russland

Samarbeid med Russland for 261 millioner kroner

Forskningsrådet melder om 43 prosjekter til 261 millioner kroner.

Administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit forteller at samarbeidet med russland er grundig kartlagt de siste dagene.
Publisert

Administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit forteller til Khrono at i lys av krigen i Ukraina har Forskningsrådet nå en fullstendig gjennomgang av eksisterende prosjekter hvor det er russiske samarbeidspartnere.

Fakta

Panoramastrategien og Russlands plass

  • Norge samarbeider med Russland blant annet gjennom regjeringens Panorama-strategi.
  • Den omfatter ni land utenfor EU/EØS-området av strategisk betydning for kunnskapssektoren – Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Afrika, Sør-Korea og USA.
  • Det er to ulike økonomiske virkemidler i Panoramastrategien, UTFORSK og INTPART.

— Vi er i løpende dialog med Kunnskapsdepartementet og norske institusjoner om de følgene dette vil få, understreker Tveit.

Hun forteller at i dag er det 43 aktive prosjekter finansiert av Forskningsrådet der det er russisk samarbeidspartner. Dette er prosjekter som dekker mange ulike tematiske områder.

I dag, tirsdag 1. mars, skal sektoren bli orientert om de tiltak regjeringen og Kunnskapsdepartementet vil sette inn knyttet samarbeid med Russland innen høyere utdanning og forskning.

260,8 millioner kroner

Tveit påpeker at midlene fra Forskningsrådet går til den norske institusjonen som har økonomi- og regnskapsansvaret for prosjektet. Når det gjelder de russiske samarbeidspartnerne så er det stor variasjon i hvor mye de kompenseres for sin innsats av den norske prosjektlederen.

— De 43 prosjektene med russisk samarbeidspartner er totalt bevilget 260,8 millioner kroner. Av dette er det 19 prosjekter hvor det ikke er satt av midler til den russiske parten i det hele tatt, og hvor de finansierer sin del av prosjektet selv, forteller Tveit.

For de resterende 24 prosjektene er det til sammen satt av 18,7 millioner for å dekke kostnader hos de russiske samarbeidspartnerne, og av disse er 5,4 millioner kroner allerede utbetalt.

— Dette er reisekostnader, arrangementsstøtte, laboratoriekostnader og forskertid, legger Tveit til.

Panorama-satsingen

Deler av det norskeakademiske samarbeidet med Russland skjer gjennom regjeringens Panorama-strategi. Den omfatter ni land utenfor EU/EØS-området av strategisk betydning for kunnskapssektoren – Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Afrika, Sør-Korea og USA.

Det er to ulike økonomiske virkemidler i Panoramastrategien, Utforsk og Intpart. Utforsk administreres av det nye direktoratet - HK-dir. Dette programmet gir støtte til universiteter og høyskoler i form av prosjektmidler til aktiviteter som bygger opp under etablering av langsiktig institusjonssamarbeid med hovedvekt på høyere utdanning.

Gjennom Utforsk var 9 av 85 prosjekter knyttet til Russland i perioden 2016-20. For perioden fra 2021 er det 4 prosjekter av 35 knyttet til Russland i dette programmet.

Reduksjon etter annektering av Krim-halvøya

Intpart forvaltes av Forskningsrådet og HKdir. Intpart-programmet gir støtte til institusjonelt høyere utdannings- og forskningssamarbeid, nettverksaktiviteter og kunnskapsutveksling. Ordningen retter seg mot eksellente nasjonale fagmiljøer, og det er et krav at prosjektene er tett koblet mot fagmiljøenes eksisterende forskningsinnsats og institusjonelle strategier.

I Intpart var det 6 av 141 prosjekter knyttet til Russland i perioden 2016-2020.

Før 2016 var Russland den klart største samarbeidspartneren blant strategilandene. En sterk reduksjon i antallet nye prosjekter i 2016 og 2017, førte imidlertid Russland ned på et nivå som er mer på linje med de andre samarbeidslandene.

Utviklingen må sees i lys av utenrikspolitiske forhold, og restriksjonene som følge av Russlands annektering av Krim-halvøya i 2014.

Powered by Labrador CMS