Oppgave og vitnemål annullert

Klagenemnda ved NMBU i Ås annulerte masteroppgaven og vitnemålet til en kandidat, samt utestengte kandidaten i ett semester, etter at de hadde kommet fram til at vedkommende hadde plagiert en annen og eldre masteroppgave ved samme institutt ved universitet. De to partene i saken hadde også samme veileder.

Den plagierte oppgaven ble levert inn ved NMBU i 2011, og vedkommende som ble dømt for plagiat leverte inn sin i 2014. Underveis i behandlingen av saken i NMBUs klagenemnda kom det også fram at det er funnet tekstlikhet til ytterligere en masteroppgave fra en tredje person som ble levert inn ved samme institutt i 2012.

Annulert vitnemål og utestengelse

Khrono har fått tilgang til sladdede dokumenter i saken, og i vedtaket fra Klagenemnda ved NMBU i august 2015 står det: 

«Klagenemnda finner med klar sannsynlighetsovervekt at […] har anvendt tekst fra en annen persons masteroppgave i sin egen masteroppgave uten å kreditere forfatteren, og at [….] har forstått at handlingen var urettmessig og hadde karakter av plagiat.».

Begge de to kandidatene hadde sluttet ved universitetet da saken var oppe til behandling i august i fjor.

Ingen rutine for test mot plagiat

Ifølge saksdokumentene hadde NMBU ingen rutine for å teste masteroppgaver med Ephorus (et elektronisk program som sporer tekstlikhet red.mrk), på norskspråklige oppgaver, kun på engelske. 

En Ephorustest ville uansett ikke ha avslørt plagiat i dette tilfellet, da den plagiertes oppgave ikke var lagt inn i Ephorussystemet, heter det også. 

Ble først avvist

Kandidaten som mente seg plagiert kontaktet sitt tidligere institutt ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), om saken i fjor vår (2015), og gjorde oppmerksom på det vedkommende mente var plagiat. Den tidligere NMBU-studenten ble først avvist av sin tidligere veileder med at det var for liten prosentandel tekstlikhet (under 10-12 prosent) og dermed ikke plagiat. 

Masterkandidaten som mente seg plagiert, ga seg ikke og til slutt gikk universitetet gjennom saken nøyere og fant at vedkommende sannsynligvis hadde rett.

Universitetets klagenemnd annulerte dermed masteroppgaven og vitnemålet, samt stengte kandidaten ute fra universitetet fram til 1. januar i år. I vårsemesteret 2016 ble det igjen åpnet for tilgang for den tidligere NMBU- kandidaten slik at vedkommende kunne følge forelesninger og levere inn en ny masteroppgave.

Begge kandidatene hadde tidligere samarbeidet i et forprosjekt til masterne og er tidligere venner. Men de havnet på et tidspunkt i konflikt. Advokaten til den dømte kandidaten påpeker ifølge saksdokumentene at kandidaten fra 2011 ikke hadde ideelle motiver ved beskyldninger om plagiat, men at hensikten var å skade den plagiatdømte. 

— Frustrerende og vanskelig

Khrono har snakket med begge masterkandidatene i saken og lar begge være anonyme.

— Det var frustrerende og vanskelig å vite hvem man skulle kontakte. Jeg tok først kontakt med veileder, som veiledet oss begge. Veilederen tok en rask titt og sa at dette ikke var noe de ønsket å ta videre fordi det var snakk om for lite, sier kandidaten til Khrono og fortsetter:

— Jeg forventet at NMBU skulle være på min side, men fikk først ikke hjelp. De er klare på at plagiat ikke aksepteres overhodet. Å bli blankt avvist var da veldig skuffende, sier kandidaten, som måtte henvende seg til instituttet flere ganger før de tok saken alvorlig.

— Det burde ikke være en så lang vei dit, sier kandidaten.

Overrasket over medhold

Kandidaten forteller til Khrono at når saken omsider ble tatt tak i av universitetet så ble den plagierte utestengt fra prosessen.  Det er via Khrono kandidaten får opplyst at vedkommende har fått medhold i påstanden om plagiat og at den tidligere vennen og samarbeidspartneren er blitt utestengt og fått masteroppgaven og karakteren sin annullert. 

Den plagierte blir overrasket:

— Jeg har ikke fått inntrykk av at dette ble utfallet i det hele tatt, men det gjør meg veldig glad å høre.

Når NMBU først grep fatt i saken, ble den behandlet i universitetets klagenemnd allerede 26. august i fjor, bare to måneder etter det første varselet fra den plagierte. 

Ifølge sakspapirene ble det objektivt funnet plagiat, altså faktiske tekstlikheter, før klagenemndas behandling. Det ble dermed opp til klagenemnda ved NMBU å vurdere skyldspørsmålet - å finne ut om det var snakk om grov uaktsomhet eller faktisk forsettlig bruk av andres arbeid.

Ga feilaktig inntrykk

I sin vurdering vektlegger NMBUs klagenemnd spesielt ett utdrag fra oppgaven til den dømte:

«I denne undersøkelsen er det kun jeg som har jobbet med å analysere resultatene, og dette har dermed ikke blitt kontrollert av andre forskere. […] Ettersom jeg ikke har samarbeidet med andre, har det vært viktig å beskrive framgangsmåten for undersøkelsen godt …»

Klagenemnda fant at det ga et feilaktig inntrykk og at studenten fint kunne ha kreditert den plagierte uten å skade sitt eget arbeid, og vedtok, og dømte dermed vedkommende for plagiat.

Den plagierte ikke part i saken

Før sommeren 2016, ett år etter at den plagierte kandidaten først hadde tatt kontakt med instituttet sitt, hadde kandidaten fortsatt ikke hørt noe fra universitetet, og visste ikke hvordan saken lå an.

Studiedirektør ved NMBU, Ole-Jørgen Torp, sier at den plagierte kandidaten ikke ble orientert fordi det er en sak mellom universitetet og den mistenkte:

— Vedkommende er ikke part i saken, rett og slett. Saken er unntatt offentlighet og saken er mellom den mistenkte studenten og universitetet, sier han til Khrono.

Da Khrono før sommeren 2016 ba om innsyn i plagiatsaken avslo NBMU anmodningen og mente dette var en sak som var unntatt offentlighet grunnet taushetsbelagte og personlige hensyn. De avslo også merinnsyn i anonymiserte dokumenter. Khrono anket saken videre til Sentral klagenemnd som ga Khrono medhold og tilgang på en sladdet utgave av sakspapirene.

— Leit og frustrerende

Kandidaten sier det er leit og veldig frustrerende å se at noen andre setter sitt navn på andres arbeid, og at man er den fornærmede når man er den som har blitt plagiert.

— Å skrive masteroppgave var på det tidspunktet det viktigste jeg hadde gjort i livet mitt, og noe man ikke aner hvordan man skal gjøre, sier kandidaten og fortsetter:

— Og da se at noen andre kopierer arbeidet og tar æren for det føles veldig urettferdig.

Den plagierte reagerer på at plagiatet ikke ble oppdaget av NMBU opprinnelig under sensuren.

— Inntrykket jeg fikk var at de ikke sjekket plagiat mot andre masteroppgaver, men bare mot faglitteratur. Det overrasket meg veldig, sier vedkommende, og legger til:

— Det er lettere å kopiere fra andres oppgaver enn fra faglitteraturen, spesielt når masteroppgaven ligger publisert på nett. Da må man gjøre en nøyere plagiatsjekk.

— Varierende kontroll

Studiedirektør Ole-Jørgen Torp (bildet under) var den som til slutt fremmet saken til NMBUs lokale klagenemnd og innstilte på at den som hadde plagiert burde få masteroppgaven og vitnemålet annulert. Han innstilte også på at vedkommende skulle utestenges i ett år, mens endelig vedtak ble et halvt år.

— Hvorfor måtte det et tips til for å oppdage plagieringen?

— Det ble ikke oppdaget fra vår side ved sensurering. Plagiat er dessverre ikke alltid lett å oppdage, men vi er opptatt av å ha så gode rutiner som mulig for å avdekke juks, svarer han.

(Foto: Gisle Bjørneby, NMBU)

— Blir det ikke gjennomført automatisk kontroll på oppgaver?

— Det varierer nok og er avhengig av at Ephorus inneholder relevante oppgaver. Det er her snakk om en masteroppgave fra 2011, og jeg er usikker på om det var slik da at alt ble lagt inn i Ephorus. I dag skal alle oppgaver inn i Ephorus, og det gjør det lettere å oppdage eventuelle plagiat.

Aldri så gale…

Khrono har også snakket med kandidaten som i fjor høst ble dømt for plagieringen og dermed fikk underkjent både masteroppgaven og vitnemålet sin flere måneder etter at sensuren falt. Hen synes det er veldig vanskelig å snakke om saken.

— Det er ikke noe å snakke om fra min side. Nå har jeg fått vitnemålet på plass og har lagt det hele bak meg.

— Hvilke konsekvenser har saken fått for deg?

— Jeg gikk faktisk opp en karakter på den nye mastergraden, så sånn sett er det jo en positiv konsekvens, sier kandidaten, som er tydelig berørt av saken.

Av hensyn til både tidligere og nåværende arbeidsgiver ønsker ikke vedkommende å gå videre med saken.

Den dømte kandidaten kunne ha anket vedtaket i NMBUs klagenemnd til Felles klagenemnd.

Advokat: Gjort i samarbeid

Den mistenkte studenten fikk dekket advokat fra NMBU, noe som er vanlig i slike saker. Advokaten brakte ifølge sakspapirene en rekke omstendigheter på banen i klagenemndas behandling.

Advokaten viste til at den plagierte og den plagierende hadde samarbeidet om utarbeidelse av en prosjektbeskrivelse, at de i løpet av det arbeidet kanskje hadde samtaler om oppgaven, og at partene da lett kunne komme i den tro at en selv hadde funnet på setninger som i realiteten kom fra samtalepartner.

Senere ble «samarbeidet - og vennskapet» avsluttet, og at det var da den plagierte kontaktet NMBU om plagiatet, som ifølge advokaten var oppgaver utarbeidet i samarbeid.

Advokaten mener tipserens motivasjon lå i et ønske om å skade den mistenkte, og ikke i en ideell tanke om bruk av andres arbeid.