Politivold og metodevalg
Politivoldsaken. Når forfatterne påberoper seg bruk av «journalistisk metode» i sin fremstilling av denne saken, er dette en hån mot journalistikken som fag, skriver Tore Hansen.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I et svar til mitt innlegg i Khrono gjentar Bjarne Kvam, Per Christian Magnus og Tom Kristensen påstanden om at jeg ikke hadde tilgang til Vogt og Norhus’ metodebeskrivelse, slik denne er fremstilt i delrapport 4, da jeg avga min uttalelse til Politivoldutvalget.
Påstanden fra de tre tyder på at de selv etter 37 år ikke har lest min uttalelse.
Tore Hansen
Denne rapporten er datert 1981, og jeg gjennomgikk de deler av rapporten som berørte det mandat jeg fikk av utvalget. Påstanden fra de tre tyder på at de selv etter 37 år ikke har lest min uttalelse, noe som åpenbart må tilskrives manglende kompetanse i samfunnsvitenskapelig metode.
Når de påberoper seg bruk av «journalistisk metode» i sin fremstilling av denne saken, er dette en hån mot journalistikken som fag.
Deres metodiske fremgangsmåte er snarere en variant av det som blir betegnet som «Schartz-Metterclumes» metode (SM). Om denne metoden skriver forskerne Manteltasche og Besser-Wisser (i Journal of Theoretical Politics, 14/2002) at «the great beauty of the method is that the less that is known, the more powerful SM is, and the more precise and robust the…result it produces. It is not necessary even to have reliable factual information to start with».
På norsk kaller vi denne metoden for brønnpissing.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!