På norsk kaller vi denne metoden for brønnpissing, skriver Tore Hansen om arbeidet med boken «Politivoldsaken». Foto: Tor Farstad
På norsk kaller vi denne metoden for brønnpissing, skriver Tore Hansen om arbeidet med boken «Politivoldsaken». Foto: Tor Farstad

Politivold og metodevalg

Politivoldsaken. Når forfatterne påberoper seg bruk av «journalistisk metode» i sin fremstilling av denne saken, er dette en hån mot journalistikken som fag, skriver Tore Hansen.

Publisert

I et svar til mitt innlegg i Khrono gjentar Bjarne Kvam, Per Christian Magnus og Tom Kristensen påstanden om at jeg ikke hadde tilgang til Vogt og Norhus’ metodebeskrivelse, slik denne er fremstilt i delrapport 4, da jeg avga min uttalelse til Politivoldutvalget.

Påstanden fra de tre tyder på at de selv etter 37 år ikke har lest min uttalelse.
Tore Hansen
Professor em., UiO

Denne rapporten er datert 1981, og jeg gjennomgikk de deler av rapporten som berørte det mandat jeg fikk av utvalget. Påstanden fra de tre tyder på at de selv etter 37 år ikke har lest min uttalelse, noe som åpenbart må tilskrives manglende kompetanse i samfunnsvitenskapelig metode.

Når de påberoper seg bruk av «journalistisk metode» i sin fremstilling av denne saken, er dette en hån mot journalistikken som fag.

Deres metodiske fremgangsmåte er snarere en variant av det som blir betegnet som «Schartz-Metterclumes» metode (SM). Om denne metoden skriver forskerne Manteltasche og Besser-Wisser (i Journal of Theoretical Politics, 14/2002) at «the great beauty of the method is that the less that is known, the more powerful SM is, and the more precise and robust the…result it produces. It is not necessary even to have reliable factual information to start with».

På norsk kaller vi denne metoden for brønnpissing.