Publisering

Over hundre tidsskrifter har forsvunnet fra nettet, 900 andre er i faresonen

De siste to tiårene har 176 vitenskapelige tidsskrifter forsvunnet, ifølge studie.

De bevares i papir på biblioteker, men hva skjer når nettbaserte tidsskrifter forsvinner?
De bevares i papir på biblioteker, men hva skjer når nettbaserte tidsskrifter forsvinner?
Publisert Oppdatert

Brussel (Khrono): Se for deg at du publiserer forskningen din i et tidsskrift, den publiseres med åpen tilgang, gjøres tilgjengelig for forskere og andre, for all framtid. Eller?

En fersk studie avdekker at tilgangen til forskningen på ingen måte er sikret for framtida bare den publiseres i et etablert tidsskrift. De siste to tiårene har så mange som 176 vitenskapelige tidsskrifter med åpen tilgang forsvunnet fra internett, i tillegg utpekes 900 tidsskrifter som i faresonen.

At tidsskrifter går under er ikke noe nytt. I studien Open is not forever: a study of vanished open access journals viser dessuten forskerne til at bevaring av publisert vitenskap alltid har vært en bekymring.

Noe har likevel skjedd. Der en stor del av ansvaret for bevaring av skriftlige kilder tidligere har ligget hos bibliotekene, slår de i studien fast at ting er blitt mer sammensatt og tvetydige med overgangen til digital publisering og introduksjonen av åpen tilgang (OA).

«Konsekvensen er at den langsiktige tilgjengeligheten til tidsskrifter ikke alltid er garantert, de kan til og med forsvinne helt fra internett», skriver de.

— Er underlig nok ikke blitt gjort tidligere

De 176 tidsskriftene spenner over alle områder, over halvparten er innenfor humaniora. Så hvorfor forsvinner de? Det gir ikke forskerne noe svar på.

Mikael Laakso ved Svenska handelshögskolan i Helsingfors, som er en av de tre forskerne bak studien, skriver i en epost til Khrono at de først og fremst har konsentrert seg om å identifisere antallet tidsskrifter som er forsvunnet.

— Dette er underlig nok ikke blitt gjort tidligere, så vi har ikke zoomet inn på årsakene, skriver han. Laakso viser samtidig til at de har publisert listen over tidsskriftenes informasjon så det er mulig for andre forskere å plukke opp tråden.

— Fra det vi har lært oss gjennom å samle inn data for denne studien, og via å se på tidsskriftenes nåværende og delvis arkiverte nettsider, handler det om at nettsidene har sluttet å fungere, noe som selvsagt kan skyldes økonomiske og organisatoriske faktorer, skriver han.

I noen tilfeller ser det ifølge forskeren ut til at de har sluttet å betale for domenet, hvorpå sidene ikke lenger fungerer eller har det opprinnelige innholdet.

— I andre tilfeller, der sidene til tidsskriftet har ligget på nettsidene til universiteter eller andre organisasjoner, virker det som om større oppdateringer av webservere eller systemer for håndtering av innholdet har gjort at sidene har forsvunnet, en har ikke vist eller tatt i betraktning at det var et tidsskrift blant alt innholdet en skulle overføre.

Holdt på i ti år før de forsvant

Laakso, og de to kollegene fra Freie Universität i Berlin og Georg-August-Universität i Göttingen, har ikke sett på abonnementstidsskrifter, kun tidsskrifter som publiserer med åpen tilgang.

Det er jo dessverre ikke mulig å være 100 prosent sikker på at noe ikke eksisterer et sted i en eller annen form på internett.

Mikael Laakso, Svenska handelshögskolan

Det finnes ikke en fullstendig database med oversikt over tidsskriftene. Science og Nature, som begge har omtalt studien, beskriver et omfattende detektivarbeid for å kartlegge hvor mange som har forsvunnet.

I studien anses et tidsskrift som forsvunnet når mindre 50 prosent av innholdet fortsatt er åpent tilgjengelig. Forskerne vedgår at noen av tidsskriftene fortsatt kan eksistere i papirversjon eller bak betalingsmur.

— Det er jo dessverre ikke mulig å være 100 prosent sikker på at noe ikke eksisterer et sted i en eller annen form på internett, men vi har gjort en grundig og systematisk jobb for å lete fram hva som er igjen av disse tidsskriftene, skriver Laakso.

Han legger til at de er overbevist om at det riktige tallet er høyere enn de 176 de har identifisert.

I snitt hadde tidsskriftene holdt det gående i ti år før de forsvant. Ett av tre forsvant innen ett år etter at de sluttet å publisere, resten hadde forsvunnet innen fem år. Selve produksjonen sluttet i snitt seks år etter at tidsskriftet startet opp.

Et tusentalls artikler kan være borte

Problemet er at ikke bare tidsskriftene forsvinner fra nett, men også det historiske innholdet. De beskriver en voldsom vekst i tidsskrifter med åpen tilgang, men flertallet av dem har ingen løsning for langsiktig arkivering.

Så hva er det potensielle alvoret her, hvor mange artikler kan ha «forsvunnet»?

— Fra tidligere studier vet jeg at open access-tidsskrifter i snitt publiserer rundt 15-20 artikler i året. Median for livslengden på de 176 tidsskriftene var fem år, det gir omtrent 2600 artikler om hvert tidsskrift ga ut 15 artikler hvert år.

Laakso legger til at en del av materialet kan finnes som individuelle tekster ulike steder på internett, som forfatterens eget nettsted, men at det er rimelig å snakke om et tusentalls artikler som har forsvunnet med disse tidsskriftene.

— Vi er også redde for at langt mer kommer til å forsvinne i nær framtid, da det fins mange svært inaktive open access-tidsskrifter som ikke er med i noe system for arkivering, skriver han og viser til de 900 inaktive tidsskriftene de mener er i fare.

— Hva burde gjøres for å sikre en langsiktig bevaring av innholdet?

— Tidsskrifter burde oppdatere nettsidene til en moderne løsning som har integrert arkivering, som denne, og ikke bruke sider de selv kodet sammen på 2000-tallet og har bygd videre på, skriver han og legger til at også domenet burde være på et sted som ikke påvirker av endringer andre steder.