Pålagt å opprette 200 nye studieplasser i syke­pleie. Bare 61 studenter møtte

I november 2021 annonserte regjeringen 500 nye studieplasser for sykepleiestudenter. 300 skulle finansieres av regjeringen, og kunne rettes mot videreutdanning og spesialisering. De resterende 200 skulle universiteter og høgskoler finansiere over sine egne budsjetter, og dette skulle være studieplasser i bachelorutdanningene.

Nå foreligger fasit. Det var utlyst 5193 planlagte studieplasser høsten 2022. Det er 42 flere enn i 2021. Til disse plassene var det 5259 frammøtte studenter.

Det betyr at de 200 nye studentene regjeringen ville ha inn i bachelorutdanningene for sykepleiere, bare ble til 61 flere studenter sammenlignet med høsten 2021.

Samtidig står 243 studieplasser for sykepleiere tomme landet rundt.

Tallene er hentet fra den foreløpige sluttstatistikken til Samordna opptak, og gjelder kun studietilbud og opptak som gjøres gjennom dette opptaket.

Ble pålagt å opprette 30

Det foreligger foreløpig ikke tall for om og hvordan de 300 studieplassene som regjeringen finansierte, er realisert.

Dekan ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Randi Skår, forteller at de hos dem har brukt noen av de finansierte studieplassene inn i grunnutdanningen. De resterende plassene ble rettet inn mot spesialiseringer i sykepleie på masternivå, som helsesykepleie og andre spesialist-utdanninger.

HVL fikk 14 finansierte studieplasser og ble pålagt å opprette ytterligere 30 nye studieplasser som skulle finansieres av egen ramme.

sykepleie

Har fordelt 500 nye studieplasser i sykepleie. Praksis skaper utfordringer

243 ledige studieplasser

Ved studiestart i høst var det ledige studieplasser for sykepleiestudenter ved 12 av 35 utdanningstilbud. Totalt var det 243 ledige studieplasser. Det er 104 flere enn på samme tid i 2021.

Det finnes 36 ulike studietilbud ved 13 universiteter og høgskoler, men i Førde er det to opptak både høst og vår.

Hvis man ser på alle utdanningstilbudene i sykepleie under ett, har det alt i alt møtt opp noen flere studenter enn det er plasser til. Det er fordi mange av de 23 studietilbudene hvor det ikke er ledige studieplasser, har hentet inn flere studenter enn planlagt.

Totalt møtte 39 flere studenter opp enn man har planlagt studieplasser til.

— Praksisplasser avgjør

Ved Høgskulen på Vestlandet er dekan Skår opptatt av praksissituasjonen når nye studieplasser opprettes.

— Helt avgjørende her er jo forhandlinger med praksisfeltet og hvor mange de klarer å ta imot. Det samme gjelder når vi dimensjonerer bachelorutdanningene våre. Kapasiteten er på det nærmeste sprengt med tanke på praksisplasser, sier hun.

Skår trekker også fram at de ble litt overrasket over den lave søkningen til sykepleierutdanningene våren 2022. Den sank med hele 23 prosent fra 2021 til 2022.

— Vi ser også at selv om vi klarer å fylle plassene våre, så begynner vi å balansere på grensen med tanke på forholdet mellom det vi legger inn som overopptak og de studieplassene vi skal tilby, og når man tar frafallet gjennom tre års utdanning med i beregningen, sier Skår:

— I forbindelse med nedgangen i søkertallene dette året har vi snakket om at sykepleieutdanningen fort kan havne i samme situasjon som lærerutdanningene dersom denne utviklingen fortsetter.

sykpeleie

139 studieplasser i sykepleie står tomme

Sliter i nord

Nord universitet tilbyr sykepleierutdanning på fem ulike studiesteder. UiT Norges arktiske universitet har sykepleieutdanning fire steder.

For Nord universitets del viser tallene at de har mange ledige studieplasser både i Mo i Rana, Bodø og Namsos. Bare i Levanger har de flere studenter enn studieplasser, 140 studenter til 130 studieplasser.

Nord tilbyr i tillegg sykepleieutdanning i Vesterålen og Lofoten, men opptaket skjer ikke gjennom samordna opptak.

Nord skulle opprette 35 nye studieplasser, hvorav 25 var finansierte og kunne innrettes på master og videreutdanning, mens de ble pålagt å opprette 10 nye studieplasser på bachelor.

Men Nord universitet endte opp med totalt 98 ledige studieplasser på tre forskjellige steder. De hadde planlagt 415 studieplasser. 23,6 prosent av disse er ledige nå i november.

Også ved UiT Norges arktiske universitet har de ledige studieplasser ved samtlige av sine fire studietilbud. Det er Harstad, Narvik og Hammerfest som sliter mest, mens i Tromsø var det bare 1 av 130 plasser ledige.

Totalt er det 97 ledige studieplasser i sykepleie ved UiT. Det utgjør 29 prosent av de 335 planlagte studieplassene ved universitetet.

UiT var pålagt å opprette 15 nye studieplasser over eget budsjett

— Mange ulike forklaringer

Gøril Ursin er dekan ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet. Hun sier at de ikke har noen enkel forklaring på hvorfor utviklingen ved sykepleie har endret seg slik, og hun legger til at det er de samme trendene man ser nesten over hele landet, selv om tallene ser tøffere ut i nord.

— Jeg vil trekke fram fem ulike forklaringer. Jeg tror at sykepleieryrket har fått seg en liten knekk i kjølvannet av pandemien. Det har blitt mye oppmerksomhet rundt tøffe arbeidsforhold og stramme helsebudsjetter, sier Ursin.

Hun synes det er på tide at man vektlegger mer framsnakking av yrket.

— Dette er et spennende og motiverende yrke, og ikke minst meningsfullt. Dette har forsvunnet litt, opplever vi, sier Nord-dekanen.

Samtidig så ser man at det er et godt arbeidsmarked generelt og at kanskje en del unge velger å jobbe litt før de går over i studier.

— Etter pandemien har vi nok mange reiselystne unge, som velger dette framfor studier i første omgang, sier Ursin.

— De store byene trekker studenter

Men hun tror også de 500 nye studieplassene er en forklaring.

— Det havnet også flere nye studieplasser i de større byene. Det viser seg at flere studenter vil studere i store byer framfør ved mindre steder. Da er det en utfordring for oss i distriktene når det etableres flere studieplasser sentralt.

Ursin forteller at de ved Nord universitet jobber tett ammen med både kommunene og helseforetaket med utfordringene med å skaffe nok kvalifisert helsepersonell, og tilby studentene en best mulig utdanning.

— Vi ser jo at disse utfordringene deler vi med mange andre utdanninger her i nord, så vi må nok også se større på det og få drahjelp til å markedsføre regionen som helhet på en bedre måte, legger Ursin til.

Ursin er også opptatt av at karakterkravene i matte og i norsk på 3, og man hjelper nå til å med å informere kommende studenter om muligheter via tiltak i fylkene til å forbedre akkurat disse karakterene.

— Vi ser at vi har en del søkere som faktisk ikke er kvalifisert til opptak på grunn av disse kravene, sier Ursin.

114 tomme studieplasser for sykepleiere: — Vi føler at ingen vil ta ansvar

Mange som sier ja, men ikke møter

I sluttstatistikken for 2021 skriver Samordna opptak selv at det har vært stor interesse for opptakstallene til sykepleierutdanninger.

Det var i 2021 en nedgang både i antall førstevalgssøkere og søkere møtt til sykepleierstudier, heter det i sluttrapporten.

12 av 36 sykepleierutdanninger hadde færre søkere møtt enn planlagt antall studieplasser. Med unntak av ett sykepleierstudiet hadde alle sykepleierstudiene flere søkere som takket ja til studieplass enn budsjettert antall studieplasser.

Det var derimot kun 88,3 prosent av sykepleiersøkerne som takket ja til studieplass, som møtte til studiestart.

OsloMet: Fyller plassene

Ved landets største sykepleieutdanning, på OsloMet, møtte nær 660 nye studenter i Oslo og på Kjeller denne høsten.

Instituttleder Marit Kirkevold forteller at de har merket en lavere søkning, men foreløpig har de ikke problemer å fylle opp plassene.

— Men vi ser at vi har større utfordringer med frafall nå enn tidligere. Vi tror forklaringene ligger i pandemien og negative sider ved denne, både for de som var elever ved videregående skolene under pandemien, men også for de studentene som har hatt mye zoom-undervisning, påpeker Kirkevold.