Kommer til Norge til tross for manglende professortittel

Institutt for produktdesign ved Fakultet for teknologi, kunst og design ved OsloMet fikk nylig ikke ansette tyske Elias Maria Knubben som professor II fordi han ikke har formell professorkompetanse. Han har nå i stedet blitt førsteamanuensis II ved instituttet, der han skal lede et emne på masterstudiet.

Fakta

Institutt for produktdesign

Institutt for produktdesign hører inn under Fakultet for teknologi, kunst og design ved OsloMet.

Instituttet tilbyr bachelor- og masterstudium i produktdesign, og har forsknings- og utviklingsaktiviteter rundt design og -utdanning, kultur, bærekraft og estetikk.

Det holder til på Kjeller og er en av Norges største designutdanninger, med omlag 170 studenter og om lag 30 tilsatte.

Kilde: OsloMet

Knubben er innovasjons- og forskningsdirektør i Festo, som er et tysk konsern innen industriell automatisering. Han har doktorgrad fra Universitetet i Stuttgart og har også etablert nettverket Bionic Learning Network, der Festo samarbeider med anerkjente universiteter, institutter, innovasjonsselskaper og investorer.

«Uheldig for oss»

Både dekan Egil Trømborg ved Fakultet for teknologi, kunst og design og instituttleder Gunnar H. Gundersen reagerer på det se ser som stivbente krav til professorkompetanse.

— Vi får stadig påtrykk om å være tett på næringslivet, men dette legger ikke til rette for det. Det er noe med å gjøre det attraktivt for høyt kompetente folk å komme til oss, sier Gundersen, som karakteriserer Knubben som et funn.

Trømborg sier at han gjerne skulle tilbudt Knubben en professor II-stilling.

— Han kan mer om design, innovasjon, industri 4.0 og roboter enn de fleste, men han når ikke opp i vårt tellekantssystem. Derfor kan vi ikke tilby ham en professor II-stilling. Det er uheldig for oss, vi skulle gjerne tilbudt ham en professor-tittel, men i dette konkrete tilfellet er vi så heldige at han kommer likevel og aksepterer en førsteamanuensis II-tittel, sier Trømborg.

Vil ikke være en junior-professor

Elias Knubben sier til Khrono at han ikke har noe ønske om å være noen slags junior-professor, som han mener at tittelen førsteamanuensis II, eller den engelske versjonen associate professor II kommuniserer. Det er ikke en tittel han kommer til å bruke selv.

— Den tittelen er ikke brukbar i den profesjonelle situasjonen jeg er i nå, og med 15 års med profesjonell erfaring kan jeg ikke lenger være en junior-professor, sier han.

— Jeg ble ikke motivert av tittelen, og jeg synes man burde sjekke igjen hvilke kriterier som skal til for å rettferdiggjøre tittelen professor II. Det ville helt opplagt gjort situasjonen mer attraktiv, sier han.

— Hva er grunnen til at du likevel ville komme til OsloMet?

— Jeg har hatt kontakt med OsloMet i noen år nå. På grunn av våre aktiviteter innen bionikk og robotikk, ble jeg invitert til å holde en workshop som en del av et kurs i industriell design. I og med at dette ble veldig konstruktivt og bra, så holdt vi kontakten og jeg holdt også et innlegg under et jubileum for kurset, forteller han.

Knubben sier at han helt siden han tok doktorgraden har likt å undervise og ha med studenter å gjøre.

— Et professorat var derfor alltid interessant for meg, og OsloMet er interessant for meg som et designuniversitet og Norge som land også, sier han.

Ønsker seg praksisprofessor

Egil Trømborg sier at han gjerne skulle hatt mulighet til å ansette kompetente folk fra næringslivet som professor II, eventuelt med tittel næringslivsprofessor eller praksisprofessor.

— Akademias krav til kompetanse er annerledes enn næringslivets krav. Det kan være fremragende personer i næringslivet som ikke oppfyller tellekantsystemet i akademia, men de kan være svært relevante for oss og kan bidra med oppdatert kunnskap fra praksisfeltet. Elias Knubben er et godt eksempel på dette, sier han.

Håper på Underdal

Trømborg håper nå at oppfølgingen av Underdalutvalgets rapport om stillingsstrukturer skal føre til at det blir mulig å tilby personer som Knubben en praksisprofessortittel.

Underdalsutvalget skriver i sin rapport at det er grunn til å vurdere videre et forslag fra LO og NHO om praksisprofessorer som primært har sin erfaring fra næringslivet eller offentlig sektor.

Utvalget mener likevel at det andre stillingsbetegnelser enn professor bør tas i bruk, når det er snakk om medarbeidere som ikke har professorkompetanse, for eksempel praksisveileder eller praksisinstruktør.

— Både Stanford og MIT bruker tittelen praksisprofessor, og det burde være mulig å gjøre hos oss også. Jeg hadde ventet at Underdalutvalget skulle drøftet dette nærmere, og jeg håper at dette blir tatt opp igjen, sier Trømborg.

Viser til lovens forarbeider

Seksjonssjef Cecilie Haugen Horn i HR-avdelingen ved OsloMet ønsker ikke å uttale seg om den konkrete saken på Fakultet for teknologi for teknologi, kunst og design, men vil kun uttale seg generelt.

Hun sier at kriteriene for å kunne ansettes i en professor II-stilling er de samme som ved ordinær professorstilling, og viser til forarbeidene til UH-loven der det står at det er en forutsetning for ansettelse i professor II-stilling at den etterspurte kompetansen er opparbeidet i en annen hovedstilling eller hovederverv.

— Det ikke er tradisjon verken hos oss eller andre uh-institusjoner for å sakkyndig vurdere før ansettelse i professor II-stilling, det er både dyrt og tidkrevende,, så vi praktiserer denne føringen i forarbeidene slik at vi krever at vedkommende allerede er eller eventuelt har vært ansatt i en professor-stilling ved annet universitet eller høgskole, sier hun.

Måtte bytte titler

Ved UiT Norges arktiske universitet ble det i 2016 ansatt ni såkalte næringsprofessorer eller industriprofessorer. Det skjedde gjennom Forskningsrådets VRI-prosjekt som skulle gjøre det mulig at bedriftsledere med spesiell erfaring og kompetanse kunne engasjeres i professor II-stillinger. Hensikten var å gjøre forskningsmiljøene mer næringsorienterte og samtidig gi næringslivet økt kunnskap om hvordan forskning kan bidra til verdiskapning i bedriftene.

Etter at Kunnskapsdepartementet skjerpet inn bruken av tittelen professor i 2016, skiftet UiT navn på disse stillingene og kaller dem nå næringslivsmentorer.

Forskningsrådet har skiftet navn på ordningen, og det heter nå næringslivsmentor der også.

— Den brukes særlig i Nord-Norge, ved arktisk universitet, der de engasjerer næringslivsmentorer som en måte å bringe samfunnskompetanse inn i utviklingen av nye studieplaner, for eksempel, opplyser Anne Solheim som er programkoordinator for programmet som nå heter FORREGION.

• Les også: Bøter for feil bruk av professor

KHiO gjør sakkyndig vurdering

Ved Kunsthøgskolen i Oslo brukes professor II-tittelen, men rektor Jørn Mortensen opplyser at tittelen kun brukes på personer som er professorkompetente.

— Vi gjør en sakkyndig vurdering før vi ansetter noen i en professor II-stilling. Dette er en fin måte for oss å hente inn kompetanse på, sier han.

• Les også: NHO vil ha praksisprofessor, Isaksen kan komme til å si ja
• Les også: Underdal foreslår to nye karrierestiger i akademia