Treng ein eit norsk fagspråk?

Publisert - Sist oppdatert
Prorektor ved Universitet i Bergen, Margareth Hagen, deltek i språkdebatt. Foto: Hilde Kristin Strand

Prorektor ved Universitet i Bergen, Margareth Hagen, deltek i språkdebatt. Foto: Hilde Kristin Strand

Språkkrav. Ligg norsk fagspråk på sotteseng, spør Språkrådet. — Det er viktig å halda det norske fagspråket levande, svarar prorektor Margareth Hagen.

— Norsk språk og norsk fagterminologi må vedlikehaldast, slår prorektor på Universitet i Bergen (UiB), Margareth Hagen fast, skriv På Høyden.

Fredag arrangerer Språkrådet eit frukostmøte i Bergen med tema «språkval i akademia». Hagen er ein av innleiarane.

— Viktig å meistra norsk

OsloMet-rektor Curt Rice no kritikk fordi alle vitskapelege stillingar ved universitetet skal lysast ut internasjonalt, og det skal ikkje stillast krav om at dei som vert tilsett skal meistra norsk eller eit anna skandinavisk språk ved tilsetjingstidspunktet.

Les og: Rice skaper debatt med notat om norsk-krav

I det omstridde notatet heiter det òg at det for tilsette i forskings- og undervisningsstillingar er viktig med gode kunnskapar i både norsk og engelsk.

Det er viktig å halda det norske fagspråket levande.
Margareth Hagen
Prorektor UiB

Tilsette ved norskseksjonen ved Avdeling for lærarutdanning er blant dei som reagerer. I eit lesarinnlegg i Khrono skriv dei at «språk er en grunnleggende forutsetning for identitet. Språk er en grunnleggende forutsetning for deltakelse. Språk er en grunnleggende forutsetning for læring. Derfor mener vi at det både kulturelt, faglig og pedagogisk er svært viktig at studenter som gjerne vil utdanne seg til å bli profesjonsutøvere i Norge, får utdanningen sin på norsk».

— Ved Universitetet i Bergen (UiB) skal dei som vert tilsett i fast stilling læra seg norsk i løpet av to år. Dette er viktig, og noko som vert følgt opp. Å meistra norsk er naudsynt for å kunne vera ein del av arbeidsplassen og fagmiljøet. Ein skal kunne delta i styringsorgan og medverka i universitetssamfunnet, seier Margareth Hagen.

Vil ha formidling på norsk

Har utdanningsinstitusjonane funne oppskrifta på ein språkleg balansegang mellom norsk og engelsk, spør Språkrådet i omtalen av seminaret. I mange fagmiljø skjer mykje av publiseringa av vitskapelege resultat nærast utelukkande på engelsk.

— Eg meiner ikkje at alle må publisera på norsk, men eg meiner at ein bør. Og det som er særleg viktig at skjer på norsk, er formidling. Det er viktig å halda det norske fagspråket levande, seier Hagen.

— Kva med undervisning, går den føre seg på engelsk på alle nivå?

— Eg trur ikkje at ein underviser så mykje på engelsk ved UiB at det utgjer nokon fare for norsk fagspråk. Noko undervisning på engelsk er det nok på dei fleste nivå. Men engelsk er òg viktig, seier Hagen.

Fakta

Profesjoner og rekruttering

Rektor Curt Rice på Høgskolen i Oslo og Akershus har skrevet et notat om rekrutteringspolitikken på HiOA.

Han vil at alle faglige stillinger skal lyses ut internasjonalt, og poengterer at man ikke skal få lov å kreve at de som søker behersker norsk eller et skandinavisk språk.

I tillegg skal man kreve førstekompetanse av alle søkere.

Se også: Her er notatet fra Rice

Førsteamanuensis på barnehagelærerutdaningen ved HiOA og vara til styret ved høgskolen, Clas Jostein Claussen, har reagert skarpt på notatet og har fått mange reaksjoner på sitt innlegg i Khrono om at høgskolens akademisering og internasjonalisering er på ville veier.

Les også: Akademisering og internasjonalisering på ville veier

Curt Rice svarer: ​Misforståelser om norskkrav ved ansettelser

Alderspoeng. I helgen har norsk studentorganisasjon diskutert om de skal være for å fjerne alderspoeng. Søndag kom avgjørelsen: Det vil de ikke.

#LMNSO. Kine Nossen ble gjenvalgt til arbeidsutvalget, men trakk seg etter at ingen ville ha vervet som internasjonalt ansvarlig. Etter ny valgrunde ble Jone Trovåg i stedet gjenvalgt til vervet.