studentøkonomi

Den uka Henrik Asheim ble uvenn med studentene

Krisepakken for studenter ble ikke nådig mottatt av studentene. Det har ikke manglet på reaksjoner mot statsråd Henrik Asheim denne uka.

Henrik Asheim, klarte det samme som sine to forgjengere også klarte i sin første tid som høyere utdanningsminister: Erte på seg studentene.
Henrik Asheim, klarte det samme som sine to forgjengere også klarte i sin første tid som høyere utdanningsminister: Erte på seg studentene.
Publisert

Stortinget vedtok i forrige uke at regjeringen så raskt som mulig skulle komme tilbake med en midlertidig ordning gjennom Lånekassen for studenter som opplever inntektsbortfall som følge av korona-pandemien.

Torsdag kom forslag til studentenes krisepakke. Kort oppsummert tilbyr regjeringen et ekstra lån på 26.000 kroner for de som har mistet arbeidsinntektene sine, utdanningsstøtten for april, mai og juni utbetales samlet i april og frist for å søke ordinært lån og stipend er utvidet til 15. april.

Fakta

Krisepakka for studenter

  • Utdanningsstøtten for mai og juni utbetales sammen med utbetalingen for april.
  • Mulighet til å ta opp et ekstralån på 26 000 kroner for studenter som har mistet arbeidsinntekt på grunn av korona våren 2020. Dette gjelder også for norske studenter i utlandet som kan dokumentere inntektsbortfall.
  • Fristen for å søke om ordinært lån og stipend hos Lånekassen for våren 2020 er utsatt fra 15.mars til 15.april. Dermed kan de som ikke har søkt om lån og stipend dette semesteret gjøre det. I tillegg kan studenter som har søkt om mindre enn maksbeløpet gjøre om på søknaden for å få økt beløpet.
  • Krisepakken ble lagt fram torsdag 26. mars og skal behanles i Stortinget 31. mars.

Statsråder som erter på seg studenter

Torbjørn Røe Isaksen klarte å erte på seg studentene da han i sitt første statsbudsjett foreslo åpning for skolepenger. Han ble møtt av sinte studenter da statsbudsjettet skulle presenteres.

Les også: Isaksen møtt av demonstranter i Oslo

Isaksen måtte trekke forslaget. Iselin Nybø fikk også studentene til å ta til gatene da hun foreslo å gjøre om beregning av stipendandelen. Nybø fikk forslaget gjennom i Stortinget.

Les også: Nybø avviser studentkritikk: — Denne regjeringen satser på studentboliger

Nå er det Henrik Asheims tur.

Frp sikrer flertall

Svært mange studenter og studentledere raser mot krisepakken fra regjeringen og statsråd Henrik Asheim.

Arbeiderpartier, SV og Rødt er heller ikke imponert, men leder i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Roy Steffensen fra Fremskrittspartiet, var raskt ute og avklarte at Frp vil støtte denne krisepakken, og dermed er flertall på Stortinget sikret.

Krisepakken skal behandles i Stortinget førstkommende tirsdag.

— Vi mener dette er et fornuftig tiltak nå. Om krisen skulle vedvare over lengre tid, så kan vi heller se mer på andre tiltak. Det viktigste nå er å sørge for at studentene får mer penger for å komme seg over kneika, sa Steffensen til Khrono etter at krisepakken var blitt offentlig.

— Det er en drittpakke

Kritikk mot krisepakken til studentene har altså ikke latt vente på seg. Leder for Norsk studentorganisasjon, Marte Øien, var raskt ute torsdag:

— Vi aksepterer ikke at norske arbeidstakere forskjellsbehandles. Studenter med deltidsjobb må få økonomisk støtte, ikke større gjeldsbyrde.

Leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, Andreas Trohjell, var nådeløs i sin omtale.

— Dette er ikke en krisepakke, det er en drittpakke, sier han til Studvest.

— Hva skal man kalle dette? Det er overraskende og ganske hårreisende å kalle det en krisepakke, sier Lars Terje Husbyn, student ved Universitetet i Oslo, og legger til:

— En treffende metafor er å si at regjeringen tilbyr studentene et kredittkort.

Asheim sier han forstår studentene

— Da klarte du erte på deg studentene du også?

Vi snakker med Henrik Asheim dagen derpå. Hans første reaksjon blant annet til Universitetsavisa var at han sa syntes studentenes reaksjon var litt umusikalsk. Dagen etter er han mer nyansert i sin reaksjon.

— Jeg har stor forståelse for at studentene er frustrert, og jeg skjønner at det kommer reaksjoner, sier han til Khrono, men legger til:

— Men vår utfordring var at det var Stortinget som i forrige uke ba oss komme tilbake med en løsning gjennom Lånekassa, ikke Nav, og det legger rammene for hva vi kan tilby.

Asheim fortsetter:

— Det som har vært prioritet nummer én for meg er å sikre at studentene får penger inn på konto nå, sier Asheim.

Han trekker fram at man på et senere tidspunkt kan åpne for å diskutere hvordan man skal håndtere tilleggslånet som studenter med inntekstbortfall nå kan søke om.

Rektorene skal få svar

Henrik Asheim har flere møtepunkter på universitets- og høgskolesektoren i løpet av uka. Sist torsdag var det møte med alle rektorene, og de hadde et vel av praktiske spørsmål til Asheim.

Les også: Bekymret for unge forskere og kunstfagstudenter

— Vi jobber nå med å gi så gode og utfyllende svar på de spørsmål man trenger avklaring på, forteller Asheim, som legger til:

— Jeg er veldig imponert og faktisk litt rørt over den innsatsen ansatte og ledelse på universiteter og høgskoler bidrar med i den helt spesielle situasjonen vi nå er i. Det er ingen av oss som har vært i en slik situasjon før.

Stengt eller ikke?

— Et spørsmål som har vært diskutert litt fram og tilbake, er om universitetene skal være helt stengt eller ikke?

— Jeg mener fortsatt at universiteter og høgskoler tolker pålegget om at flest mulig skal ha hjemmekontor litt for strengt, sier Asheim, og fortsetter:

— Som Røttingen også pekte på for meg så er det jo helsemyndighetenes regler for arbeidsplasser som gjelder, også for universiteter og høgskoler.

Les også: Asheim: «... det er noen som tror at det ikke er lov for forskere å sitte på kontoret og jobbe. Det er det.»

Asheim legger til:

— Her i departementet eksempelvis er det folk på jobb, men vi passer selvsagt på alle forholdsregler og rullerer på hvem som er hjemme og hvem som er på kontoret.

Røttingen: Vis fleksibilitet

John-Arne Røttingen er administrerende direktør Forskningsrådet.

— Jeg tenker at det ikke skal gjelde andre regler for universitetene enn andre arbeidsplasser, og at jeg vil råde lederne til å vise noe større fleksibilitet, sa Røttingen til Khrono tirsdag kveld.

— Hjemmekontor vil være normen for de fleste, men for enkelte bør det kunne gis tilgang til kontorer i gitte situasjoner, og ikke som mange universiteter ha alt stengt helt ned.

Røttingen trakk i denne forbindelse fram de råd og den veiledning Helsedirektoratet har gitt arbeidsgivere med tanke på hjemmekontor og tilgang til arbeidsplassene.

Han viser til at rådet er klart om at man ønsker at mange skal ha hjemmekontor, men at man eksempelvis skal benytte fleksibel arbeidstid når mulig. For eksempel ved å dra tidligere eller senere til jobb enn vanlig.

I tillegg står det: «Benytt hjemmekontor når mulig. For eksempel en 50/50 ordning hvor halvparten av arbeidsstyrken gis hjemmekontor vekselsvis annenhver dag.», påpeker John-Arne Røttingen.