Sykepleierutdanningen har historisk sett vært en populær utdanning, men gjøres det nok for å rekruttere flere sykepleiere, og ikke minst, ta vare på de vi har? Bildet er ment som illustrasjon. Foto: Mina Ræge
Sykepleierutdanningen har historisk sett vært en populær utdanning, men gjøres det nok for å rekruttere flere sykepleiere, og ikke minst, ta vare på de vi har? Bildet er ment som illustrasjon. Foto: Mina Ræge

114 tomme studieplasser for sykepleiere: — Vi føler at ingen vil ta ansvar

Sykepleie. 14 av 37 sykepleiertilbud har tomme studieplasser, mens de store sentrale utdanningene har overoppfylt sine utdanninger. Norsk sykepleierforbund er bekymret for sykepleieryrket.

Publisert Oppdatert

I vår innførte regjeringen nye opptakskrav for sykepleiere, noe som medførte at antall søkere ble redusert med 18,7 prosent. De store sentrale utdanningene har likevel klart å fylle opp studieplassene sine, men 14 mindre utdanninger i distriktene har flere tomme plasser.

Fakta

Tomme studieplasser på 14 av 37 studietilbud

Det finnes 40 studietilbud innen sykepleie, fordelt på hele landet. 37 av dem hadde opptak nå i høst, 3 befinner seg i Førde og hadde opptak våren 2019.

14 av dem har tomme studieplasser, til sammen 114.

De fordeler seg slik:

  • Hammerfest (24)
  • Namsos (21)
  • Tromsø (16)
  • Narvik (14)
  • Harstad (11)
  • Molde (8)
  • Kristiansund deltid (5)
  • Grimstad (5)
  • Trondheim (4)
  • Kristiansand (2)
  • Porsgrunn (1)
  • Horten (1)
  • Vesterålen (1)
  • Drammen (1)

Kilde: samordna opptak

Det ble tatt opp til i alt 37 studietilbud innen sykepleie i Norge denne høsten. 14 av dem har tomme studieplasser, og til sammen er tallet på tomme studieplasser 114.

Det var 4891 planlagte studieplasser totalt for sykepleiere tatt opp høsten 2019. 5091 studenter møtte opp da skoleåret startet i august.

Vi føler at sykepleierutdanningen ofte faller litt mellom to stoler, altså helsedepartementet og kunnskapsdepartementet. Det er ingen av dem som vil ta ansvar.

Martin Wichstad

I tillegg finnes det vårstudiet i Førde, som inkluderer tre studietilbud. Totalt for hele 2019 er det 4941 studieplasset i det samordnete opptaket i 2019.

Selv om en rekke utdanninger sliter med å fylle opp studieplassene sine, har man på de andre utdanningene overoppfyllt, og totalt sett studerer det flere sykepleiere enn man har planlagte studieplasser til.

— Det gjøres ikke nok

Flest tomme studieplasser finnes i Hammerfest med 24 av 70 planlagte plasser, en prosentandel på 34 prosent. Deretter følger Namsos med 21 ledige studieplasser av 100, og Narvik med 14 ledige studieplasser av 55 planlagte, altså en prosentandel på 25 prosent.

I vår offentliggjorde Statistisk sentralbyrå tall som viser at vi kommer til å mangle opp mot 28.000 sykepleiere i år 2035. I tillegg viser tall fra SSB at så mange som én av fem sykepleiere slutter i helsesektoren i løpet av de første ti årene av arbeidslivet.

Nestleder i Norsk sykepleierforbund Student, Martin Wichstad, er klokkeklar i svaret når han får spørsmål på om han mener regjeringen og myndighetene gjør nok for sykepleierutdanningen og yrket for øvrig:

— Det gjøres absolutt ikke nok. Det er studieinstitusjonene sin fortjeneste at sykepleierutdanningen alltid har vært en populær utdanning, fastslår Wichstad.

— Vi føler at sykepleierutdanningen ofte faller litt mellom to stoler, altså Helsedepartementet og Kunnskapsdepartementet. Det er ingen av dem som vil ta ansvar, legger han til.

Sykepleier skrev leserinnlegg

I oktober sendte den nyutdannede sykepleieren, Henriette Aulin, et leserinnlegg til Bergens Tidende. I innlegget, som stod på trykk 22. oktober, forteller 24-åringen om hvordan overgangen til arbeidslivet har vært.

— Turnuslivet kom som et sjokk, skriver Aulin.

Hun understreker videre at hun elsker yrket sitt og at hun er stolt av å være sykepleier, men hovedbudskapet er likevel ikke til å misforstå; hun mener sykepleiere fortjener mer.

— Det er ikke rom for feil i mitt yrke. Mine feil kan få brutale konsekvenser. Jeg håndterer mennesker med ulike diagnoser, ulike forutsetninger og mennesker uten en sikker fremtid, kanskje uten fremtid i det hele tatt. Jeg skal sørge for at du får det så godt som mulig. Av og til skal det lite til, av og til trenger du mye hjelp, og i enkelte tilfeller er marginene så små at en feil observasjon fra min side, kan koste deg livet, skriver Aulin, og fortsetter:

— Det gjør meg redd. Og stolt. En blandet følelse. Ansvar kaller jeg det. Jeg har et ansvar jeg er stolt over å kunne ta på meg, men jeg er redd for å feile.

Innlegget avsluttes slik:

— Jeg tjener mindre enn venner som aldri har tatt høyere utdanning. Jeg tjener mindre enn folk som kan gjøre feil, uten at det koster dem noe. Jeg tjener mindre enn folk som aldri har måttet jobbe en natt i hele sitt liv, og som alltid får feire jul med sine. Jeg tjener mindre enn jeg fortjener. Og det vil jeg ha en forandring på.

Norsk sykepleierforbund: — En typisk beskrivelse

Nyvalgt leder i Norsk sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, sier at hun kjenner seg godt igjen i Henriette Aulins skildringer av livet som sykepleier.

— Dette er en type beskrivelse vi veldig ofte får høre fra våre medlemmer. Det er et tøft yrke, samtidig som det er et yrke man er stolt over, sier Sverresdatter Larsen, som selv har mange år bak seg som sykepleier ved ulike avdelinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Nyvalgt leder i Norsk sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, sier tallene er alvorlige. Foto: Kristin Henriksen
Nyvalgt leder i Norsk sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, sier tallene er alvorlige. Foto: Kristin Henriksen

Hun er førsteamanuensis ved sykepleierutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet, men har permisjon fra stillingen ettersom hun nå er forbundsleder for over 120.000 sykepleiere.

— Det at så mange sykepleiere elsker jobben sin og er stolt av yrket sitt, forteller noe om hvilket potensial som ligger her. Men det nytter ikke å underfinansiere sektoren og å prate om rimeligere og mer effektive arbeidsoppgaver. Og så må vi ta folk som Henriette Aulin på alvor. Det handler om arbeidstid, arbeidsmiljø, heltid og lønn, og om mulighetene man har og får til å utøve sykepleie. Man skal kunne leve av lønnen, men man skal også kunne leve med yrkesvalget man har tatt, kommer det fra forbundslederen.

Når det gjelder selve rekrutteringen av sykepleiere, hvis man ser bort ifra det som går på å gjøre selve yrket mer attraktivt i form av for eksempel bedre turnusordninger og høyere lønn, trekker Sverresdatter Larsen frem spesielt én faktor som hun ser på som svært viktig i tiden fremover.

— Det må gjøres en jobb for å få tak i den andre halvdelen av befolkningen. Vi må få med oss flere menn på laget.

— En enorm utfordring

Martin Wichstad skulle gjerne sett at det ble iverksatt flere konkrete tiltak, for eksempel når det gjelder å tiltrekke seg flere menn.

— Lærerutdanningen har fått fem millioner kroner for å jobbe med dette. Det er vel én av fire lærere i grunnskolen som er menn. Blant sykepleiere finner vi én mann per åttende kvinne, poengterer Wichstad.

Studentnestleder i Norsk sykepleierforbund, Martin Wichstad, er klar i talen. Foto: Privat
Studentnestleder i Norsk sykepleierforbund, Martin Wichstad, er klar i talen. Foto: Privat

Han sier at det ikke er noen hemmelighet at helseforetakene sliter med å rekruttere og beholde nyutdannede sykepleiere. Bemanningsutfordringen, og de dystre tallene når det gjelder sykepleierutdanningen i fremtiden, er noe «alle» i sektoren har visst om lenge.

— Likevel blir dette forsømt av myndighetene. Vi står overfor en enorm utfordring, fastslår Wichstad.

Han fortsetter:

— Når en av fem sykepleiere slutter før de har vært ti år i jobben, gir det oss grunn til bekymring. Hvorfor er det slik, må vi spørre oss selv. Hva kan myndighetene gjøre for å beholde de nyutdannede sykepleierne? Det handler selvsagt om å bedre arbeidsforholdene, tilby hele og faste stillinger og mer lønn. Det er en god plass å starte, oppfordrer nestlederen.

— Hva gjør NSF Student for å forberede sykepleierstudentene på det som venter dem i arbeidslivet?

— Dette er primært institusjonene sitt ansvar, men vi tilbyr rådgivning og kurs om for eksempel rettigheter og tema som lønnsforhandlinger og lignende, svarer Wichstad.

Statssekretær: — Et faglig og godt miljø er nøkkelen til å trives

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) hadde ikke tid til å kommentere denne artikkelen, men statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helsedepartementetet presiserer overfor Khrono at sykepleiernes arbeidsvilkår og lønn ikke er regjeringens eller myndighetenes ansvar.

— Når det gjelder utdanningen i seg selv, så er jo det Kunnskapsdepartementet sitt bord. Så kommer selvsagt vi med innspill til dem, sier Erlandsen.

Statssekretæren understreker at man i fremtiden ikke bare kan belage seg på at det skal bli flere sykepleiere.

Statssekretær i Helsedepartementet, Anne Grethe Erlandsen (H), minner om at det ikke er regjeringens ansvar å øke startlønnen til sykepleierne. Foto: Regjeringen
Statssekretær i Helsedepartementet, Anne Grethe Erlandsen (H), minner om at det ikke er regjeringens ansvar å øke startlønnen til sykepleierne. Foto: Regjeringen

— Behovet for sykepleiere kommer til å øke. Vi lever lenger og vi trenger mer hjelp. Samtidig som dette skjer, vil vi aldri klare å fylle behovet bare ved å øke bemanningen. Dermed må vi se på andre alternativer. Blant annet må vi sørge for at sykepleierne får utnyttet kunnskapene sine på best mulig måte, sier Erlandsen.

Hun legger til at regjeringens oppgave først og fremst er å sørge for overordnede planer for helse- og omsorgstjenesten. Lønnsforhandlinger og tema som startlønn og lignende, er ikke regjeringens eller Helsedepartementets bord, men arbeidstaker- og arbeidsgiverforeningen sitt ansvar, minner hun om.

— For oss er det viktig at hovedregelen skal være at vi ansetter sykepleiere i hele stillinger. Når det gjelder for eksempel tilrettelegging av turnuser er det viktig at vi har gode ledere på de ulike institusjonene, som bidrar til å skape gode arbeidsforhold for de ansatte, sier Erlandsen, før hun oppsummerer:

— Vi må sørge for at sykepleierne har en faglig spennende arbeidsplass, og at de er en del av et arbeidsmiljø som de trives i. Jeg gjentar at vi er nødt til å ha gode ledere ute på de ulike institusjonene. Et faglig og godt miljø er nøkkelen til å trives, og nøkkelen til at flere ønsker å jobbe i full stilling og ikke minst så lenge som mulig.

Utdanningen skal bli mer fremtidsrettet

Dagrun Kyrkjebø er viseinstituttleder for Institutt for helse og omsorgsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Hun presiserer at hun snakker på generelt grunnlag, og på vegne av HVL, når hun uttaler seg i denne saken.

— Rekrutteringen til sykepleierutdanningen hos oss er fortsatt god. Vi har ventelister hvert år, vi fyller opp de ulike studieprogrammene, og HVL ytdanner rundt 500 kandidater i året. Vi er der vi skal være, føler vi, sier Kyrkjebø, og legger til:

Viseinstituttleder ved HVL, Dagrun Kyrkjebø, er klar på at HVL må fortsette å tilby gode utdanninger. Foto: HVL
Viseinstituttleder ved HVL, Dagrun Kyrkjebø, er klar på at HVL må fortsette å tilby gode utdanninger. Foto: HVL

— Samtidig vet vi at det kommer en nedgang i ungdomskullene som kommer de nærmeste årene, og at det kan føre til en vanskelig situasjon.

Selv om hun mener at dagens situasjon er holdbar, er hun også bevisst på at man må tørre å snakke om hvordan man skal klare å holde rekrutteringen oppe.

— Det handler om at HVL må fortsette å tilby gode utdanninger, som er i tråd med det helsetjenestene trenger, og at arbeidslivet må kunne tilby studentene sikre jobber når de er ferdige med utdanningen, sier Kyrkjebø.

Fra og med høsten 2020 kommer det nye nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene. Prosjektet, som har fått navnet «RETHOS», er noe Kyrkjebø har tro på at skal bidra til å utvikle sykepleierutdanningen i positiv retning.

— Formålet med RETHOS er å skape en sykepleierutdanning som er mer praksis- og forskningsbasert måte. Utdanningen skal bli mer fremtidsrettet og i tråd med tjenestenes kompetansebehov og ikke minst brukernes behov, forklarer Kyrkjebø.

— Så må vi som utdanningsinstitusjon sørge for at studentene våre har tilstrekkelig digital kompetanse og kunnskap om teknologi. Der kan det være noe å hente med tanke på å sikre de fremtidige behovene, sier Kyrkjebø avslutningsvis.

Nord universitet beklager og presiserer

Nord universitet presiserer informasjonen om opptaket til sykepleie ved Namsos.

Styret ved Nord universitet bestemte seg i juni 2019 for å justere ned antall planlagte studieplasser, fra 100 til 80, blant annet på grunn av nye karakterkrav på utdanningen, men de meldte ikke dette til Samordna opptak. Det beklager de, ifølge en e-post fra kommunikasjonssjef Andreas Førde 30.desember.

Førde skriver videre: Antall kvalifiserte søkere til sykepleierutdanningene er i år redusert som følge av innføring av nytt karakterkrav, der man minimum må ha karakteren tre i norsk og matematikk fra videregående skole. Dette gjelder også i Namsos. I årets opptak ble det gitt omtrent like mange tilbud som i 2018, og totalt har fakultetet tatt opp like mange sykepleierstudenter i 2019 som i 2018. Ut over det som er vedtatt av styret ved Nord universitet, foreligger det ingen intensjon om å redusere eller nedskalere studiene på Namsos, avslutter han.

(Khrono har vært i kontakt med Henriette Aulin, som ikke ønsker å utdype leserinnlegget i BT ytterligere.)

(Saken er oppdatert 31.12.19 kl 13.53 med presisering og beklagelse fra Nord universitet om studieplasser ved Namsos).

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!