Ullprat, astrofysikk og klima

Forskningsrådet deler ut prisene under forskningens festaften som er en del av Forskningsdagene 2016.

Fysiker Ann-Cecilie Larsen (36) ved Universitetet i Oslo får prisen for unge fremragende forskere, som deles ut for første gang i år. Hun får den for sitt arbeid med reaksjonhastigheter for kjernereaksjoner. Ifølge Forskningsrådets begrunnelse er forskningen hennes viktig for å forstå «astrofysiske prosesser som en supernovaeksplosjon eller når to nøytronstjerner kolliderer i universet».

Trodde det var tull

— Jeg trodde det var tull fra P4 eller noe, sier Ann-Cecilie Larsen.

— Men det er er helt fantastisk å få denne prisen. Det er jo så mange andre flinke forskere som fortjener pris også, og jeg er veldig takknemlig, sier hun.

For to år siden fikk hun Starting Grant fra det europeiske forskningsrådet, ERC, der hun skal forske videre på hvordan tyngre grunnstoffer blir dannet i stjernene. Dette var på 1,44 millioner euro over fem år. Nå får hun en halv million kroner til.

— Skal prispengene inn i det samme forskningsprosjektet?

— Det har jeg egentlig ikke fått tenkt på ennå, men det blir nok delvis til det og delvis til andre ting, sier hun.

Har nådd langt

I begrunnelsen for prisen heter det også at Ann-Cecilie Larsen, tross sin unge alder, har publisert 87 artikler, 7 av dem i Physical Reviews Letters, som er det mest prestisjefylte av alle fysikktidsskrifter. Videre har hun bygget opp et internasjonalt nettverk av fremragende forskere, der hun selv spiller en sentral rolle.

Forskningsrådets direktør Arvid Hallén er glad for å kunne dele ut prisen til en ung, fremragende forsker.

— Både her hos oss og internasjonalt er det oppmerksomhet om de unge talentene, og  med denne prisen vil vi vise fram forskere som i ung alder har nådd veldig langt, sier han.

Pris for «ullprat»

Forskningsrådets formidlingspris går til etnologen Ingun Grimstad Klepp ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, som er en del av Høgskolen i Oslo og Akershus. Ifølge begrunnelsen får hun prisen for sine engasjerte formidlingstemaer som friluftsliv, klær og husarbeid, miljø og klesvaner. Også hun får en halv million kroner.

(Foto: Forskningsrådet)

Klepp (bildet over) har blant annet engasjert seg sterkt for bruken av norsk ull og ifølge Norilia, som omsetter norsk ull, har hun bidratt til at etterspørselen etter norsk ull har økt for første gang på flere tiår.

—Jeg er rørt og veldig glad over å bli tildelt Forskningsrådets formidlingspris. Det er en stor ære å komme i selskap med så mange dyktige og profilerte forskere som har fått denne prisen før meg, sier Ingun Grimstad Klepp, ifølge hioa.no.

Rektor Curt Rice  ved Høgskolen i Oslo og Akershus  er begeistret.

- Det er fantastisk at Ingun har fått denne prisen. Det er viktig for HiOA og for meg som rektor at vi når ut med forskningen og kunnskapen vår til et større publikum. Ingun er et strålende eksempel på en forsker som viser et stort engasjement for formidlingsansvaret, som jeg håper flere forskere lar seg inspirere av, sier Curt Rice til hioa.no.

Fremragende om klimaendringer

Forskerne Rolf Ims og Nigel G. Yoccoz får prisen for fremragende forskning for arbeidet de har gjort med å skape ny kunnskap om klimaendringer. De ansatt ved Institutt for arktisk og marin biologi ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø, og ifølge begrunnelsen har de gitt oss en mye bedre forståelse av hvordan endringer i vinterklimaet påvirker dyr og planter i nord. 

«Ved å kombinere empiriske og teoretiske tilnærminger har de to prisvinnerne bidratt med internasjonalt banebrytende kunnskap om grunnleggende økologiske mekanismer og prosesser», står det.

I toppsjiktet

De to forskerne er blant Norges mest siterte og har publisert i internasjonale topptidsskrifter som Nature, Science og PNAS, i alt rundt 250 publikasjoner. For tiden jobber de med å opprette et klimaobservatorium i Finnmark og et overvåkingssystem på Svalbard. Her skal de lede overvåkningen av hvordan klimaendringene påvirker naturverdier som er viktig for folk i Arktis.

Nå får de tilsammen èn million kroner i prispenger.

Den siste prisen går til bedriften Dynatec, som får innovasjonsprisen for en produksjonsmetode for silisium til solcelleindustrien.  Metoden fører til redusert energi- og gassforbruk og skal nå kommersialiseres.

Stas å dele ut

Forskningsråds-direktør Arvid Hallén synes det er veldig stas å dele ut disse prisene på forskningens festaften.

— Det er viktig for oss å få oppmerksomhet om de mest fremragende forskerne, både de unge og de veletablerte, om de som har gjort noe ekstraordinært innen formidling, og om bedrifter som er spesielt gode på innovasjon, sier han til Khrono.

Når det gjelder de to Tromsø-forskerne som får prisen for fremragende forskning sier han:

— De har vist forskning av svært høy kvalitet innen et viktig og relevant felt, samtidig som de er blant de mest-publiserende i Norge. Nå får de et grunnlag for å jobbe videre med forskningen, sier han.