PODCASTSERIE
— Akademia har gradvis blitt irrelevant i samfunnet
I andre episode av Forskerrådet diskuterer to profilerte forskere hvor viktig det er med forskningsformidling - og å være synlig i mediebildet.
![Førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Alexander Sandtorv, ønsker en debatt om prisen forskere må betale for å være synlig i offentligheten.](https://image.khrono.no/503829.webp?imageId=503829&width=960&height=644&format=jpg)
— Forskere og akademikere har et ansvar for å fortelle hva de vet, og at samfunnet har glede av dette. Man er viktigere som en motvekt mot ekkokamre, og den bobletenkingen som vi ser mer og mer, sier Anne Sverdrup-Thygeson til podkasten Forskerrådet.
I andre episode av podkastserien spør programleder Marte Blikstad-Balas et knippe forskere om hvordan en blir den media ringer til. Hvor viktig er det å formidle forskningen sin, og er det noe en automatisk blir flink til?
Episodens hovedgjester er førsteamanuensis Sofie Høgestøl og Alexander Sandtorv - med bidrag fra Sigrid Sollund, Anne Sverdrup-Thygeson, Dag Hessen og Thomas Hylland-Eriksen.
— Det er ikke mange som har som jobb å vite hvordan man straffer fremmedkrigere, men det er min jobb. Min forskning vil ikke kurere kreft, men jeg kan gå ut og forklare hva som skjer når det blir en stor nasjonal debatt, sier Sofie Høgestøl.
Samfunnets kunnskapsbank
Sofie Høgestøl ble nærmest over natten en svært profilert personlighet etter at hun var en av valgekspertene under det amerikanske presidentvalget i 2020. Sammen med Alexander Sandtorv forteller hun om sine tilnærminger til forskningsformidling.
En av de viktigste elementene med formidling, er å bevise nytten av den, skal en tro de to forskerne.
— Vi er jo offentlig finansierte forskere. Mange tenker nok at universitetene og vi som jobber her er en kunnskapsbank for resten av samfunnet. Vi må vise at den er viktig. Hvis vi ikke gjør det, vil ikke plassen vi har i samfunnet stå seg over tid, sier Høgestøl.
— Det er litt krise at akademia gradvis er blitt irrelevant i samfunnet. Det å skulle være en kunnskapsperson er kanskje noe som hadde tyngde for 20-40 år siden. Sånn som det er nå, med fake news og fake facts, at demokratiet nesten sjangler, fordi vi forholder oss til informasjon annerledes, tror jeg at en gjengs forsker gjør noe lurt når hen gjør seg synlig, legger Sandtorv til.
Nyeste artikler
Botanikarar vil luke ut krenkande plantenamn
Spionsiktet ville ha møte med departement for pengestøtte
Strümke: «KI vil gjere dei dårlege dårlegare og dei gode betre»
Høysesong for opptak. Disse studentene bruker sommeren på søkerne
NMBU-rektor støtter dekanen som har forventning om 25 prosent inntjening av lønn
Mest lest
Her er Nordens beste universitet
Kjerkolifiseringen av norske universiteter må stanses
Nynorskbastion får tyn. «Åtte språkfeil på tre setningar»
Mange blir mer sårbare med ny finansiering. Hvordan skal utslagene fordeles?
Dro inn 150 millioner i 2023 på studenter som henne