139 studieplasser i sykepleie står tomme

Ved en av tre, eller konkret 12 av landets 36 ulike utdanningstilbud på bachelornivå i sykepleie, klarer de ikke å fylle opp studieplassene sine.

Til sammen står det 139 studieplasser tomme, viser tall fra Samordna opptak. Dette er en økning på 25 fra de 114 tomme studieplasser man hadde i desember 2019.

Samtidig oppretter regjeringen 500 nye studieplasser, rett nok er mange av disse plassene rettet inn mot spesialsykepleie, men de 200 plassene institusjonene selv skal finansiere er rettet inn mot grunnutdanningen.

Studentleder Edel Taraldsen mener politikerne begynner i feil ende når de oppretter nye studieplasser uten å rette opp i problemene med dagens utdanning først.

OsloMet og NTNU blant de som sliter

OsloMet sto i november 2021 med tomme studieplasser for bachelorutdanningen i sykepleiere på første år, på sine studiesteder både i Pilestredet og på Kjeller på Romerike.

I Pilestredet var tallet 46, mens på Kjeller var det 13 tomme plasser. Totalt antall planlagte plasser de to stedene var henholdsvis 477 og 192 studieplasser.

Det er totalt 12 utdanninger som har ledige studieplasser. Totalt er det 139 plasser som ikke blir brukt, og det er 25 flere enn for to år siden.

Der det ellers er studieplasser som ikke er fylt opp er ved Universitetet i Stavanger, UiT Norges arktiske universitets utdanninger både i Tromsø, Hammerfest, Harstad og Narvik.

Det gjelder også Høgskolen i Moldes utdanning i Kristiansund, Nord universitets utdanning i Bodø, NTNU i Trondheim, Universitetet i Sørøst-Norges utdanninger i Horten og Drammen, og Universitetet i Agders utdanning i Kristiansand.

NSF: — Mange forklaringer

Lill Sverresdatter Larsen er leder for Norsk Sykepleierforbund (NSF). Hun ser mange utfordringer knyttet til dagens sykepleierutdanning, og mange mulige forklaringer på hvorfor studieplasser blir stående tomme, og studenter slutter og fullfører ikke utdanningen.

— Vi har tidligere tatt opp at vi ikke ønsker den overbookingen som i dag finner sted. Konsekvensen er at den enkelte student fra starten av får mindre veiledning. Det toppes med at den første praksis studentene møter er i kommunene, der det ikke er ressurser for praksisveiledning. Studentene føler ofte at de får mye ansvar, uten å få støtte og at de blir gratis arbeidskraft for praksisstedene, sier Larsen til Khrono.

I tillegg mener Larsen at det er av stor betydning at sykepleieutdanningene blir lagt til en bedre finansieringskategori.

sykepleie

Har fordelt 500 nye studieplasser i sykepleie. Praksis skaper utfordringer

— Sykepleieutdanningen er dyr, men blir finansiert dårlig. Det betyr at det er lite ressurser til lærerkrefter og veiledere, og man har dårlig teknisk utstyr når man eksempelvis er i øvelseslaboratoriene på studiestedet, noe som igjen gir dårlig læring, legger NSF-lederen til.

— Viktig med tiltak for menn

Hun forteller at NSF gjennom studier har sett at det er flere menn enn kvinner som faller fra studiene.

— Noen steder har man begynt med guttegrupper i utdanningen, og man har lagret system for å skaffe mannlige mentorer, i form av eldre studenter, til de ferske studentene, nevner Larsen.

Hun tror også man kan ha noe å hente på å se på hvordan utdanningen er lagt opp.

— Mange kommer fra saniteten i Forsvaret og ønsker å bli sykepleier, ut ifra det de har opplevd der. Men det som møter dem som ett av de første fagene er omsorgsfilosofi. Det treffer kanskje ikke helt deres motivasjon for å gå inn i yrket. Omsorgsfilosofi er viktig, men man kan kanskje legge dette litt lenger ut i utdanningene, sier Larsen.

Vil ha flere kombinasjonsstillinger

NSF-lederen trekker også fram at det er mangel på lærerkrefter med førstekompetanse i utdanningene, og det ofte er de lærerne med minst erfaring og pedagogisk kompetanse som blir satt til å undervise de ferskeste studentene.

— Men det er jo nettopp de nye studentene som kanskje trenger tilgang til den beste kompetansen man har, understreker hun.

I tillegg etterlyser hun flere kombinerte stillinger ved universiteter og høgskoler, der man åpner opp for å ha ansatte som jobber halvtid i praksisfeltet og halvtid på utdanningsstedet.

– Ved UiT kjenner jeg til at dette har vært svært vellykket og jeg oppfordrer flere til å prøve ut kombinasjonsstillinger, sier Larsen.

– NSF og NSF student er for de karakterkravene som settes, men det kan vel samtidig være at det er karakterkravene som skaper rekrutteringsproblemene?

– Karakterkravene er viktige. Sykepleierne må kunne gjøre seg forstått og de må beherske matematikk på et grunnleggende nivå for å kunne utføre den legemiddelberegning som skal til i yrket. Vi har mange skikkelig flinke sykepleierstudenter i dag, vi får verken flere studenter eller flere som fullfører hvis vi firer på karakterkravene, sier Larsen.

— Starter i feil ende

Edel Taraldsen er leder for studentorganisasjonen til Norsk Sykepleierforbund, NSF Student.

— Politikerne starter i feil ende. Før de oppretter masse nye studieplasser må de gjøre noe med utdanningen, og de må gjøre noe med rammebetingelsene for studenter generelt, slik at de faktisk kommer seg gjennom studiet, mener Taraldsen.

Hun trekker fram at det også er på høy tid at Helsedepartementet og Kunnskapsdepartementet begynner å samarbeide rundt praksissituasjonen.

Fra 2019

114 tomme studieplasser for sykepleiere: — Vi føler at ingen vil ta ansvar

— Nå må det sikres praksisplasser og god veiledning for studentene, uansett hvor og når de er ute i praksis, sier Taraldsen.

Taraldsen forteller om virkelighet der studenter i sykepleie ofte får praksis langt unna der de bor, og selv om de skal kompenseres for økte utgifter så kommer kompensasjonen ofte så seint at studentene må betjene to husleier, en på den faste studenthybelen, den andre på bosted i nærheten av praksis.

— Mange studenter får ikke den kabalen til å gå opp, og må slutte, sier studentlederen. Hun trekker også at nå under pandemien har studentene hatt det ekstra tøft da de ikke har kunnet jobbe ved siden av praksis og utdanning.

Sykepleiermangelen i seg selv gir også negative utslag for studentene.

— Man har vel anslått at man mangler rundt 7000 sykepleiere. Det betyr jo at studentene som tilbringer halvparten av tiden i utdanningen sin ute i praksis ikke nødvendigvis får tildelt en like relevant og kvalitetssikret praksisplass som de burde, trekker Taraldsen fram.