LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
PODkASTSERIE
—Vi skyter oss litt i foten ved å tenke på mye av jobben som en hobby
Anders Kvellestad mener flere forskere aksepterer betingelser man ellers ikke ville akseptert når det kommer til jobb - fordi de trives for godt.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
«Jobber forskere for mye» er spørsmålet Marte Blikstad-Balas stiller postdoktor ved Universitetet i Oslo (UIO), Anders Kvellestad. Tredje episode av podkasten Forskerrådet, handler om nettopp det.
Får man noensinne en sunn balanse mellom jobb og fritid, når mye av jobben er så spennende at det nesten blir en hobby?
— Akademikere tenker mer på «to-do-lister» enn antall timer. Har man gjort listen etter seks timer er det bra, men det skjer oftere at man jobber ti timer og ikke føler at man gjør en bra nok jobb. Da sitter man jo igjen med en følelse av at man ikke jobber nok, sier Kvellestad.
Han innrømmer at flere nok sliter med å legge fra seg jobben, nettopp fordi det ofte er noe de virkelig er interessert i.
— Mye av jobben er så moro at jeg uansett ville gjort det på fritida. Vi skyter oss litt i foten ved å tenke på mye av jobben som en hobby, sier Kvellestad.
Midlertidighet skaper press
Mangelen på faste stillinger i akademia er ikke nytt for de fleste. Ettersom flere er midlertidig ansatt, skaper det også et underliggende press for å stikke seg ut.
— Påvirker midlertidig ansettelse valgene en tar?, spør Blikstad-Bals
— Ja, man blir bevisst på at man må få noe ut av årene man har. Det kan gjøre at man sier ja til litt for mange ting, også fordi det er taktisk og andre sier det er lurt, svarer Kvellestad og legger til
— Fokuset kan flyttes i for stor grad over på å bygge CV og merkevare for å nå neste søknadsrunde. Mater en usunn form for narsissisme. Det at en blir målt opp mot CV-en, skaper et vanskelig dilemma.
— Er det et institusjonelt, eller strukturelt problem her?
— Det er et stort spørsmål. Jeg tror det er noe strukturelt her som fører til, ikke nødvendigvis med vilje, at vi jobber for mye. Stikkordet er at vi ikke kan bare telle timer, men også kvaliteten på de timene. Mange jobber mye, men jeg tror også mange forskere overvurderer hvor mye man gjør. Dette fordi man jobber for på rare tidspunkt og over lange spenn, sier Kvellestad.
