Ny RLE-modul i lærermaster gir uklare roller

I en kronikk på Khrono 5/4 d.å. gir fire kolleger fra fagmiljøet i RLE (religion, livssyn og etikk) ved Universitetet i Agder (UiA)  bred støtte til departementets forslag om at en RLE-modul på 15 st.p skal integreres i  pedagogikkfaget, eller «profesjonsfaget» som er benevnelsen departementet nå foreslår.

Begrunnelsen deres er at økt mangfold i livssyn i Norge og en samfunnsvirkelighet med  spenninger og konflikter der religion er involvert,  gir en unik mulighet for skolen til å arbeide med toleranse, inkludering og samforståelse. Svaret på denne muligheten som kollegene beskriver, er en modul der kunnskap om religion og livssyn har en sentral plass. Det kommer også i klartekst frem i kronikken at modulen bør «driftes» av fagmiljøene i RLE  fordi  RLE- modulen vil gi grunnlag for å opprettholde fagmiljøer i RLE ved institusjonene. Vi har ingen problemer med å stille oss bak at temaer som inkludering , toleranse og samforståelse er helt sentrale  i lærerutdanning. Vi har imidlertid store problemer med å støtte en argumentasjon der egennyttige begrunnelser synes å få mer oppmerksomhet enn temaenes relevans for utvikling av profesjonskompetanse.

Politisk maktspill. Men for så vidt kan vi forstå at faget nå ser en gyllen mulighet til å kjempe for fagets framtidige eksistens. Forslaget om den nye RLE-modulen som skal inn i «profesjonsfaget»  i grunnskolelærerutdanningen er blitt til på grunnlag av politisk maktspill og hestehandel mellom de borgerlige partiene og er i så måte en gavepakke til fagmiljøene i RLE. Det som imidlertid er lite tillitsvekkende er at denne prosessen synes å skjedd på bakrommet uten politisk debatt og eksplisitte faglige begrunnelser. En ny RLE-modul inn i «profesjonsfaget», som ennå er en diffus nyskapning, kan både virke forførende og gi forventninger  om at vi skal gå sammen og skape noe nytt og spennende.

Modulbegrepet innebærer imidlertid en definert faglig enhet med egen eksamen og  begrenser muligheter for samhandling. Forslaget har også store implikasjoner for pedagogikkfaget. Debatten om endring av benevnelsen på pedagogikkfaget til «profesjonsfag» skal vi holde utenfor i denne sammenhengen. Det vi imidlertid ser er at denne begrepsendringen er med på å tilsløre at vitenskapsfaget pedagogikk  rammes ved at  15 studiepoeng  nå skal tilhøre RLE. I høringsutkastet står det formulert at RLE modulen skal integreres i profesjonsfaget. En annen måte å forstå dette på er at disse kunnskapsområdene som skal defineres inn i modulen  tas ut av pedagogikkfaget og forvaltes  av fagmiljøet i RLE . Dette er ikke annet enn en intervensjon i faget. Hvis intensjonen er at RLE skal bli obligatorisk i nye femårige grunnskolelærerutdanninger må man kalle en spade for en spade og la faget stå på egne ben.

Pedagogikkfagets rolle i lærerutdanning. Tradisjonelt er pedagogikkfaget i lærerutdanning tillagt en  sentral rolle med hensyn til å  bidra til at studentene utvikler profesjonell kompetanse utover faglig kompetanse til å ivareta skolens helhetlige samfunnsmandat.  Inkludering, flerkulturelle perspektiv, profesjonsetikk og normative spørsmål er særlige relevante  tema i denne sammenheng og inngår i kunnskapsgrunnlaget til vitenskapsfaget pedagogikk.  I dette perspektivet må man stille spørsmål ved hvilke faglige begrunnelser som ligger til grunn for å «overføre» sentrale deler av pedagogikkfaget til RLE.

I tråd med høringsforslaget tillegges «profesjonsfaget» ansvaret for «at studentene utvikler en læreridentitet for en inkluderende skole» og faget skal, sammen med masterfag og praksis,  ha et særlig ansvar for å ivareta sammenhengen i en integrert profesjonsutdanning. Dette er problematisk når kjerneelementer i pedagogikkfaget blir definert til en egen RLE enhet. Dette berører i høyeste grad fagets egenart , og det fratar faget en del av grunnlaget for å være et identitetsdannede fag i lærerutdanning.

Vi vil poengtere at alle fag har et ansvar for å bidra i utviklingen av studentenes profesjonelle kompetanse og identitetsdanning, men det er åpenbart at kunnskapsgrunnlaget til vitenskapsfaget pedagogikk gir faget er særstilling i så måte. På HiOA har vi lang tradisjon for å ivareta tematikk  som Inkludering, flerkulturelle perspektiv og profesjonsetikk  gjennom flerfaglige prosjekt  integrert i praksis,  gjennomgående i utdanningen. Pedagogikkfaget har (hatt) en integrerende funksjon både med hensyn til at temaene er nært knyttet til kunnskapsgrunnlaget i faget og med hensyn til å bidra til profesjonsrelevans i prosjektene.

Å definere ut sentrale deler av kunnskapsgrunnlaget til pedagogikkfaget til RLE,  dog under paraplyen  profesjonsfag,  bidrar til fragmentering av  pedagogikkfaget og fratar faget en del av grunnlaget for å ha en sammenbindende funksjon i utdanningen.  Hybridfaget profesjonsfag slik det blir presentert i høringsforslaget  med en «intergert» definert RLE enhet bidar til at faget fremstår som uklart og bidrar allerede i planutviklingsfasen til en kamp om faglig posisjonering. Dette er et svært dårlig utgangspunkt for at faget  skal ha en integrerende funksjon og bidra til sammenhenger  i nye femårige grunnskolelærerutdanninger.