaketrukket liv. Samtidig er det ikke til å komme fra at byrådslederjobben i Bergen er en av de mest utfordrende og spennende jobbene både her vest, men også nasjonalt, sier Meyer.

Flere toppstillinger

Fra 2001–2003 var hun statssekretær i Arbeids- og administrasjonsdepartementet i Kjell Magne Bondeviks andre regjering. Der representerte hun også Høyre. Statsråden i samme departement var Victor Norman, også NHH-professor, og de to ble etter hvert livsledsagere.

Meyer var også landets første kvinnelige konkurransedirektør og ble i 2015 utnevnt til administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå. Da Meyer satte ned et utvalg som foreslo kraftige reduksjoner i byråets forskningsavdeling, ble det bråk. Tumultene førte også til en vanskelig situasjon overfor Finansdepartementet, slik at Meyer valgte å trekke seg fra stillingen i november i 2017.

Kjemper for kandidatur

Professoren er derfor vant til å stå i stormen. Å bli valgt til partiets byrådslederkandidat i byen blant de syv fjell går heller ikke uten sverdslag. Maktkampen om toppvervet er allerede i gang. Den forrige byrådslederkandidaten fra Høyre, Harald Hove, ønsker også å toppe listen. I striden er det allerede stilt spørsmål ved Meyers kandidatur, fordi hun i første omgang var en del av valgkomitéen. Men deretter valgte å bli en av kandidatene.

– Du er ikke ukjent med maktkamper. Hvordan er du når det spisser seg til?

– Når jeg først har stilt meg til disposisjon, står jeg opp og kjemper for mitt kandidatur. I dette tilfellet handler om å være en kandidat som kan samle partiet, og jeg tror de som kjenner meg sier at jeg er en samlende og inkluderende leder. Jeg vil lytte til alle stemmene i organisasjonen, så krysser jeg fingrene for at representantskapet også synes at jeg er en verdig kandidat. Jeg er glad det bare er 14 dager til representantskapet der byrådslederkandidaten skal velges, sier Meyer.

Få fart på innovasjon

Hennes fagfelt har vært strategiske og organisatoriske endringer. Nå handler det også om hvordan teknologiendringer påvirker organisasjoner og strategiutforming i det offentlige.

– Om det skulle ende slik at du blir valgt, hva tar du med deg fra akademia inn i politikken?

– Mye av forskningen vi har gjort når det gjelder å fornye organisasjoner, få fart på innovasjon og ta i bruk ny teknologi er relevant også i det praktiske arbeidet i en kommune. Både fordi innbyggerne vil forvente helt andre typer tjenester i fremtiden og fordi det ikke vil være bærekraftig å fortsette i samme spor som nå. Heldigvis har Bergen kommet et godt stykke på vei i å ta i bruk digitale løsninger, men omfanget og farten må økes, sier Meyer.

Større respekt for politikk

– Og omvendt, hva kan politisk erfaring tilføre en akademiker?

– Jeg vil si at man får større respekt for politikken etter å ha vært en del av det selv. Det er lett som akademiker å kritisere eller riste oppgitt på hodet over beslutninger som tas, sier Meyer.

Hun viser blant annet til politikerne under koronakrisen.

– I politikken er det en vilje til å ta raske og vanskelige beslutninger, selv om det kanskje ikke ser slik ut fra utsiden. I pandemien ble det tatt mange raske og modige avgjørelser både på regjerings- og kommunenivå. Som deltaker i politikken får du også forståelse for å finne kompromisser. Og at løsninger som virker riktige fra et akademisk synspunkt ikke er realiserbare politisk.

Klarer å skille

– Hvordan skiller politikken seg fra akademia?

– Det ene er en jobb hvor man utvikler og formidler teori og kunnskap. Det å gå inn som byrådsleder er en veldig stor lederoppgave med helt andre utfordringer. Jeg har erfaring og vet hva det innebærer, samtidig har jeg fått stor respekt for politikere som tar på seg og står i disse oppgavene, sier Meyer.

Hun er opptatt av å gjøre byen attraktiv for unge som vil etablere seg, ikke minst kvinner. Og at studentene blir værende i Bergen.

– I hvilken grad vil politikken påvirke oppfatningen av deg som forsker?

– Jeg tror jeg klarer å skille godt mellom de to rollene. I akademia er du fagperson og jobber vitenskapelig. Et eksempel, interessant nok, er en av bøkene jeg har skrevet sammen med Victor som heter «Ikke for å konkurrere». Den har litt overraskende blitt mest omfavnet av venstresiden i politikken. Politikk har ikke plass innen faget, sier Meyer.

Sunt

– Med deg på laget om du skulle bli byrådslederkandidat er Marit Warncke, som også sitter i styret for Universitetet i Bergen. Et visst elitepreg over dette?

– Jeg vil heller si at det er et sunnhetstegn. For det første er det bra å få inn personer som ikke er flasket opp i politikken. Marit har vist et stort sosialt engasjement og jobbet for mangfold og integrering i arbeidslivet i Bergen. I mitt tidligere verv som helse- og sosialbyråd innførte vi endringer for at rusavhengige skulle få det bedre og jobbet for alternative turnusordninger for personer i bofellesskap. For meg handler om å gjøre samfunnet bedre for dem som trenger det mest.

Powered by Labrador CMS