Treng ein eit norsk fagspråk?
Språkkrav. Ligg norsk fagspråk på sotteseng, spør Språkrådet. — Det er viktig å halda det norske fagspråket levande, svarar prorektor Margareth Hagen.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Norsk språk og norsk fagterminologi må vedlikehaldast, slår prorektor på Universitet i Bergen (UiB), Margareth Hagen fast, skriv På Høyden.
Fredag arrangerer Språkrådet eit frukostmøte i Bergen med tema «språkval i akademia». Hagen er ein av innleiarane.
— Viktig å meistra norsk
OsloMet-rektor Curt Rice no kritikk fordi alle vitskapelege stillingar ved universitetet skal lysast ut internasjonalt, og det skal ikkje stillast krav om at dei som vert tilsett skal meistra norsk eller eit anna skandinavisk språk ved tilsetjingstidspunktet.
Les og: Rice skaper debatt med notat om norsk-krav
I det omstridde notatet heiter det òg at det for tilsette i forskings- og undervisningsstillingar er viktig med gode kunnskapar i både norsk og engelsk.
Det er viktig å halda det norske fagspråket levande.
Margareth Hagen
Tilsette ved norskseksjonen ved Avdeling for lærarutdanning er blant dei som reagerer. I eit lesarinnlegg i Khrono skriv dei at «språk er en grunnleggende forutsetning for identitet. Språk er en grunnleggende forutsetning for deltakelse. Språk er en grunnleggende forutsetning for læring. Derfor mener vi at det både kulturelt, faglig og pedagogisk er svært viktig at studenter som gjerne vil utdanne seg til å bli profesjonsutøvere i Norge, får utdanningen sin på norsk».
— Ved Universitetet i Bergen (UiB) skal dei som vert tilsett i fast stilling læra seg norsk i løpet av to år. Dette er viktig, og noko som vert følgt opp. Å meistra norsk er naudsynt for å kunne vera ein del av arbeidsplassen og fagmiljøet. Ein skal kunne delta i styringsorgan og medverka i universitetssamfunnet, seier Margareth Hagen.
Vil ha formidling på norsk
Har utdanningsinstitusjonane funne oppskrifta på ein språkleg balansegang mellom norsk og engelsk, spør Språkrådet i omtalen av seminaret. I mange fagmiljø skjer mykje av publiseringa av vitskapelege resultat nærast utelukkande på engelsk.
— Eg meiner ikkje at alle må publisera på norsk, men eg meiner at ein bør. Og det som er særleg viktig at skjer på norsk, er formidling. Det er viktig å halda det norske fagspråket levande, seier Hagen.
— Kva med undervisning, går den føre seg på engelsk på alle nivå?
— Eg trur ikkje at ein underviser så mykje på engelsk ved UiB at det utgjer nokon fare for norsk fagspråk. Noko undervisning på engelsk er det nok på dei fleste nivå. Men engelsk er òg viktig, seier Hagen.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!