Partnermarked og menns utenforskap: Disse fire områdene bør det forskes på

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det har vært flere kommentarer både i Khrono og andre steder til mitt intervju om partnermarked og utenforskap hos menn. Overskriften Professor advarer: Kan skape hat mot kvinner var vel tabloid og snever, inklusivt min sidekommentar om Tinder som egentlig var humoristisk ment.

Det er litt underlig å oppleve at det som for meg var underordnet blir hovedfokus. Man får heller ikke sagt alt i et intervju. Det er imidlertid redaktørers og journalisters privilegium å lage overskrifter, vinkle stoff og redigere innhold. Det kan oppleves skjevt og feilfokusert, men i pressefrihetens navn er dette bare å godta, inklusivt den «støy» det måtte medføre.

Kommentarene er ganske forskjellige – alt fra saklighet via humoristisk-satirisk latterliggjøring til groteske usakligheter som at jeg skal være representant for professorene som ser «kvinnelige studenter som kjøttstykker for menns seksuelle frustrasjoner». Hva slags kunnskap har vedkommende om dette? Utsagnet er helt hinsides i forhold til mine relasjoner til kvinnelige studenter gjennom mange år.

Partnermarkedet i høyere utdanning

Professor advarer: — Kan skape hat mot kvinner

Jeg står derimot for innholdet og har fått en rekke kommentarer både for og mot her i Khrono og andre steder. Min påstand er at er ikke blitt noen vesentlige endringer i kjønnsbalanse i mange studier siden mitt første debattinnlegg i Khrono i 2015. Skjev kjønnsbalanse tilsier følgelig at partnermarkedet for kvinner i høyere utdanning er like dårlig nå som for 7 år siden.

Det andre punktet om utenforskap hos menn og konsekvenser av dette er mer sammensatt, men det har å gjøre med partnervalg det også, men «motsatt vei», menn som ikke får eller finner kvinnelige partnere. Antall barnløse menn øker sakte. Hva gjør dette med holdninger til kvinner og samfunn i denne gruppen? De har ofte både lavere utdanning og lavere inntekt og i partnermarkedet kan få problemer i «partnerkonkurransen». Hva skjer emosjonelt med menn som stadig blir «vraket» eller ikke når opp i partnerkonkurransen? Trolig frustrasjon, sinne, sjalusi eller oppgitthet, motløshet osv. Denne gruppen må vi ha mer kunnskap om. Utvikling av menns utenforskap ser dessuten ut til å starte tidlig, allerede i skolen og denne skjevutviklingen er viktig å ta tak i.

Det er tydelig at dette engasjerer, særlig partnermarkedet og Tinder. Etter reaksjonene å dømme er mange fan av appen og aktive brukere i jakt på partner. Det er som forventet. Datingapper kan sikkert være et nyttig verktøy i en innledende fase av et forhold og siden de sosiale «møteplassene» mer og mer er digitale arenaer, er bruk av datingapper for å finne potensielle partnere forståelig. Jeg mener likevel at analoge møter, face-to-face på campus, er bedre og hyggeligere enn digitale møter. Men da må det jo være et godt «tilbud» av potensielle partnere der og ikke bare dominans av et kjønn.

Det har vært langt mindre fokus på mitt hovedanliggende – gutters og menns utenforskap og manglende forskning på området. Det var litt uventet.

Fanny Duckert her i Khrono mener jeg er litt «gammeldags» og at jeg «rører sammen mye forskjellig». Jeg setter søkelyset på to ting: Partnermarkedet i høyere utdanning og utenforskap hos gutter og menn og manglende forskning på dette. Det er tilsynelatende ulike ting, men det er også berøringspunkter. Når unge menn ikke kommer inn på sitt «drømmestudium» (eksempelvis psykologi), men utkonkurreres av kvinner år etter år fordi disse har bedre karakterer fra videregående, kan vi ikke kritisere kvinnelige studenter for dette. De har jobbet hardt og målrettet og fått uttelling for det. Karakterforskjellene er ofte små, men siden studieopptaket går etter karakterer og poeng, seiler kvinnene forbi. Reelt sett er de mannlige studentene trolig gode nok til å bli psykologer, men opptaksreglementet bestemmer.

kjærlighet i høyere utdanning

Reagerer på utspill om partnermarkedet: — Det er litt gammeldags

Kvoter og kjønnspoeng kan gjøre noe med dette. I likhet med flere andre mener jeg at søkere til kvinnedominerte studier som psykologi, medisin og andre fag i helse og sosialsektoren også bør gjennom et intervju, bla annet for å prøve å sile ute både hvem som er lite egnet eller godt egnet. Faglige talenter finnes. En intervjurunde kunne også vektlegge kjønnsbalanse.

Gjør gjentatte opplevelser med å bli utkonkurrert på marginalt grunnlag noe med unge menns holdninger og studiemotivasjon? Skjerp dere gutter – er det nok å si det? Dette vet vi ikke så mye om. Nå er jo slike tapsopplever temmelig milde sammenlignet med tapsopplevelsene til de som ikke en gang fullfører videregående og er totalt utelukket fra høyere eller annen utdanning. Denne gruppen er i trolig høyrisikosonen for alvorlig utenforskap, men her er problematikken meget sammensatt og vil nok involvere både helse og rus og mere til.

Det er bra at tiltak for å bedre kjønnsbalansen i høyere utdanning utredes nå. Selvsagt er den viktigste grunnen å få flere menn inn i kvinnedominerte yrker og studier, men det vil også bedre partnermarkedet i høyere utdanning. Universiteter og høyskoler er glimrende arenaer for flørting og sjekking, sier Duckert og Kvalnes. Jeg er helt enig, men det er ingen stor nyhet, for slik har det har alltid vært – det ligger implisitt i et partnermarked. Sjekking og flørting er typiske «markedsaktiviteter». Min påstand er at dette markedet vil fungerer enda bedre med rimelig kjønnsbalanse.

Duckert tror at kvinners strategi for valg av partnere har endret seg i senere tid og presenterer Steinalder-narrativet – sterk mann og svak kvinne – som motvekt. Det er lite relevant og i vår vestlige kulturkrets og akademia er det vel ikke så mange som hevder dette lenger. Partnervalg ser derimot ut til å styres av homogami – likhet mellom partnere – og særlig utdanningslikhet. Det mener også jeg – jo større likhet i utdanning, jo større sannsynlighet for å bli partnere. Duckert må gjerne tro at det er annerledes, men har empirien mot seg.

Eika, Mogstad og Zafar (2019) viser at det er 26 ganger så sannsynlig at jurister gifter seg med jurister som at juristen gifter seg med andre. I tillegg er partnere noenlunde like gamle (aldershomogami – Dribe og Nystedt, 2017), men ofte med en liten aldersforskjell, menn er som regel 2-3 år eldre. Homogami innenfor utdanning understøttes også av tetthet av potensielle partnere (Stauder og Kossow, 2021). Flere andre studier går i samme retning – likhet i utdanning mellom partnere er en fordel (Zietsch et al. 2011, Kirkebøen, Leuven og Mogstad, 2021). Slik tror jeg det blir også i framtida, de underliggende utdanningsmessige, sosiale og muligens genetiske (Torvik et al. 2022) driverne er sterke. Krake kommer fortsatt til å søke make, men da er det nok en fordel med rimelig balanse mellom både kraker og maker.

Mange er enige med meg i at det må forskes mer på både partnermarked og menns utenforskap, men hva bør det forskes på? Siden jeg stiller spørsmålet, er det vel naturlig at jeg også kommer med noen forslag.

Vi stiller ikke på bar bakke i utgangspunktet, det er en del forskningsbasert kunnskap å bygge på. Stoltenbergutvalget (2019) Nye sjanser - bedre læring har sett på kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og læring og har en rekke gode forslag til hva som bør gjøres for å minske kjønnsforskjellene og dermed redusere guttenes problemer i skolen. Mitt forslag knyttet til skole og barnehager er basert på denne utredningen. Barnløshet hos menn er et annet tema. Her foreligger flere gode norske studier. For eksempel har Kravdahl (2021) undersøkt barnløshet hos kvinner og menn i et demografisk perspektiv, mens Grasdal og Lommerud (2019) har sett på dette i forhold til utdanning, inntekt og helseindikatorer basert på solide registerdata.

Slike makrostudier gir svært verdifull empirisk kunnskap, men sier naturlig nok ikke noe om hvordan barnløshet oppleves hverken av kvinner eller menn. Der bør det gjøres noe. Når det gjelder partnermarkedet innenfor høyere utdanning, har jeg ikke registrert at noen har spurt kvinnelige studenter ved kvinnedominerte studier hva de selv syns. Det ville vært interessant å høre deres meninger om dette.

Jeg foreslår fire hovedområder som man bør se nærmere på i første omgang (det er mulig at noen allerede er i gang med lignende ting, det er i så fall bare bra, men det har jeg ikke per tid noen oversikt over):

1. Partnermarkedet i høyere utdanning (hva syns kvinnelige studenter selv osv.
2. Kjønn, barnehage og skoleprestasjoner (kartlegging av språklige og andre ferdigheter hos 4-6 år gamle barn og koblet til relevante registerdata og effekt av spesialundervisning)
3. Kjønn, utenforskap og selvmord (kobling av relevante registerdata)
4. Barnløshet hos menn (hvordan oppleves dette, helse, levekår osv.) og frivillig barnløshet hos begge kjønn (hvem er de, hvor store er gruppene osv.)

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Senere bør denne listen utvides til en mer omfattende sosiologisk-psykologisk studie på enslige menn og hvor man kartlegger verdier, holdninger til kvinner og innvandrere, helse og adferd og sårbarhet for rekruttering til ekstreme miljøer – for å nevne noen temaer. Det er mye å ta av.

Forskningsrådet har allerede to relevante programmer under utlysning: Samarbeidsprosjekt for implementering av kunnskapsbaserte tiltak for barn, ungdom og familier og Samarbeidsprosjekt for å bekjempe vold, overgrep og hatkriminalitet. Det er mulig noen av de ovennevnte temaer kan kobles til disse. Kanskje kan disse programmene også utvides til å omfatte utenforskap hos menn i bredere forstand.

Utenforskap hos menn angår flere land enn Norge, det finnes også i våre nordiske naboland og flere europeiske land. Forskningen framover bør derfor ha et overnasjonalt perspektiv, men i første omgang kan vi jo begynne i Norge.