LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
lærerkrisen
40.000 lærere jobber ikke som lærere: — Vi har blitt anklaget for å svartmale
Langt ifra alle som starter på lærerutdanningen, fullfører hele utdanningsløpet. Noe må gjøres, mener forbundsleder Steffen Handal.
Publisert
— Det er et stort spørsmål. Kanskje med et enda større og ikke minst flere svar.
Khrono har akkurat spurt Steffen Handal om hva lærerkrise egentlig er for noe.
Som leder av Utdanningsforbundet, landets største fagforbund for lærere, kunne han snakket i timevis om hvilke utfordringer den norske skolen står overfor i 2023.
Det er nemlig ikke få.
— Vi har blitt anklaget for å svartmale situasjonen, og her er det selvsagt en risiko, det skal jeg være helt ærlig på. Samtidig er det mange som melder om kjipe lønns- og arbeidsvilkår. Vår oppgave er å tale deres sak, kommer det fra Steffen Handal.
Mange tall
40.000 ferdig utdannede lærere jobber ikke i skoleverket. Søkertallene våren 2022 viste at den generelle nedgangen i søkningen til lærerutdanningene man har sett de siste årene fortsetter.
Barnehagelærerutdanningen hadde for eksempel en nedgang på hele 25,6 prosent, og høsten 2022 var det over 700 ledige studieplasser ved lærerutdanningene til ti av landets tolv lærerutdanninger.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at bare mellom 67 prosent og 82 prosent av de som starter på de ulike lærerutdanningene, fullfører hele utdanningsløpet. I Nord-Norge er det tilsynelatende helt krise, og for et par uker siden meldte VG at bare 4 av 14 studenter er igjen på utdanningen av grunnskolelærere (1-7. trinn) i Alta.
I 2014 anslo SSB at læreryrket ville mangle 38.000 lærere i 2025. I dag viser SSBs framskrivninger det stikk motsatte, og at vi allerede i 2025 vil ha mer enn nok lærere. Utdanningsforbundet mener at en del av endringen har naturlige årsaker, men at også handler om forskjellige måter å lese tallene på.
— En sammensatt krise
Så har man de geografiske forskjellene. Hvorfor går søkertallene på lærerutdanningen i Oslo opp, mens den går ned i resten av landet? Og paradoksalt nok; hvorfor er lærermangelen større i Oslo og i Nord-Norge enn i resten av landet?
Spørsmålene er mange. Og som Steffen Handal er inne på, er det også mange svar.
— Det er en sammensatt krise, og det er vanskelig å si hva som brenner mest akkurat nå. Det første jeg tenker på er nok at det i dag er altfor mange elever som får undervisning av lærere uten lærerutdanning, sier fagforbundslederen.
Det er kanskje ikke så overraskende, men Handal er tydelig på at læreryrket er et av de viktigste yrkene i landet. Personlig synes han også at det kanskje er det beste yrket man kan ha.
— Derfor er det ganske forstemmende at vi sliter med å rekruttere og ikke minst beholde utdannede lærere i skoleverket, sier han bestemt.
Ny opplæringslov
Opplæringsloven som gjelder i dag, ble vedtatt i 1998. I 2024 skal det etter planen komme en ny opplæringslov, og regjeringen arbeider i disse dager med å ferdigstille denne, før den skal legges frem for Stortinget i en såkalt lovproposisjon.
Tidligere har det vært sagt at dette skal skje i løpet av våren 2023, men Kunnskapsdepartementet ønsker i dag ikke å bekrefte eller avkrefte overfor Khrono at dette vil skje i løpet av våren som kommer.
For Steffen Handal, Utdanningsforbundet og den norske lærerstanden er et av de viktigste momentene i opplæringsloven det som dreier seg om kompetansekrav.
I dag er det opp til hver skole og rektor å bedømme om vedkommende har tilstrekkelig med kunnskap, både formell og uformell, til å kunne undervise.
— Det er en liten krise i seg selv at ikke loven tydeligere slår fast hva som skal til for å stå foran en hel skoleklasse og undervise. Dessverre er dette noe arbeidsgiverne utnytter og vi ser en stadig mer utstrakt bruk av ansatte som ikke har lærerutdanning, sier Steffen Handal, og fortsetter:
— På kort sikt er det dette som er det mest alvorlige med dagens lærerkrise. Særlig går det utover de elevene som gjerne trenger litt ekstra oppfølging.
— Er det ikke bedre enn at det ikke er noen som kan ta seg av undervisningen?
— Det kan man selvsagt si. Men det er merkelig at vi har et system der det faktisk lønner seg for skolene rent økonomisk å bruke lærere uten lærerutdanning. Jeg skjønner selvsagt at dette ikke er noe som kan endres over natten. Vi må få på plass gode overgangsordninger, men poenget er at vi må komme oss ut av den onde spiralen. Vi må begynne litt på nytt, svare Handal.
I en e-post til Khrono opplyser kommunikasjonsavdelingen i departementet at kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) har jevnlig dialog med partene i sektoren, og at regelverket om ansettelse og kompetansekrav er et av temaene som har vært tatt opp.
— Alle har et ansvar
Politikerne må ta sin del av ansvaret for at Lærer-Norge opplever å stå i en krise — på flere forskjellige måter.
— Har den høyere utdanningssektoren et ansvar, Steffen Handal?
— Alle har selvsagt et ansvar. Det spørs litt hvordan man ser på det, og hvilke utfordringer man snakker om. I dag ser vi at flere lærerutdanninger samarbeider godt med både barnehager og skoler, og nettopp det er en av de viktige nøklene. Dersom avstanden mellom lærerutdanningen og læreryrket blir for stor, er det selvsagt ikke bra svarer Handal.
Han trekker også frem at lærerutdanningen det siste tiåret har blitt mer forskningsbasert som en positiv utvikling.
— Samtidig foreligger det en klar intensjon om at forskningen skal kobles til lærerhverdagen. Vi har åtte ulike lærerutdanningsveier inn i læreryrket i dag, og det er kjempebra.
— Så utdanningssystemet fungerer bra?
— Ja, det vil jeg si. Og derfor er det egentlig enda mer uforståelig at vi ikke klarer å ha mange nok kvalifiserte lærere her i landet.
Spesialundervisning-krise
For et par uker siden avslørte NRK at mer enn 1,3 millioner timer med planlagt spesialundervisning ikke ble gjennomført sist skoleår.
I Norge er det omtrent 50.000 elever som har rett på spesialundervisning, men ingen vet om de egentlig får dette. Flere politikere har reagert, og kunnskapsminister Tonje Brennas innboks fylles med spørsmål om hvilke grep som skal tas for å bedre situasjonen.
Når Khrono spør Steffen Handal om lærerne selv og skoleverket har et ansvar når det kommer til å løse lærerkrisen, responderer fagforbundslederen at svaret på det åpenbart er «ja».
— Vi trenger lærere som trives i jobben sin, og som blir værende i yrket i lang tid. Den beste reklamen for å få flere til å gjøre nettopp det, er å vise til de som faktisk har det slik. Dette vil alltid være den beste formen for reklame.
