Peker på streik og negativ prat som årsaker til krisetall

— Læreryrket har dessverre fått et rykte som skremmer bort studentene. Statusen til yrket står ikke i samsvar med den fantastiske jobben som lærerne gjør, sier dekan Tine Arntzen Hestbek ved NTNU, som mener at det er vanskelig å se for seg at ikke streiken i fjor har påvirket søkertallene.

Søkertallene som ble offentliggjort mandag, viser kraftig tilbakegang for alle lærerutdanninger. Spesielt ille er det for grunnskolelærerutdanningene for trinn 5-10, der søkertallene har gått ned med 35 prosent siden i fjor.

Som Khrono skrev i går har 24 av 33 av disse utdanningene mindre enn én søker per studieplass, noen har bare søkere til en tredjedel av plassene.

Flere av lærerutdannerne peker på lærerstreiken i 2022 som en medvirkende årsak til sviktende søkertall på lærerutdanningene, sammen med mye negativ oppmerksomhet om læreryrket.

I dag startet årets lønnsoppgjør mellom KS og Utdanningsforbundet. I fjor førte oppgjøret til at 8000 lærere fra Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og Norsk lektorlag streiket i nesten 14 uker før regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd.

Håper på et annet ordskifte

Dekan Morten Ørbeck ved Høgskolen i Innlandet sier at han håper at Utdanningsforbundet og ledelsen i KS kan være med dem på et annet ordskifte rundt læreryrket.

— Streik og nedsnakking av lærerne bidrar heller ikke til å øke rekrutteringen, sier han.

Ved Universitetet i Agder oppfordrer dekan Hilde Inntjore til et balansert ordskifte, der man ikke peker på hverandre. Bildet er sammensatt, påpeker hun.

Det har ikke lykkes Khrono å få en kommentar fra leder av Utdanningsforbundet, Steffen Handal, til denne saken.

I mars sa han dette til Khrono i en sak som handlet om at 40.000 fer­dig ut­dan­ne­de læ­re­re ikke jobber i sko­le­ver­ket:

— Vi har blitt an­kla­get for å svart­ma­le si­tua­sjo­nen, og her er det selv­sagt en ri­si­ko, det skal jeg være helt ær­lig på. Sam­ti­dig er det man­ge som mel­der om kji­pe lønns- og ar­beids­vil­kår. Vår opp­ga­ve er å tale de­res sak.

Krisetall for lærerutdanningene

Ved NTNU er det i år kun 0,8 søkere per studieplass på grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10, sammenlignet med 2,8 i fjor.

— Ved NTNU har vi vært vant til svært gode søkertall og godt kvalifiserte studenter på lærerutdanningen, men i år ser vi en betydelig nedgang sammenlignet med fjor. Det er vanskelig å se for seg at konflikten i skolen ikke har hatt betydning. Omdømmet til læreryrket nådde et nytt bunnivå etter fjorårets lærerstreik, sier dekan Tine Arntzen Hestbek.

— Hva kan man gjøre for å bedre rekrutteringen?

— Et kjennetegn ved de mest populære studiene er at de fører til yrker med høy status og anerkjennelse – og gjerne også god lønn. Nå må myndighetene i samarbeid med arbeidslivets parter ta ansvar for å heve statusen til yrket, sier Hestbek.

— Politikere, kommuner, skoleledere, KS, fagforeninger og lærerutdannere må snakke sammen – og vi må lytte til nyutdannede lærere, til lærere som står i jobb og til de mange som har forlatt yrket, sier hun videre.

NTNU-dekanen sier også at man må se på innholdet i lærerprofesjonen, på alle oppgavene som lærere er forventet å løse, på ressurstilgangen til skolen og detaljstyringen av læreryrket og -utdanningene.

— Vi må også se på samarbeidet med andre yrkesgrupper som spiller en rolle i oppveksten til barna våre. Hvis dette ikke blir gjort, kan ikke utdanningsinstitusjonene ta ansvar for å sikre landet nok lærere, sier hun.

søkertall

Størst søkersvikt for de som utdanner lærere til ungdomsskolen

Ørbeck: Må framsnakke lærerjobben

Også dekan Morten Ørbeck ved Høgskolen i Innlandet oppfordrer Utdanningsforbundet og KS til å snakke bedre sammen.

Ørbeck var i likhet med de andre lærerutdannerne til stede på læretrutdanningskonferansen på Gardermoen denne uka, der statsråd Ola Borten Moe også deltok. Han sier han er glad for signalene som kom fra Borten Moe der.

— Statsråden har nå begynt å målbære den bekymringen vi har hatt i sektoren en stund. Tidligere har det vært sterk nedgang av søkere utenfor de største byene, men nå har nedgangen innhentet byene også, så det er jo det overordna bildet. Så vi må fortsette med saklig og faktabasert framsnakking og argumentasjon for læreryrket og -utdanningene , sier Morten Ørbeck.

Han mener lærerlønnen ikke er så dårlig.

— Generelt viser jo undersøkelser at lærere trives på jobben sin, det er ikke i hovedsak lønna som motiverer til læreryrket, men med en startlønn på 563.800 kroner i året for de nye «masterlærerne», så kommer man fort opp mot 700.000 og det er ingen dårlig lønn. Og den kan man også få som lektor og lærer for førsteklassinger i barneskolen, sier Ørbeck.

Høgskolen i Innlandets fall i søkertall på lærerutdanningen i år er lavere enn landsgjennomsnittet:

— Men det er jo en mager trøst, sier dekanen.

Debatt ● Bjarnø, Aarsæther, Federici og Krogh

Lærerutdanning som førstevalg: Tre råd til Tonje Brenna og Ola Borten Moe

Oppfordrer til balanse

Dekan Hilde Inntjore ved Avdeling for lærerutdanning ved Universitetet i Agder påpeker at nedgangen i søkertall til lærerutdanningene er del av en større trend.

— Nå må vi løfte blikket og ikke fortape oss i enkeltfaktorer og peke på hverandre. Bildet er sammensatt og ingen enkeltfaktorer har forklaringskraft alene, sier hun.

Hun sier videre at alle aktører rundt utdanningene og yrket må være balanserte i ordskiftet framover.

— Vi har alle et ansvar for at det bildet som kommer fram i mediene er balansert, og det gjelder oss i utdanningene også. Vi skal fortsatt jobbe for kvalitet, relevans og et godt samarbeid med barnehager og skoler, sier hun.

Inntjore var også på Gardermoen denne uka og hørte Borten Moe oppfordre til en en åpen, offentlig dialog om de svake søkertallene.

— Det var det fint at han sa og jeg håper at alle utdanningene og yrkene bidrar til en slik åpen, offentlig dialogen. Situasjonen berører oss alle og vi tar den på dypeste alvor, sier hun.

samordna opptak

De skal bli lærere og synes nedgangen er skremmende

«Må tenke gjennom retorikken»

Prorektor Ingvild Marheim Larsen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) påpeker at man ikke kan vite hvor stor betydningen av negativt omdømme er. Ved fikk grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 i Drammen bare søkere til halvparten av studieplassene.

— Vi vet jo ikke betydningen av negativt omdømme, men jeg vil tro det har betydning for at søkere i prioriterer lærerutdanningene. Det er knapt noe annet yrke med så stor offentlig oppmerksomhet, og der mye av den er negativ, sier hun og:

— Det ville være rart om ikke all negativ omtale bidrar til at unge mennesker velger bort lærerutdanning.

— Og hva kan man gjøre for å bedre dette?

— Vi må sammen tenke gjennom retorikken og også få fram de positive sidene ved utdanningene og læreryrket. Lærerne har en utrolig viktig, flott og meningsfylt jobb, og det må fram. Og så er det sikkert mange andre ting også som kan bidra til å gjøre det mer attraktivt, og da særlig lytte til lærerne og se hva som kan bidra til å gjøre arbeidshverdagen bedre, sier Marheim Larsen.

Finnes ikke en enkeltstående løsning

Også prorektor for utdanning ved Nord universitet, Levi Gårseth-Nesbakk, mener det er grunn til å tro at negativt snakk går utover rekrutteringen til læreryrket. Gjennom enkeltstående mediesaker, gjentatt formidling av budskap og streiker betones utfordringene rundt det å være lærer, påpeker han.

— Vi har over mange år sett at lærerprofesjonen og lærerutdanningen har vært fremme i den offentlige debatten. I mange sammenhenger har dette handlet om sider ved det å bli, og å være, lærer. Noen saker har fremsnakket læreryrket, mens andre har hatt en mindre positiv fremstilling. Det er grunn til å tro at negative hendelser får negativt utslag på søkertall.

— Hva skal til for å bedre rekrutteringen?

— Det vil hjelpe lærerrekrutteringen at rammebetingelsene for lærerne i den praktiske yrkesutøvelsen forbedres. Det vil gjøre hverdagen bedre for elever og lærere. Sannsynligheten vil øke for at flere lærere framsnakker læreryrket og framstår med den positivitet og engasjement som trolig kreves for å motivere elever til å søke seg inn på lærerutdanning når de skal studere, sier Gårseth-Nesbakk, som legger til

— Det finnes ikke en enkeltstående løsning på utfordringene vi ser nå. Flere momenter må virke sammen. De mange attraktive sidene må komme mye tydeligere frem, både i medier og i praten rundt middagsbordene. Dette har vi et felles ansvar for å få til.