NTNU ber departementet om råd om språkkrav ved valg

— Dette er en vanskelig sak, som har bragt opp viktige problemstillinger, sier organisasjonsdirektør ved NTNU, Ida Munkeby.

Det vekket sterke reaksjoner da valgvinneren til styret ved NTNU måtte trekke seg fordi hun ikke snakker godt nok norsk. Advokat John Christian Elden var en av de som reagerte på saken.

— Arbeidsspråk i alle norske offentlige styrer, råd og utvalg er norsk. Det stiller ikke kvalitative krav til norskkunnskaper. Den eller de som oppnevner/velger tar stilling til det ved valget. Må dog forstå dokumentene, evt ved tolk. Ville en døv være nektet? Sorry. Holder ikke., skrev advokaten på Twitter.

Han fikk støtte av flere andre profilerte jurister, deriblant Merete Smith, generalsekretær i Adokatforeningen.

Nå svarer universitetet på kritikken. Universitetsavisa som omtalte dette først.

styreValg ved nTNU

Vant valget overlegent. Så kom beskjeden om at hun ikke var god nok i norsk

Varsler styresak

Studentrepresentantene i NTNUs styre varslet tirsdag at de vil fremme en sak til NTNUs styre om hvilke språkkrav som er rimelig å stille til styrekandidater, basert på erfaringene etter studentvalget.

I NTNUs språkpolitiske retningslinjer heter det at norsk er det primære arbeidsspråket ved universitetet. Valgreglementet slår tilsvarende fast at styremedlemmer må beherske norsk «tilstrekkelig til å skjøtte vervet».

— Samtidig vet vi at om lag 35 prosent av våre ansatte og 9 prosent av studentene er utenlandske, sier organisasjonsdirektør Ida Munkeby.

Ønsker å inkludere

Dette viser dilemmaet som NTNU nå står overfor, skal en tro organisasjonsdirektøren. Som et internasjonalt universitet ønsker også de å inkludere sine internasjonale studenter og ansatte. Samtidig som det vil være ressurskrevende å produsere styredokumenter på to språk for eksempel.

— Når styret skal behandle denne saken vil de språkpolitiske utfordringene komme opp til ny vurdering, sier Munkeby.

Det har tidligere ikke vært gjort noen juridisk vurdering av språkkravet, som ble tatt inn i valgreglementet under en revisjon i 2009. Den gang het det at kandidatene måtte ha «tilstrekkelige språkferdigheter». I 2013 ble dette endret til «dokumenterte språkferdigheter».

Det er NTNUs styre som har vedtatt valgreglementet. Spørsmålet om hvordan denne bestemmelsen skal tolkes har også vært diskutert tidligere og når temaet nå er kommet opp på nytt finner vi det fornuftig å be Kunnskapsdepartementet avklare juridisk om det er grunnlag for kravet.

— Rektor Anne Borg vil kontakte Kunnskapsdepartementet for å få en juridisk oppklaring om NTNU kan sette krav til språk for styremedlemmer.

styrevalg ved ntnu

Valgvinner måtte trekke seg fordi hun snakker for dårlig norsk. NTNU dropper omvalg

— En svakhet

Simen Ringdahl er leder for studentvalget og sittende studentrepresentant ved styret i NTNU. Han har tidligere uttalt at han beklager utfallet, men at valgstyret står ved sin avgjørelse. Når Khrono nå spør Ringdahl om valgreglementet åpner for diskriminering, innrømmer han det er et element av svakhet slik det står i dag.

— Vi syns allikevel at det er trist at valgreglementet slik det står i dag gjør det vanskeligere for internasjonale studenter å engasjere seg på NTNUs øverste hold. Det er en svakhet vi skal se nærmere på til fremtidige valg, sier han.

Frykter skader på demokratiet

Eirik Holmøyvik fortalte tidligere til Khrono at NTNUs håndtering av valget, skader studentdemokratiet.

— Det er skadelig for legitimiteten til valget og til universitetsdemokratiet om et valgstyre går inn og omgjør godkjenningen av en kandidat etter valget. Nettopp derfor gir universitets- og høyskoleloven valgte medlemmer av universitetsstyret et sterkt vern ved at de bare kan avsettes av Kongen i statsråd, sa han da.

(LES VIDERE ETTER AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Ringdahl forteller at han gjerne skulle sett at de ikke hadde havnet i en situasjon hvor disse utfordringene dukket opp, men at det nå er vanskelig å gjøre noe med. Han mener de har håndtert situasjonen så godt de kunne.

— Vi må derfor ta de grepene vi kan for å minimere skade på valget og resultatet, gitt situasjonen vi er i. Etter å ha vurdert ny opptelling mot nytt valg mener valgstyret at det beste er å beholde resultatet slik det står. Vi kan ikke se bort i fra premisser og forutsetninger når vi tar en slik beslutning, sier Ringdahl.

Nok tid?

— Eirik Holmøyvik spør blant annet om dere har hatt tilstrekkelig med tid. Har dere det?

— Valgstyret ga seg selv for lite tid til å sjekke valgbarheten. Fra tidligere års erfaring vet vi at det er utfordrende å få nok kandidater til å kunne avholde valget. Senest i fjor ble valget forsinket fordi det ikke var nok kandidater, forteller Ringdahl.

Valgstyret valgte derfor i år å handle i god tro og holde fristen for å stille åpen så lenge som mulig inntil kandidatene ble annonsert.

— Til fremtidige valg bør vi se på ordninger der vi kan kontrollere valgbarheten til kandidatene i god tid før de blir annonsert.

Mahgol Afshari uttaler til Khrono at hun fremdeles ikke vil levere en formell klage på resultatet.

styrevalg

Elden om NTNU-valg: «Det er kun Kongen i statsråd som kan avsette et valgt styremedlem»