Professor advarer: — Kan skape hat mot kvinner

— Hvem er de, hvor bor de, hva gjør de? Og hvilke tanker gjør de seg rundt hvorfor de ikke får seg kvinnelige partnere? Hva mener de om samfunnet rundt seg? Hvilket syn har de på innvandring?

Reidulf G. Watten kaster ut spørsmålene omtrent idet han løfter opp telefonrøret. Disse spørsmålene må vi få svar på, mener han.

I 2015 skrev professoren, som nå riktig nok er professor emeritus ved Høgskolen i Innlandet, et debattinnlegg som fikk mye oppmerksomhet.

Delte meninger

«Partnermarkedet i høyere utdanning», var tittelen på innlegget, og Watten spurte blant annet om hvor kvinnelige studenter skulle finne seg mannlige kjærester i fremtiden.

Innlegget står seg ifølge Watten selv fortsatt godt. Sommerens tall fra Samordna opptak viser at det fortsatt er overvekt av kvinnelige studenter i høyere utdanning.

Andelen kvinnelige studenter som har fått tilbud om studieplass er opp 0,5 prosent poeng, og utgjør nå 60,7 prosent av studentmassen. På enkelte studier, som juss og medisin og veterinær, er forskjellen enda større, og det er også store kjønnsvariasjoner i helse- og sosialfagene og lærerutdanningene.

Flere, blant andre forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp), har uttrykt sin bekymring, mens andre, for eksempel likestillingsforsker Mari Teigen, har uttalt at det er en viss tendens til krisemaksimering.

Kvinnelig advokat og mannlig bussjåfør?

Khrono finner frem det gamle innlegget til Reidulf G. Watten.

— Stor overvekt av kvinnelige studenter kan få uheldige bivirkninger i samfunnet og det bør rettes et søkelys på unge norske menn, skrev den nå 73 år gamle psykologiprofessoren den gangen.

Da vi ringer Watten sju år senere, blir vi møtt av spørsmålene øverst i artikkelen.

Watten fortsetter:

— Jeg var tidlig ute i 2015. Jeg fikk faktisk flere tilbakemeldinger om at dette var et viktig tema å sette søkelys på. Og det tror jeg fortsatt er gjeldende.

Han trekker frem studietiden og høyere utdanning som en av de viktigste tidene og arenaene for å skape livslange relasjoner, både på et vennskapelig plan, men også når det gjelder å finne den store kjærligheten.

— I gamle dager var det slik at de fleste fant partneren sin i studietiden. Det er et faktum at man gjerne vil velge en partner med noenlunde samme utdanningsnivå som en selv. Dette gjelder særlig for kvinner. Det er lite sannsynlig at en kvinne vil velge en som har lavere utdanning enn seg selv, kommer det fra Watten, før han legger til:

— Det er ikke mange kvinnelige advokater som er gift med bussjåfører.

— Ikke et vondt ord om bussjåfører, men slik er det altså, er han snar med å understreke.

På spørsmål om han ikke generaliserer litt vel mye når han trekker frem disse to yrkene, svarer Watten at eksempelet var valgt nettopp for å illustrere betydningen av forskjeller i utdanning og partnervalg.

— Jo mindre forskjell, jo større sannsynlighet for valg av partner. Flere studier på partnervalg viser dette tydelig, sier Watten.

— Det må også tilføyes at det i mitt advokat-eksempel ikke ligger en sosial degradering av bussjåføryrket. Hva skulle vi gjort uten bussjåførene? Hele Norges kollektive transport ville stanset opp og vi ville fått en nasjonal krise, fortsetter professoren.

Mer sammensatt

Watten slår med dette ny alarm om partnermarkedet i høyere utdanning. Overvekten av kvinnelige studenter, gjør at det er færre menn å velge mellom, mener han. Og selv om det i dagens samfunn riktignok ikke er slik at absolutt alle finner sin fremtidige ektefelle i løpet av studietiden, har gjerne Watten et poeng likevel?

— Ja, det har jeg, sier Watten bestemt.

Selv om han i første omgang løfter fram selve partnermarkedet som en stor utfordring i seg selv, er det følgene og konsekvensene av utenforskap hos menn som er den virkelige utfordringen, poengterer han.

Han understreker videre at dette er et mer sammensatt problem enn tilgang til høyere utdanning.

— Hva skjer med alle de tusen norske mennene som hvert år velges bort og forblir barnløse? spør Watten, før han svarer seg selv:

— Jeg ønsker meg en større sosiologisk studie på enslige norske menn. Det er nesten utrolig at det ikke har blitt forsket mer på denne gruppen. Det å bli valgt bort kan skape frustrasjon og hat både mot kvinner og samfunnet for øvrig, men trolig også depresjon og selvmord. Nesten tre fjerdedeler av de som tok selvmord i Norge i 2020 var menn. Hvor mange av dem var enslige?

— Befinner seg i faresonen

— Et annet spørsmål vi må stille oss er hvor mange enslige menn har utviklet innvandrerfiendtlige holdninger og fordommer.

— Det er mye å ta tak i?

— Tja, det er mulig jeg er litt negativ nå, og jeg er ikke terrorforsker, men sannheten er at det er de enslige mennene som oftest befinner seg i faresonen for å bli rekruttert til for eksempel høyreekstreme miljøer, eller andre lignende miljøer som tilbyr fellesskap og verdifølelse, svarer Watten.

PSTs temarapport fra 2019 om høyreekstrem rekruttering viser at de aller fleste som ble rekruttert var menn med lav utdanning og som oftest ugifte. Over halvparten var arbeidsledige og det var høy forekomst av ulike psykiske plager, tilpasningsforstyrrelser og rusmisbruk.

— Kombinasjonen av høyreekstreme holdninger og personlighetsavvik er farlig, noe vi så hos Anders Behring Breivik. Risikoen for at det finnes mennesker med slike holdninger og avvik i gruppen blant enslige uvalgte menn, er trolig stor, sier Watten.

— Noen vil kanskje tenke at du setter det veldig på spissen her. Hva tenker du selv?

— Nei, dette er ingen krisemaksimering. Jeg ønsker primært å sette søkelyset på utenforskap hos menn – og særlig unge menn – og de negative konsekvensene dette kan ha for sosial tilpassing, psykisk helse og adferd. Dette kan igjen bidra til sårbarhet for rekruttering til ideologisk ekstreme miljøer, poengterer Eatten, og legger til:

— Vi har for lite psykologisk og sosiologisk kunnskap om dette og flere av oss, spesielt innenfor samfunnsvitenskapene, burde ha «blåst i fløyten» for lenge siden.

—Forskjellene oppstår tidlig

Tidligere denne uken gikk Høyres stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand ut og proklamerte at «nå må det bli guttas tur».

Politikeren løftet blant annet frem at nesten 70 prosent av de som får spesialundervisning i grunnskolen er gutter, at 40 prosent av alle som mottok sosialhjelp i 2020 var enslige menn og at hver femte mann ikke har fått egne barn i det han runder 50 år.

Han pekte også på at tre av fire straffedømte i Norge er menn og at menn stod for over 70 prosent av alle selvmordene begått i 2020.

Watten mener Farahmand trekker spikeren på hodet i innlegget sitt.

— Det er veldig fint at noen setter søkelyset på gutter og menn. Guttene faller ofte ut tidligere enn jentene. De har dårligere lese-, skrive, og regneferdigheter, og faktisk også sosiale ferdigheter. Dette er en helt egen type problematikk, men vi må ta innover oss at forskjellene oppstår ofte ganske tidlig, allerede i barnehagen. Også dette påvirkes av kjønnsbalansen i høyere utdanning. Hvor mange mannlige lærere møter unge gutter på barneskolen i dag? spør Watten.

Svaret er at en av fire lærere i grunnskolen er menn, viser tall fra Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet). I barnehagen er en av ti ansatte menn.

— Vi må ta tak

Watten mener at bredere kjønnskvotering eller mer bruk av kjønnspoeng i høyere utdanning er helt nødvendig for å utjevne balansen mellom kvinner og menn.

— Det er bra at dette er under utredning nå. Får vi flere menn inn i høyere utdanning, ville det bedret partnermarkedet for kvinner. Da slipper de å ty til Tinder eller andre digitale datingtjenester, sier Watten, og humrer lett.

— Vi må ta tak og bry oss om den ujevne kjønnsbalansen i høyere utdanning og utenforskap hos menn. Da må vi jobbe med flere ting samtidig. Konsekvensene dersom man ikke gjør det, er at gruppen med enslige norske menn bare blir større og større. Fødselsraten går allerede ned, og vil gå mye mer ned i fremtiden dersom vi ikke får endret den nåværende situasjonen.

— Det vil rett og slett ikke være gunstig for det norske samfunnet, avslutter psykologiprofessor Reidulf G. Watten.