Debatt

Politisk regulert diskriminering av studenter

Henrik Asheim forsvarer krisepakken med å skille på de som er i utdanning og de som er i arbeid. Dette er ikke to separate grupper. Overlappen mellom gruppene er åpenbar, skriver innleggsforfatteren.

Norske studenter, her representert under grillkonserten på St. Hanshaugen ved studiestart i fjor, er lite imponert over studentkrisepakken fra regjeringen.
Norske studenter, her representert under grillkonserten på St. Hanshaugen ved studiestart i fjor, er lite imponert over studentkrisepakken fra regjeringen.
Publisert

26. Mars la regjeringen ut pressemelding om økonomiske tiltak for studenter under koronakrisen: «Studenter vil få utbetalt stipend og lån for resten av semesteret sammen med utbetalingen for april. Det utgjør for de fleste 27 550 kroner. I tillegg får de som har mistet arbeidsinntekt på grunn av korona-krisen mulighet til å ta opp et ekstra lån på 26 000 kroner med Lånekassens gunstige betingelser. – Disse tiltakene vil gi studentene tilgang til ekstra penger raskt, sier forsknings – og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H)» (1, se faktaboks nederst).

Differansen på hva man trenger for å bo og leve mellom studenter og uføretrygdet er over 120 000 kroner etter statens bestemmelser. Det er imponerende om man klarer å bo og leve på kun 121 220 kroner i året.

Johan Mikkelborg Moss

Dette har fått mye kritikk fra studenter og studentledere i hele Norge. Tiltaket gir ingen ekstra pengestøtte, men kun tilbud om ekstra lån. Hvordan svarer ministeren på grunnlaget? Det første han svarer er at studentledernes reaksjoner er umusikalsk (2). Dagen etter har han stor forståelse for at studentene er frustrerte (3).

Stortinget ba regjeringen om å bruke lånekassen for å løse krisen for studentene. Noe som virker hensiktsmessig siden Nav sin kapasitet er sprengt. Så hvorfor ikke en stipendordning som tilsvarer dagpenger?

7 av 10 studenter må jobbe for å klare seg gjennom studiene (4). Dette tilsvarer ca 195 000 studenter i Norge (5). Disse betaler skatt på lik linje med resten av arbeidstakerne i Norge. Mange er nå permittert fra jobben sin og flere av disse sliter med å betale sine faste utgifter.

Det en student får låne av lånekassen for å bo og leve er 121 220 kroner i året. Dette blir utgitt som lån der 40% kan bli omgjort til stipend.

For en uføretrygdet person er minstebeløpet for enslige på ca 245 000 kroner i året (6). Differansen på hva man trenger for å bo og leve mellom studenter og uføretrygdet er over 120 000 kroner etter statens bestemmelser. Det er imponerende om man klarer å bo og leve på kun 121 220 kroner i året. De fleste studenter må dermed jobbe, men så lenge man klarer å jobbe ved siden av studiet er det bare bra. Enkelte klarer det så bra at de ikke tar opp lån i lånekassen! Men hva får de igjen for det? Kun fordi de har valgt å ta høyere utdanning blir de diskriminert av staten. Det er en politisk regulert økonomisk diskriminering av studenter, en gruppe som allerede stiller økonomiskt svakt i samfunnet.

Henrik Asheim forsvarer krisepakken med å skille på de som er i utdanning og de som er i arbeid. Dette er ikke to separate grupper. Overlappen mellom gruppene er åpenbar. Videre viser han til den høye arbeidsledigheten i Norge. På hvilken måte påvirker ikke dette studentene? De fleste studenter jobber eller er permittert fra jobb grunnet koronakrisen. Det er ikke uvanlig at bedrifter permitterer på grunnlag av ansiennitet, her er det flere studenter som trekker det korteste strået. Hvis arbeidsledigheten vedvarer etter krisen vil dette også påvirke nyutdannede. Hvem står først i køen for jobb? En nyutdannet eller en med mange års arbeidserfaring?

På lik linje med flere andre helsefaglige studenter er farmasistudenter en gruppe det er stort behov for under pandemien. Vi bidrar med å holde apotek åpne.

Johan Mikkelborg Moss

Et argument som har blitt brukt er at studenter allerede får støtte. Ja, vi kan som sagt ta opp lån fra lånekassen. Under riktige omstendigheter kan 40% av dette lånet bli stipend. Det er regulert av blant annet inntekt og formue. Dette lånet er tilgjengelig fordi man studerer. Hvorfor er ikke dagpenger tilgjengelig fordi man arbeider?

Det er allerede fastslått at student og arbeidstaker ikke er to separate grupper. Ca 70% av studenter arbeider og betaler skatt. Studenter som arbeider må behandles deretter og ikke som en underklasse i samfunnet.

Flere studenter vil hjelpe til under denne krisen. Vi i Norwegian Pharmaceutical Students Association (NoPSA) representerer farmasistudentene i Norge. Vi har sett hvor mange farmasistudenter som er ivrig etter å hjelpe til under krisen! På lik linje med flere andre helsefaglige studenter er farmasistudenter en gruppe det er stort behov for under pandemien. Vi bidrar med å holde apotek åpne.

Til farmasistudenter og andre studenter: Husk at regjeringen ikke tar vare på deg på lik linje med resten av Norge om du blir permittert. Hvis du blir permittert fra jobb vil du få tilbud om mer lån. Du som har utsatt deg for smitterisiko. Du som har bidratt til bedre helse gjennom pandemien ved å passe på at alle som trenger legemidler får og bruker den riktig. Du forskjellsbehandles fra dine kolleger og andre skattebetalere. Du skal sitte igjen med en større gjeld etter pandemien.

Studentenes respekt og tillit til ministeren er på et bunnivå. Men det står respekt i å innrømme feil. Vi håper Henrik Asheim viser ydmykhet og retter opp i denne diskrimineringen av studenter.