praksis

Praksis for alle studenter kan koste en milliard ekstra

Hvis over 41.000 studenter som ikke har praksis får minst tre uker praksis hvert år, vil dette koste mellom 480 millioner og 1,6 milliarder kroner.

Ingeniørstudenter er blant studentene som ikke har obligatorisk praksis gjennom studiet, men som kan få det. Her er daværende ingeniørstudenter fra OsloMet i aksjon.
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

— Vi har satt som mål at flere studenter skal få praksis i løpet av studiene. Dette er noe studentene både etterlyser og ønsker mer av. Det er egentlig ingen grunn til at det bare er profesjonsutdanningene som skal ha praksis. Det burde være like selvfølgelig at en historiestudent fikk prøve seg i arbeidslivet underveis i studiet.

Dette sa forsknings- og høgere utdanningsminister Henrik Asheim da stortingsmeldingen om arbeidslivsrelevans ble lagt frem i mars.

Nå har Asheim regnet på hva det vil koste dersom studenter som i dag ikke har praksis, som for eksempel historiestudenter eller ingeniørstudenter, skal ha minst tre uker praksis i løpet av en bachelorgrad.

Dette har han gjort etter at Roy Steffensen (Frp) stilte spørsmål ved hva en støtteordning, som den NHO ønsker seg, vil koste. Det er Forskerforum som skriver dette.

Prislappen vil bli stor: Et eventuelt tilskudd til bedrifter vil komme på mellom 420 millioner og 1,68 milliarder kroner i året, viser Asheims beregninger.

Kan gjelde over 41 000 studenter

Kostnaden er knyttet til det NHO skriver i sitt høringsinnspill til meldingen. De mener at studiepoenggivende praksis skal bli et tilbud til alle studenter.

«Derfor bør det etableres et tilskudd til bedriftene som har praksisstudenter, samt etablering av «praksiskontorer» som tilrettelegger for flere praksisplasser i bedriftene», heter det.

Asheim skriver i sitt svar at han har brukt basistilskuddet for lærlinger når departementet har regnet ut hvor mye det vil koste dersom bedrifter skal få tilskudd. Utgangspunktet er at studentene skal kunne ha praksis en gang i løpet av en bachelorgrad, en gang i løpet av en mastergrad, og to ganger i løpet av en femårig, integrert utdanning. Kostnadene er regnet ut for praksisopphold på tre, seks eller tolv uker:

  • Tre uker: 10 150 kroner i tilskudd
  • Seks uker: 20 300 kroner i tilskudd
  • Tolv uker: 40 600 kroner i tilskudd

— Jeg har tatt utgangspunkt i bachelor- og masterstudenter på fagområdene økonomi og administrasjon, matematikk og naturvitenskap, samfunnsvitenskap, humaniora, ingeniør og teknologi, skriver Asheim.

Han har ikke tatt med studenter som tar erfaringsbaserte mastergrader eller kortere studier.

Summen av studenter er 41 385 i året. Det gir følgende kostnader:

  • 420 millioner dersom alle har praksisperioder på tre uker
  • 840 millioner dersom alle får seks uker praksis
  • 1,68 milliarder dersom praksisperiodene blir tolv uker

Berikelse

Men det er på ingen måte bestemt at det skal betales ut et slikt tilskudd. Asheim peker på at det ikke vil være obligatorisk for bedrifter å ha studenter i praksis, og at man bør se på gevinstene ved å ha studenter i praksis.

— Det er også et tiltak i meldingen å øke bruken av praksis i staten ved at departementene og noen utvalgte statlige virksomheter går foran og tilbyr praksisopphold til studenter. Kunnskapsdepartementet har selv svært gode erfaringer med å ta imot studenter i praksis og ser absolutt ikke på det som en kostnad, men mer som en berikelse, skriver Asheim.

Samtidig sier han at spørsmålet om kostnader vil være annerledes for sektorer som gjennom lov er pålagt å bidra til utdanning og opplæring av studenter og de som kan velge om de ønsker å ta inn praksisstudenter.

Powered by Labrador CMS