Debatt Øyvind Paasche og Erik Kolstad

Planetens tårer

Planeten har ingen preferanse for hva slags klima den befinner seg i, skriver Paasche og Kolstad, som mener det er problematisk at Hessen, Samset og Kverndokk «menneskeliggjør» planeten vår når de diskuterer klimautfordringene.

De to forskerne Erik Kolstad og Øyvind Paasche ved NORCE og Bjerknessenteret for klimaforskning har mye positivt å si om Samsets, Hessens og Kverndokks kronikk hos NRK Ytring 6. desember, men de mener også at de tre er på ville veier i måten de menneskeliggjør planeten på.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Etter deltagelsen på NRK-programmet «Debatten» føler Dag O. Hessen fra Universitetet i Oslo (UiO), Bjørn Samset fra Cicero og NMBU og Snorre Kverndokk også fra UiO, behov for en klarering. I «Vil naturen rydde opp etter festen?» gjør de et forsøk på det, men åpner samtidig for en grunnleggende og uheldig misforståelse som de ikke er alene om å fremme.

Gråt planeten da dinosaurene døde som følge av et meteorittnedslag for 65 millioner av år siden? Følte planeten seg nedtynget da is begynte å bygge seg opp over Antarktis for 35 millioner år siden? Ble planeten forbanna da skogene som dekket Nord-Afrika ble desimert ved utgangen av siste istid?

Planeten har ingen preferanse for hva slags klima den befinner seg i, slik det kan virke i Hessen, Samset og Kverndokks innlegg.

Først skriver de at «situasjonen er dypt alvorlig for planeten.» Dette følger de opp med å snakke om et klima «planeten ikke har opplevd på flere millioner år», som om planeten «opplever» endringer i klima på samme måte som en rev eller en skilpadde. Eller et menneske.

Og nettopp her ligger kjernen til det vi mener er uheldig. Ved å gi «planeten» følelser, spiller forfatterne på våre følelser. Vi mener at klimakrisen er mer enn alvorlig nok til at alarmklokkene ringer, uten at vi trenger å menneskeliggjøre planeten.

Vi mener at klimakrisen er mer enn alvorlig nok til at alarmklokkene ringer, uten at vi trenger å menneskeliggjøre planeten.

Øyvind Paasche og Erik Kolstad

Sannheten er vel heller at situasjonen er dypt alvorlig for oss mennesker, som har gjort oss avhengige av et temperaturspenn som vil sprenges i løpet av de neste tiårene, med mindre noe radikalt skjer med utslippene.

I samme leia, hevder de at dagens høye konsentrasjon av atmosfærisk CO2 «vil påvirke planeten» i form av menneskelig lidelse og naturtap, men hvordan påvirkes planeten? Får den feber? Lider den sammen med oss over at nok en art er tapt?

Den siste «klareringen» de kommer med i forsvarstalen sin er at «planeten vil klare seg».

Dette mener vi også er uheldig, ettersom det antyder at planeten egentlig foretrekker et klima som er fordelaktig for oss mennesker. Det kan være fristende å tenke at planeten sikkert ordner opp, slik at vi kommer tilbake til det klimaet vi har tilpasset oss de siste århundrene, men det er lite hold i vitenskapen for en slik slutning.

Planeten vår har en heftig kjerne, men intet hjerte. Og selv om dens tårer er vakre, faller de ikke i sympati med at jorda under er tørr, men kun når fysikkens lover, som er komplett likegyldige overfor våre problemer, dikterer det.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Powered by Labrador CMS