Styreleder Svein Richard Brandtzæg (i midten), snakket både om tilgivelse og forsoning under torsdagens styremøte. Fredag fikk professor og verneombud Øyvind Thomassen (t.v.) skriftlig advarsel som følge av hendelser i konflikten ved Institutt for historiske studier. Foto: Tove Lie

Professor fikk skriftlig advarsel fra NTNU for dårlig dømmekraft

Advarsel. Første dag etter at NTNU-styret ba om forsoning i konflikten på Institutt for historiske studier fikk professor Øyvind Thomassen skriftlig advarsel for å ha utvist dårlig dømmekraft.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Historieprofessor og verneombud Øyvind Thomassen, ved det som fram til 1.november var Institutt for historiske studier ved NTNU, var den eneste ansatte som for snart en måned siden fikk forhåndsvarsel fra NTNUs ledelse om at de vurderte å be universitetsstyret om å ilegge han såkalt ordensstraff.

Straffen skulle komme for det NTNU mente var utilbørlig atdferd og trusler mot den tidligere instituttleder Tor Einar Fagerland. Bruddet på tjenestepliktene her kvalifiserte til tap av professortittelen i to år, samt kutt i lønn med tre lønnstrinn i året, sto det i forhåndsvarselet som ble sendt ut 4.oktober.

Arbeidsgiver mener du har utvist dårlig dømmekraft og velger med dette å ilegge deg en advarsel,

Fra skriftlig advarsel til Øyvind Thomassen

Thomassen og hans advokat i Forskerforbundet tilbakeviste alle påstander og mente anklagene ikke var basert på fakta.

Mildere straff

Etter nesten tre uker, og rett før NTNUs ledelse sendte ut styrepapirene til torsdagens møte, 24.oktober, trakk NTNU varselet om ordensstraffen tilbake. De meldte imidlertid at Thomassen i stedet ville få en mildere straffereaksjon, en skriftlig advarsel, som skulle ilegges i dag, dagen etter NTNUs styremøte behandlet saken og vedtok å dele det konfliktrammede instituttet i to nye selvstendige institutter.

Tidligere denne uken sa Thomassen til Khrono at han forventet at NTNU skulle trekke tilbake den skriftlige advarselen også, men det skjedde ikke.

Fredag møttes Thomassen, hans advokat Ann Turid Opstad , HR- og HMS-sjef Arne Kr.Hestnes, tidligere fung.instituttleder, Magne Arve Flaten og jurist Arve Skjærvø til møte. Der mottok Thomassen en skriftlig advarsel.

Mens forhåndsvarselet til ordensstraffen var på 15 sider, er advarselen med begrunnelse på sju sider.

I begrunnelsen for å gi advarselen står det, blant annet at advarselen gis for at Thomassen har krenket flere av sine tjenesteplikter, blant annet ved håndtering av fortrolig informasjon i e-post av 9.oktober 2018 og ved opptreden overfor tidligere instituttleder Tore Einar Fagerland. NTNU mener at Thomassen har brutt lojalitetsplikten overfor arbeidsgiver og pliktene til å medvirke til et forsvarlig arbeidsmiljø ved instituttet.

Ifølge advarselen er det etter arbeidsgivers vurdering nødvendig å reagere med disiplinærtiltak.

NTNU skriver også i advarselbrevet at arbeidsgiver tidligere har vurdert det slik at en skriftlig advarsel ikke ville være en tilstrekkelig reaksjon.

Snudde «under tvil»

Nå har arbeidsgiver «under tvil» kommet til at det likevel er tilstrekkelig med en advarsel. Som fomildende omstendighet legger de nå vekt på at det har gått lang tid siden de aktuelle hendelsene fant sted, og at« dette skjedde i en periode med krevende og sammensatte arbeidsmiljøutfordringer ved instituttet». NTNU finner det derfor ikke nødvendig å omplassere Thomassen i en annen stilling som ledd i en ordensstraff.

«Arbeidsgiver mener du har utvist dårlig dømmekraft og velger med dette å ilegge deg en advarsel,» heter det i brevet.

Og til slutt: «Arbeidsgiver forventer at du heretter innretter deg og ikke utsetter dine medkolleger for ytterligere belastninger, og at du lojalt følger ledelsens beslutninger».

Ordlyden i advarselen er betydelig nedtonet i forhold til forhåndsvarselet til ordensstraff der han ble anklaget for å ha brutt sin taushetsplikt/lojalitetsplikt. Den gang, for vel en uke siden, mente NTNU at Thomassen skulle ha truet den tidligere instituttlederen og at han skulle ha løyet, benyttet seg av «metoder langt ut over grensen for det tillatelige» og drevet med utpressing overfor instituttlederen.

Lettere oppgitt

Professor Thomassen selv er lettere oppgitt over hele saken.

Han og hans advokat har bestridt opplysningene i saken og mener at de ikke er basert på fakta.

— Jeg har fått straff basert på følelsene til instituttleder, sier Thomassen og legger til:

— Jeg tviler på om jeg noen gang kommer til å ta på meg tillitsverv igjen, eller verv som verneombud etter dette, sier han.

Institutt for historiske studier er lagt ned fra 1.november og Thomassen er ikke lenger verneombud. Ifølge en epost som ble sendt fra rektor Anne Borg i dag til de ansatte, skal den fysiske flyttingen og splittingen av instituttene være klar 16.desember.

Legge konfliktene bak seg

I meldingen til de ansatte ved det tidligere instituttet beklager rektor de store belastningene som de ansatte er blitt påført.

Pause i styremøte på NTNU 31.10.2019. F.v. Hans Otto Frøland, Øyvind Thomassen, styreleder Svein Richard Brandtzæg og førsteamanuensis Thomas Brandt ved Institutt for historiske studier som ble lagt ned.

Videre skriver hun:

«Dette er dag 1 etter styrets vedtak. Tiden er inne for å se fremover og sette alle krefter inn på å gjenopprette et forsvarlig arbeidsmiljø. Jeg forventer at alle parter gjør sitt beste for å legge konflikten bak seg og til å bidra konstruktivt i prosessen».

Styreleder ved NTNU, Svein Richard Brandtzæg, snakket i går både om tilgivelse og forsoning under styremøtet ved universitetet da de behandlet konfliktesakene fra tidligere IHS. Thomassen og flere av hans kolleger satt på tilhørerbenken under behandlingen, og styrelederen slo av en prat med dem på gangen i en pause.

Styreleder kritiserte også NTNU-ledelsens konflikthåndtering i denne saken.

Fredag tvitret Brandtzæg om at instituttet består av usedvanlige dyktige medarbeidere og manet dem til å se framover.

— Ser du framover nå, Thomassen? Og hva ser du eventuelt da?

— Ja, i høyeste grad. Jeg graver i fortiden i det som er den egentlige jobben min. Når jeg ikke driver med det lever jeg for framtiden og for å skape den best mulig for og sammen med de som betyr mest for meg, familie, venner og kolleger, sier professoren.

— Når det gjelder det som har skjedd de siste par årene tror jeg vi med tiden kommer over det også, på en måte som blir bra for alle. Så får vi se hva framtiden bringer. Jeg skal gi mine positive bidrag, avslutter han.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS