Samarbeid med Russland for 261 millioner kroner

Administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit forteller til Khrono at i lys av krigen i Ukraina har Forskningsrådet nå en fullstendig gjennomgang av eksisterende prosjekter hvor det er russiske samarbeidspartnere.

— Vi er i løpende dialog med Kunnskapsdepartementet og norske institusjoner om de følgene dette vil få, understreker Tveit.

Hun forteller at i dag er det 43 aktive prosjekter finansiert av Forskningsrådet der det er russisk samarbeidspartner. Dette er prosjekter som dekker mange ulike tematiske områder.

I dag, tirsdag 1. mars, skal sektoren bli orientert om de tiltak regjeringen og Kunnskapsdepartementet vil sette inn knyttet samarbeid med Russland innen høyere utdanning og forskning.

universiteter og høgskoler blir orientert i dag

— Krigen vil få følger for samarbeidet med Russland

260,8 millioner kroner

Tveit påpeker at midlene fra Forskningsrådet går til den norske institusjonen som har økonomi- og regnskapsansvaret for prosjektet. Når det gjelder de russiske samarbeidspartnerne så er det stor variasjon i hvor mye de kompenseres for sin innsats av den norske prosjektlederen.

— De 43 prosjektene med russisk samarbeidspartner er totalt bevilget 260,8 millioner kroner. Av dette er det 19 prosjekter hvor det ikke er satt av midler til den russiske parten i det hele tatt, og hvor de finansierer sin del av prosjektet selv, forteller Tveit.

For de resterende 24 prosjektene er det til sammen satt av 18,7 millioner for å dekke kostnader hos de russiske samarbeidspartnerne, og av disse er 5,4 millioner kroner allerede utbetalt.

— Dette er reisekostnader, arrangementsstøtte, laboratoriekostnader og forskertid, legger Tveit til.

Russland invaderer ukraina

Ukrainske forskere i Norge: Dette kan universitetene gjøre

Panorama-satsingen

Deler av det norskeakademiske samarbeidet med Russland skjer gjennom regjeringens Panorama-strategi. Den omfatter ni land utenfor EU/EØS-området av strategisk betydning for kunnskapssektoren – Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Afrika, Sør-Korea og USA.

Det er to ulike økonomiske virkemidler i Panoramastrategien, Utforsk og Intpart. Utforsk administreres av det nye direktoratet - HK-dir. Dette programmet gir støtte til universiteter og høyskoler i form av prosjektmidler til aktiviteter som bygger opp under etablering av langsiktig institusjonssamarbeid med hovedvekt på høyere utdanning.

Gjennom Utforsk var 9 av 85 prosjekter knyttet til Russland i perioden 2016-20. For perioden fra 2021 er det 4 prosjekter av 35 knyttet til Russland i dette programmet.

Reduksjon etter annektering av Krim-halvøya

Intpart forvaltes av Forskningsrådet og HKdir. Intpart-programmet gir støtte til institusjonelt høyere utdannings- og forskningssamarbeid, nettverksaktiviteter og kunnskapsutveksling. Ordningen retter seg mot eksellente nasjonale fagmiljøer, og det er et krav at prosjektene er tett koblet mot fagmiljøenes eksisterende forskningsinnsats og institusjonelle strategier.

I Intpart var det 6 av 141 prosjekter knyttet til Russland i perioden 2016-2020.

Før 2016 var Russland den klart største samarbeidspartneren blant strategilandene. En sterk reduksjon i antallet nye prosjekter i 2016 og 2017, førte imidlertid Russland ned på et nivå som er mer på linje med de andre samarbeidslandene.

Utviklingen må sees i lys av utenrikspolitiske forhold, og restriksjonene som følge av Russlands annektering av Krim-halvøya i 2014.