Debatt ● Øyvind Paasche og Erik Kolstad
Planetens tårer
Planeten har ingen preferanse for hva slags klima den befinner seg i, skriver Paasche og Kolstad, som mener det er problematisk at Hessen, Samset og Kverndokk «menneskeliggjør» planeten vår når de diskuterer klimautfordringene.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Etter deltagelsen på NRK-programmet «Debatten» føler Dag O. Hessen fra Universitetet i Oslo (UiO), Bjørn Samset fra Cicero og NMBU og Snorre Kverndokk også fra UiO, behov for en klarering. I «Vil naturen rydde opp etter festen?» gjør de et forsøk på det, men åpner samtidig for en grunnleggende og uheldig misforståelse som de ikke er alene om å fremme.
Gråt planeten da dinosaurene døde som følge av et meteorittnedslag for 65 millioner av år siden? Følte planeten seg nedtynget da is begynte å bygge seg opp over Antarktis for 35 millioner år siden? Ble planeten forbanna da skogene som dekket Nord-Afrika ble desimert ved utgangen av siste istid?
Planeten har ingen preferanse for hva slags klima den befinner seg i, slik det kan virke i Hessen, Samset og Kverndokks innlegg.
Først skriver de at «situasjonen er dypt alvorlig for planeten.» Dette følger de opp med å snakke om et klima «planeten ikke har opplevd på flere millioner år», som om planeten «opplever» endringer i klima på samme måte som en rev eller en skilpadde. Eller et menneske.
Og nettopp her ligger kjernen til det vi mener er uheldig. Ved å gi «planeten» følelser, spiller forfatterne på våre følelser. Vi mener at klimakrisen er mer enn alvorlig nok til at alarmklokkene ringer, uten at vi trenger å menneskeliggjøre planeten.
Vi mener at klimakrisen er mer enn alvorlig nok til at alarmklokkene ringer, uten at vi trenger å menneskeliggjøre planeten.
Øyvind Paasche og Erik Kolstad
Sannheten er vel heller at situasjonen er dypt alvorlig for oss mennesker, som har gjort oss avhengige av et temperaturspenn som vil sprenges i løpet av de neste tiårene, med mindre noe radikalt skjer med utslippene.
I samme leia, hevder de at dagens høye konsentrasjon av atmosfærisk CO2 «vil påvirke planeten» i form av menneskelig lidelse og naturtap, men hvordan påvirkes planeten? Får den feber? Lider den sammen med oss over at nok en art er tapt?
Den siste «klareringen» de kommer med i forsvarstalen sin er at «planeten vil klare seg».
Dette mener vi også er uheldig, ettersom det antyder at planeten egentlig foretrekker et klima som er fordelaktig for oss mennesker. Det kan være fristende å tenke at planeten sikkert ordner opp, slik at vi kommer tilbake til det klimaet vi har tilpasset oss de siste århundrene, men det er lite hold i vitenskapen for en slik slutning.
Planeten vår har en heftig kjerne, men intet hjerte. Og selv om dens tårer er vakre, faller de ikke i sympati med at jorda under er tørr, men kun når fysikkens lover, som er komplett likegyldige overfor våre problemer, dikterer det.
Nyeste artikler
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut