NHO vil ha praksisprofessor, Isaksen kan komme til å si ja

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ønsker å innføre «praksisprofessorer» ved universiteter og høgskoler. På kontaktkonferansen som departementet arrangerte 17. januar, varslet han at dette er et av tiltakene som kommer i stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning som legges fram førstkommende fredag, 27. januar.

— Vi vil vurdere å ta i bruk en stilling som praksisprofessor. Dette må gjøres i samråd med dere og organisasjonene. Det vil kunne gjøre det lettere å rekruttere undervisere med erfaring fra arbeidslivet, sa Isaksen på konferansen.

Truet med bøter

Forslaget fra Isaksen om å bruke professortittelen kommer på tross av at departementet hans i fjor sommer sendte ut et strengt brev til alle i universitets- og høgskolesektoren, der de ble truet med bøter hvis de brukte professortittelen feil. 

Se brevet fra Kunnskapsdepartementet

I brevet gjør Kunnskapsdepartementet det klart at det kun er to måter man kan bli professor på i Norge: Enten ved å bli ansatt i et professorat eller ved at man rykker opp til professor fra stilling som førsteamanuensis. Videre gjør departementet oppmerksom på at tittelen professor er vernet, ifølge universitets- og høgskoleloven. Dette gjelder også hvis professor er en del av tittelen eller stillingsbetegnelsen.

Bakgrunnen for at brevet ble sendt ut var at enkelte hadde begynt å bruke tittelen forskningsprofessor.

Les også: Bøter for feil bruk av «professor»

Reglene kan endres

Avdelingsdirektør Rolf L. Larsen i Kunnskapsdepartementet uttaler til Khrono at tittelen professor er vernet og han viser til universitets- og høgskolelovens paragraf 6 og 7, som sier at tittelen bare kan brukes av institusjoner under loven.

— På bakgrunn av brevet som dere sendte ut i sommer, hvordan kan det ha seg at kunnskapsministeren nå foreslår å bruke tittelen praksisprofessor på undervisere som trekkes inn fra arbeidslivet?

— Det er ikke noe i veien for at kunnskapsministeren kan vurdere å revidere dagens regelverk om han ser behov for det, og det har han nå sagt at han vil vurdere, svarer Larsen.

Foreslått av NHO

En ny type stilling som «praksisprofessor» er akkurat hva Næringslivets hovedorganisasjone (NHO) har foreslått. Dette skal, etter NHOs forslag, være personer som er godt kvalifiserte og har lang erfaring fra arbeidslivet. NHO mener at loven på dette punktet bør endres, slik at praksisprofessor blir en tredje kategori i tillegg til professor og dosent, og de tenker at dette skal være fulltidsstillinger på universiteter og høgskoler.

— Det ligger i kortene at det må være kvalifikasjon på et høyt nivå. Dette må være en som er veldig godt kvalifisert og har erfaring fra bedrifter eller offentlig sektor som matcher det som er professorkompetanse i dag, sa kompetansedirektør i NHO, Are Turmo ifølge NHOs nettside og Dagens Næringsliv i desember. 

— Vi ønsker en ny stilling ved universiteter og høyskoler som krever erfaring fra arbeidslivet. Et godt samspill mellom akademia og arbeidsliv blir stadig viktigere i et norsk arbeidsmarked i rask omstilling, sa han.

Fornøyde i Tromsø

UiT Norges arktiske universitet innførte stillingskategorien «næringslivsprofessor». Dette er bedriftsledere som kommer inn som forelesere, og foreløpig er ni ansatt. Det skjer gjennom Forskningsrådets såkalte VRI-prosjekt, som skal gjøre det mulig at bedriftsledere med spesiell erfaring og kompetanse kan engasjeres i professor II-stillinger - vanligvis 20 prosents stilling.

Hensikten med å innføre stillingene som næringslivsprofessor var å gjøre forskningsmiljøene mer næringsorienterte og samtidig gi næringslivet økt kunnskap om hvordan forskning kan bidra til verdiskapning i bedriftene, ifølge beskrivelsen på UiTs nettsider.

Avventer kvalitetsmelding

(Foto: Tove Lie)

Etter at det strenge brevet fra Kunnskapsdepartementet kom i fjor sommer, innså Universitetet i Tromsø at tittelen næringslivsprofessor ikke kunne brukes. Ifølge kommunikasjonsdirektør Asbjørn Bartnes (bildet) er flere alternativer vurdert, og universitetet var innstilt på å ta bort professortittelen.

— Etter påpekningen fra Kunnskapsdepartementet besluttet vi å endre tittel på våre næringslivsprosessor til «næringslivsmentorer» eller «arbeidslivsmentorer», og på engelsk «Professor of Practice», forteller han.

Nå, etter at kunnskapsministeren har varslet at han vurderer å innføre en ordning med praksisprofessorer, ser det annerledes ut.

— Vi har ikke implementert dette ennå, da vi har villet avvente begrepsbruken i kvalitetsmeldingen. Dersom departementet her bruker «praksisprofessor» og det er en ordning som tilsvarer den vi har med arbeidslivsmentorer, vil vi revurdere beslutningen om å endre tittelen, sier han.

Mindre forskningbasert

Daglig leder Aase Aa. Lundgaard i Deloitte frykter ifølge Dagens Næringsliv (bak betalingsmur) at undervisningen ved utdanningsinstitusjonene vil bli mindre forskningsbasert dersom praksisprofessorer ble satt til å forelese på lik linje som «vanlige» professorer.

— Vi må ikke ødelegge et forskningsmiljø. Undervisningen skal være forskningsbasert, og det mener jeg man må holde fast ved. Blir professorene for praktiske, og praktikerne blir professorer, mister vi en viktig kraft til å fornye oss. Det er i brytningen mellom disse to miljøene at vi får frem ny tenkning, mener hun.

NHH og BI er skeptiske

Også ledere ved Handelshøyskolen BI og NHH er skeptiske til ordningen. 

Prorektor og professor Dag Morten Dalen ved Handelshøyskolen BI ser ifølge avisen ikke behov for å innføre rene praksisprofessorer, og det gjør heller ikke prorektor Helge Thorbjørnsen ved Norges Handelshøyskole (NHH). 

Og sistnevnte mener grunnen er todelt:

— For det første har vi et svært godt samarbeid med næringslivet allerede innenfor gjeldende regler, og vi har god tilgang på kompetente gjesteforelesere og caser. For det andre skal undervisning ved NHH være forskningsbasert. Det betyr at fagansvarlige må ha forskningskompetanse og være oppdatert på forskningsfronten innen det de underviser – ikke bare på praksisfeltet, sa Thorbjørnsen til Dagens Næringsliv i desember i fjor.

Ole Edvard Antonsen f.eks

Under kontaktkonferansen 17.januar utdypet statssekretær Bjørn Haugstad rett etter at Isaksen hadde lansert ideen om praksisprofessorer, hva det kunne være: 

— Man kan for eksempel tenke seg at man bruker professor II-stillinger til dette, sa han. 

— Ser dere for dere at det skal være i profesjonsutdanningene, for eksempel? 

— Trompetisten Ole Edvard Antonsen kunne for eksempel blitt praksisprofessor i musikk, og det samme med flere andre innen kunstfag, sa statssekretær Haugstad til Khrono.

Tittelen Professor of Practice er i bruk i flere land, blant annet USA, Skottland og Singapore.