Over 350 sitter i «prosjektleder­karantene»

For snart to uker siden besluttet Forskningsrådet, etter samtaler med flere topper i sektoren, at de nå utsetter søknadsfristen på sine forskerprosjekt-utlysninger med to uker.

Fristen som var tiltenkt til 6. mai, blir nå isteden den 20. mai for alle søknader til forskerprosjekt for fornyelse, unge forskertalenter og mobilitetsstipend.

Utsettelsen til tross, så var alle parter enige om at tildelingene ikke kan bli forsinket. Mange opplever at tildelingene som ble gjort i desember 2019, allerede kommer for sent.

Nytt begrensningstiltak

Som et grep for å sikre at tildelingene kommer som planlagt, har Forskningsrådet satt i verk et tiltak for å begrense søknadstilfanget:

Prosjektledere for prosjekter som fikk tilslag i desember 2019 eller januar 2020, kan ikke være oppført som prosjektledere for nye søknader til fristen 20. mai 2020.

les også

Forskningsrådet endrer søknadsfrist

Forskningsrådet opplyser nå at dette angår 356 personer.

Nå stiller flere spørsmål ved om dette er et treffsikkert og effektivt tiltak.

— Dette tiltaket slår svært tilfeldig ut. Jeg synes det er uheldig at man endrer spillereglene på denne måten. Om det heller ikke har stor betydning for antall søknader som kommer inn, så er dette en svært dårlig idé, sier direktør Henrik Urdal ved fredsforskningsinstituttet Prio.

Han påpeker at det allerede er blitt gjort begrensninger rundt prosjektlederstatusen fra 2019. I år kan man bare være oppført som prosjektleder på ett prosjekt.

— Svakere vurdering fra ekspertpanelene

Nå er han redd for at den ytterligere begrensningen har utilsiktede konsekvenser og skaper særlige problemer for forskningsinstituttene.

— I tillegg til at forskningsinstituttene må konkurrere til seg store deler av inntektene sine, har de ofte små populasjoner og mange unge forskere. Disse kan teknisk sett bli oppført som prosjektledere, men dersom du ikke har tidligere erfaring med prosjektledelse, så vil dette etter vår erfaring kunne føre til en svakere vurdering fra ekspertpanelene, sier Urdal. Han legger til:

— Det beste for prosjektene er ofte en erfaren som kan lære opp yngre kollegaer i prosjektledelse.

Urdal sier at uerfarne prosjektledere likevel i en del tilfeller må bli Prios strategi når de i år skal søke om finansiering fra Forskningsrådet. Instituttet fikk tilslag på 12 av sine søknader i fjorårets runde og har dermed 12 prosjektledere som i år er satt i karantene.

Tror ikke på færre søknader

De har seks-sju prosjekter de nå må lete etter andre prosjektledere for, opplyser han.

— Vi håper å sende inn alle søknadsidéene vi allerede hadde utviklet da denne endringen ble annonsert. Så dette tiltaket fører ikke nødvendigvis til færre søknader, men for noen prosjekter kan det bli mindre ideelle løsninger ledelsesmessig, blant annet fordi vi må finne folk som kan lede prosjekter som ligger lenger unna deres egen kjernekompetanse. Dette kan svekke prosjektene, sier Urdal. Han legger til:

— Dermed kan Forskningsrådets ambisjon om å redusere antall søknader, faktisk gå utover kvaliteten på søknadene som sendes inn.

LES også

Delte meninger om Forskningsrådet bør utsette søknadsfrist

Mener tiltaket innsnevrer konkurransen

— Prio fikk jo tilslag på 12 søknader i fjor og har dermed finansiering noen år frem i tid. Kanskje er dette et godt tiltak i den økonomiske situasjonen flere institusjoner nå står i, for å fordele pengene til andre som ikke kom så heldig ut i forrige runde?

— Det er ikke spesielt synd i Prio her, likevel mener jeg det er uheldig å endre spillereglene underveis på denne måten. Prosjektene er flerårige og Prio hadde mager uttelling året før, noe som understreker vilkårligheten i dette tiltaket. Forskningsrådets holdning er at man må ha konkurranse om forskningsmidlene, noe jeg er grunnleggende enig i, sier Urdal og legger til:

— Det bør ikke være slik at de som fikk mindre penger i fjor skal få mest i år. Høy kvalitet i forskningen får man gjennom konkurranse. Det man gjør med dette tiltaket er derimot at man innsnevrer denne konkurransen.

Urdal har tidligere tatt til orde for en alternativ tildelingsprosess i år, fordi han mener at en forsvarlig søknadsbehandling i Forskningsrådet kan bli vanskeliggjort av koronautbruddet.

— Istedenfor en åpen utlysning kunne man fordelt pengene basert på tildelingshistorikk for et snitt av tidligere år, sier Urdal.

Urdal er ikke alene om å mene at dette er et uheldig grep. Flere reagerte også på Twitter da nyheten om fristutsettelsen kom.

— Kan bety bortkastet arbeid

Universitetet i Oslo var den institusjonen som hentet desidert mest penger på flest prosjekter i forrige tildelingsrunde. Derfor er det også mange forskere der som blir påvirket av denne endringen.

Heller ikke viserektor for forskning og utdanning, Åse Gornitzka, synest dette er en heldig endring av spillereglene.

— Forskningsrådsfinansiering er veldig viktig for våre forskningsmiljøer. Det er imidlertid generelt ikke heldig å endre betingelsene i utlysningene bare halvannen måned før opprinnelig søknadsfrist, skriver Gornitzka i en e-post. Hun legger til:

— Alle som har hatt planer om å søke Forskningsrådet i denne utlysningen er allerede i gang, og får kanskje først nå beskjed om at det ikke er aktuelt å søke. Det kan bety bortkastet arbeid i en situasjon hvor våre ansatte sjonglerer søknadsskriving med omlegging av undervisning og krevende hjemmesituasjoner.

Hun mener situasjonen vi nå står i tydeliggjør betydningen av og verdien av fremragende forskning og forskere.

— Om dette da er riktig grep fra Forskningsrådet er høyst usikkert. UiO fikk tildelt 93 prosjekter innen nyskapende forskning i desember 2019. Dermed er det potensielt en del av våre fremste forskere som nå påvirkes, skriver Gornitzka.

Mener miljøene må kunne leve med endringen

Direktør Tanja Storsul ved Institutt for samfunnsforskning er tydelig på at dette tiltaket ikke må bli en generell regel, men er likevel mer pragmatisk i sin tilnærming til Forskningsrådets nye spilleregel.

— Den utsatte søknadsfristen gir rom for mange til å skrive ferdig sine søknader i disse tider, så den viktige biten i den andre enden er at tildelingstidspunktet ikke blir flyttet. Da må vi se på dette tiltaket i lys av at dette er en måte å sikre det på, sier Storsul til Khrono.

Hun ser på dette som en gi og ta-situasjon og mener dette er et tiltak forskningsmiljøene må kunne svelge for at fristen skulle bli flyttet.

— Når verden er som den ser ut nå, så skal vi klare å leve med dette. Jeg mener Forskningsrådet har vist stor imøtekommenhet, sier Storsul, men legger ikke skjul på at hun også ikke er helt sikker på om tiltaket vil føre til en stor reduksjon i antall søknader.

Forskningsrådet mener tiltaket er treffsikkert

Administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, mener på sin side at dette tiltaket både er treffsikkert og ikke vil få de negative konsekvensene som Urdal skisserer.

Han begrunner det med at prosjektlederne som søkte i 2019, basert på historiske tall uansett ikke hadde hatt store sjansene i år:

— Andel søkere som får tildelt prosjekter to år på rad er svært lav. Av de søkerne som fikk tildeling i 2019 var det kun ni søkere som også fikk innvilget året før (2,6 prosent). Tilsvarende andel de forutgående årene har ligget på 4-5 prosent, skriver Røttingen i en e-post til Khrono.

På spørsmål om tiltaket treffer på målet om å redusere antall søknader, svarer Røttingen ja.

— Vi bruker statistikken fra de foregående årene over hvor mange søkere med tildeling ett år som også søkte året etter og kan dermed treffsikkert anslå en reduksjon på 50 – 70 søknader gjennom dette tiltaket. Dette bidrar dermed også til noe høyere innvilgelsesprosent, som mange vil være opptatt av, skriver Røttingen.

Til bekymringen rundt ekspertpanelenes vurderinger av prosjektlederen, så sier Røttingen at de forholder seg til gitte kriterier som vitenskapelig kvalitet, virkninger, effekter og gjennomføringsevne.

— Under det siste kriteriet inngår en vurdering av prosjektleders og eventuelt andre sentrale forskere i søknaden. Prosjektgruppen som helhet er viktig. Vi mener at dette tiltaket vil kunne åpne for at flere unge forskere får mulighet til å være prosjektleder. Konkurransen om midlene kommer fortsatt til å være svært hard, og alle prosjektene vi finansierer vil holde høy kvalitet, skriver Røttingen.