Rice skaper debatt med notat om norsk-krav

Publisert - Sist oppdatert
Nei til norsk-krav skaper debatt. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Nei til norsk-krav skaper debatt. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Norsk-krav. Rektor Curt Rice sitt notat der han vil nekte utlysninger med norsk-krav til nyansatte fra dag én høster mer storm.

Notatet fra rektor ved HiOA, Curt Rice, om rekrutteringspolitikk skaper debatt i blant annet i sosiale medier.

Rice krever i notatet at man i alle tilsettingssaker skal lyse ut stillingene internasjonalt, og ingen får lov til å kreve i utlysninger at potensielle søkere skal kunne norsk fra første dag. Og han har fått mange reaksjoner.

I går gikk han selv ut og forklarte sine standpunkter.

Les også: Misforståelser om norskkrav ved ansettelser

— Undergraver kunnskapsbehov

I praksis vil dette antakelig bety at utdanningene må bruke mer tid og ressurser på å argumentere for at det må gjøres unntak fra reglene ved hver nye utlysning.
Elisabeth Gording Stang
Professor og dr. jur., HiOA

En av de som har reagert er professor og dr. jur. på Høgskolen i Oslo og Akerhus (HiOA), Elisabeth Gording Stang. Hun skriver om høgskolens notat for ansettelser på sin Facebook-profil.

Hun skriver at det at man ønsker flest mulig ansatte med doktorgrad er rimelig nok; slik har det jo vært lenge. At internasjonalt forskningssamarbeid og publisering i internasjonale tidsskrifter er ønskelig, er også helt rimelig og ikke noe nytt.

Og hun fortsetter:

— Men det å fastsette som et formelt krav at alle stillinger må lyses ut internasjonalt og at alle må ha doktorgrad er ikke bare meningsløst og urealistisk for en utdanning som barnevernurdanningen, men det undergraver jo alle de andre kunnskapsbehovene utdanningen vår har. I praksis vil dette antakelig bety at utdanningene må bruke mer tid og ressurser på å argumentere for at det må gjøres unntak fra reglene ved hver nye utlysning.

Les også: Ønsker ikke at landets største høgskole skal bli universitet

Forskerforbundet lokalt reagerer

Erik Dahlgren er hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved HiOA og er sterkt kritisk til notatet fra rektor Rice ifølge Klassekampen.

Til avisen sier Dahlgren:

— Det er svært underlig at HiOA ikke skal forsvare norsk som fagspråk. Det er spesielt viktig i profesjonsutdanningene. De skal primært bruke norsk når de kommer ut i jobb, og da er det viktig at de som underviser i faget, også behersker språket til fulle.

Praksis vs teori og tellekanter

Gording Stang på sin side trekker på sin Facebook-profil fram at reglene i notatet fra Rice kan bety at man i noen situasjoner tvinges til å ansette en utenlandsk søker med relevant ph.d. og lang publikasjonsliste, men som ikke snakker et ord norsk, framfor en norsk/nordisk-talende og -lesende søker uten phd, men med kjemperelevant praksiserfaring, for å unngå en usaklig forbigåelse, beskriver hun og legger til:

Når vi skal ansette skal vi finne den beste til stillingen. Kanskje er den beste i utlandet, og derfor skal vi lyse ut stillingen internasjonalt. Hvis vi skal kreve at vedkommende kan norsk før de starter her, blir jo den internasjonale utlysningen kun illusorisk.
Curt Rice
Rektor, HiOA

— Den første vil ikke kunne veilede studenter, sensurere eksamensoppgaver, lese pensum, delta i diskusjoner på møter og seminarer med mindre vi går over til engelsk som arbeidsspråk, ikke kunne delta i muntlig eksamen, ikke kunne ha emneansvar, ikke kunne utarbeide eksamensoppgaver, ikke gjennomføre praksisveiledning, men kun undervise og forske i eget fag. Håper de nye retningslinjene utformes på en fleksibel måte som ivaretar utdanningenes behov ved stillingsutlysninger, skriver Gording Stang.

Språkrådet reagerer

Åse Wetås, direktør i Språkrådet, sier til Klassekampen at hun er skeptisk til avgjørelsen.

— Det er viktig at profesjonsutdanningene orienterer seg mot hvilke behov sektorene har. I mange av yrkene som HiOA utdanner til, skal kandidatene ut i et norskspråklig arbeidsliv, der de møter kollegaer, klienter, pasienter og brukere. Da er det avgjørende viktig at de har med seg et godt norsk fagspråk, sier Wetås til avisen.

Hun trekker fram at alle institusjoner i universitets- og høgskolesektoren har et lov­pålagt krav om å verne og utvikle godt norsk fagspråk, og hun mener dessuten at inngående kjennskap til norsk språk vil være en kjernekompetanse i veldig mange av stillingene som HiOA lyser ut.

— Viktig med ansatte rekruttert utenfor Norden, men...

Gording Stang presiserer på sin side at akademikere med bakgrunn utenfor Norden kan utgjøre - og gjør i dag - viktige kunnskapsbidrag.

— Men vi kan ikke ha regler som hindrer oss i å sikre at en stor andel av de som underviser har god kunnskap om den norske/nordiske velferdsmodellen (herunder barnevernet), norsk forvaltning og politisk system og norsk rett, og en andel av staben som selv har praksis fra de tjenestene/institusjonene vi faktisk rekrutterer til som barneverntjenesten, barneverninstitusjoner, kriminalomsorg, skole, barnehage, skriver hun og fortsetter:

— Praksisfeltet uttrykker oftere og oftere sin bekymring om «akademiseringen» av feltet, men blir det lyttet til? All undervisning er forskningsbasert hos oss, flere og flere av de ansatte driver egen forskning - det er bra, men det blir færre og færre fast ansatte i full stilling med praksiserfaring. Vårt samfunnsmandat som framtidig universitet er ikke et globalt prosjekt. Vårt hovedansvar - og vår hovedinntektskilde - er studenter som skal ut og praktisere i en norsk virkelighet.

Førstemann ut

Det var førsteamanuensis Clas Jostein Claussen som først grep fatt notatet til Rice i et innlegg i Khrono.

Les også: Akademisering og internasjonalisering på ville veier

Claussen skriver blant annet:

«I notatet gir rektor seg selv rett til å stoppe utlysninger som ikke tilfredsstiller hans krav. Dette vil i praksis bety at utdanningene nektes å rekruttere medarbeidere med viktig erfaring fra arbeids-, og samfunns- og organisasjonsliv, utenfor høgskole- og universitetssektoren. Man kan altså risikere at man blir tvunget til å rekruttere lærere til sosialarbeiderutdanningene som i beskjeden grad har vært i kontakt med klienter. Personer med master og mer omfattende klienterfaring og erfaring fra næringsliv eller ideelle organisasjoner anses ikke å være kvalifisert for oppgaver i en utdanningsinstitusjon som sårt trenger inspirasjon fra sektorer den skal betjene. Det er nesten ikke til å tro!»

Slagstad reagerte

En av de andre som reagerte tidlig på innlegget var professor emeritus Rune Slagstad. Til khrono sa han i et oppslag mandag 8. januar blant annet:

— Det opplegget vi ser i dette notatet er uttrykk for et akademiseringsvanvidd med institusjonsødeleggende følger, sier Slagstad, og fortsetter:

— HiOAs strategi for å bli universitet, helt siden fusjonen mellom høgskolene i Akershus og Oslo, har overskygget høgskolens spesifikke profesjonsoppdrag, sier Slagstad, og legger til:

— Det er synd for Høgskolen i Oslo og Akershus at den har en rektor som har så liten sans for det HiOA egentlig skal drive med.

Les også: Regler for rekruttering er akademiseringsvanvidd

«Framstår som ganske rigid»

Dagbladets kommentator Inger Merete Hobbelstad skriver også om notatet til Rice.

Hobbelstad innleder med å presisere ar ved nærmere ettersyn er ikke kravet så hardt som det først kan virke. På sikt kreves det nemlig at de ansatte mestrer norsk og engelsk godt, og de som ikke kan det når de blir ansatt, får tilbud om språkopplæring - noe som er vanlig å tilby internasjonale søkere ved norske universiteter og høyskoler.

Men hun legger til:

«Det nye er at endringen i retningslinjene i praksis gjør det forbudt å kreve at ansatte mestrer et skandinavisk språk fra første dag i stillinger der dette ville vært ønskelig. Rektor lager en innskrenkning for fagmiljøene, og gjør dem mindre fleksible. Og sett sammen med påbudet om å lyse ut internasjonalt, og et forsterket krav til førstekompetanse og professorkompetanse, går endringen inn i en markant internasjonal vending som framstår som ganske rigid.»

Curt Rice: Mener seg lest annerledes enn intensjonen

Onsdag 10. januar skriver Curt Rice et innlegg på Khrono der han skriver at notatet er lest annerledes enn det som var hans intensjon og han ønsker å avklare saken.

Les også: Misforståelser om norskkrav ved ansettelser

Til Khrono mandag sa Rice blant annet:

— Forskning er per definisjon internasjonal. Det finnes ikke det fagområdet som kjenner nasjonale grenser, sa Rice, og la til:

— Er det virkelig riktig at alle norske skoler utelukkende må ha norske lærere? Er det kompetanse eller statsborgerskap som er viktig, spør han.

Rice legger vekt på fagkunnskap framfor språkkunnskap.

— Når vi skal ansette skal vi finne den beste til stillingen. Kanskje er den beste i utlandet, og derfor skal vi lyse ut stillingen internasjonalt. Hvis vi skal kreve at vedkommende kan norsk før de starter her, blir jo den internasjonale utlysningen kun illusorisk, sier Rice.

Fakta

Profesjoner og rekruttering

Rektor Curt Rice på Høgskolen i Oslo og Akershus har skrevet et notat om rekrutteringspolitikken på HiOA.

Han vil at alle faglige stillinger skal lyses ut internasjonalt, og poengterer at man ikke skal få lov å kreve at de som søker behersker norsk eller et skandinavisk språk.

I tillegg skal man kreve førstekompetanse av alle søkere.

Se også: Her er notatet fra Rice

Førsteamanuensis på barnehagelærerutdaningen ved HiOA og vara til styret ved høgskolen, Clas Jostein Claussen, har reagert skarpt på notatet og har fått mange reaksjoner på sitt innlegg i Khrono om at høgskolens akademisering og internasjonalisering er på ville veier.

Les også: Akademisering og internasjonalisering på ville veier

Curt Rice svarer:
Misforståelser om norskkrav ved ansettelser