Pandemien tvinger oss til å tenke annerledes med hensyn til utveksling

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Selv om koronapandemien har rammet utveksling, innveksling og generell reiselyst, er det godt å se at universiteter og høgskoler planlegger med utveksling våren 2021. For internasjonalt samarbeid og dialog på tvers av landegrenser er en forutsetning for å kunne håndtere de store globale samfunnsutfordringene verden står overfor, og er kanskje viktigere enn noen sinne. Verden trenger mer, ikke mindre samarbeid. Dagens studenter kommer til å møte et stadig mer internasjonalt arbeidsliv og utfordringer som krever internasjonalt samarbeid.

Koronapandemien tvinger oss til å tenke annerledes med hensyn til utveksling – og kanskje kan denne unntakstilstanden kan føre til en mer bevisst internasjonaliseringspolitikk.

For et år siden utviklet jeg politikk for internasjonalisering av utdanning, som ble Høyres innspill til studentmobilitetsmeldingen som kommer denne høsten. Noen av forslagene til tiltak i denne politikken, er at vi må integrere internasjonal studentmobilitet som en del av det strategiske arbeidet for kvalitet og relevans i høyere utdanning. Studieprogrammene må tilrettelegges slik at det er enkelt å reise ut, og det skal ikke være noen store praktiske hindre som gjør det vanskelig å dra ut.

• Les også: Åpner for utveksling til våren
• Les også: Utveksling utanfor Europa er avlyst våren 2021

Institusjonene må ta eierskap til både inn- og utveksling. Deler av norsk høyere utdanning har svært begrenset studentutveksling, og det er et stort potensial for økt studentmobilitet ved enkelte institusjoner og på enkelte fagområder. Både kultur og struktur spiller en viktig rolle i så måte. For å få flere til å reise ut, kreves det en kulturendring. Institusjonenes ledelse, faglige ansatte og administrasjon, så vel som studentene selv, må bidra til denne kulturendringen. Internasjonal studentmobilitet bør inngå som en fullt ut integrert del av det strategiske arbeidet for kvalitet og relevans i høyere utdanning.

Forskjellene i utveksling mellom integrerte løp og studier organisert som bachelor/master er så store og systematiske at selve organiseringen må være en del av forklaringen. Noen opplever at studieoppholdet er for lite/dårlig faglig integrert i studiene her hjemme. Nøkkelen til økt studentmobilitet synes derfor å ligge i organisering og gjennomføring av det enkelte studieprogrammet. Internasjonal studentmobilitet som del av en grad bør være basert på institusjonelt samarbeid, og omfatte både forskning og utdanning. Forhåndsgodkjente emner fra utenlandsk partnerinstitusjon som del av en grad, hvor læringsutbyttet fremgår av studieplanen, kan bidra til å sikre kvaliteten av utvekslingsoppholdet, og ikke minst gi trygge rammer for studenten som skal reise ut.

Utvikling av fellesemner mellom partnerinstitusjoner kan være veien å gå for å integrere både inn- og utveksling i studieløpet. Studentene selv mener at både utveksling og korte studieopphold i utlandet gir godt læringsutbytte og motivasjon for videre studier. De som har kortere studieopphold inntil 3 måneder, scorer høyere på tilfredshet enn de som er ute lengre. Derfor bør utenlandsopphold under 3 måneders varighet telle med i statistikken når det gjelder studieopphold i utlandet.

Morgendagens arbeidstakere trenger internasjonal kompetanse integrert med akademisk kompetanse. Vi må legge til rette for at flere ønsker å reise ut for å studere. Samtidig må vi stille krav til kvalitet også i utenlandsk utdanning.