Debatt ● Morten Welde og Gro Holst Volden
Over 20 år med samfunnsnyttig prosjektforskning
Forskningsprogrammet Concept driver forskning på prosjekter som angår oss alle: Veger og andre samferdselsanlegg, IKT systemer, forsvarsmateriell og statlige bygg.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
God forsking defineres gjerne ved at den blir publisert i
anerkjente internasjonale journaler og blir lest og sitert av andre forskere. Men
det er ikke nok dersom man ønsker anvendte resultater. Det avgjørende er at
forskningen er nyttig og relevant for målgruppen og at resultatene formidles på
en slik måte at de blir lest og forstått. Kan man lykkes med begge hensikter
samtidig?
Forskningsprogrammet Concept ved NTNU driver forskning på store statlige investeringsprosjekter omfattet av den såkalte statens prosjektmodell. Programmet publiserer hvert år en rekke studier om relevante tema, både på norsk og engelsk. De norske forskningsrapportene blir aktivt brukt av aktører som finansierer, eier, planlegger og gjennomfører store investeringsprosjekter.
Programmet har vært 100 prosent finansiert av Finansdepartementet i over 20 år. En slik langsiktighet er uvanlig, og vi blir jevnlig kontaktet av myndigheter og fagmiljøer i andre land om hvordan de kan etablere tilsvarende ordninger. Senest i juni ble vi kontaktet av det britiske innenriksdepartementet (Home Office) med spørsmål om hvordan de kan styrke samarbeidet mellom akademia og praksis.
For noen år siden vurderte Association for Project Management 67 forskningssentra/ -miljøer innen prosjektfaget verden over. Der ble Concept-programmet fremhevet som et av fire med spesielt stor betydning for faget og for samfunnet.
Concept ble etablert i 2002 av professor i prosjektledelse på NTNU, Knut Samset. Samset var (er) teknolog og samfunnsviter og forfatter av flere bøker om planlegging og evaluering, samt bakgrunn som rådgiver for ulike lands myndigheter, OECD og Verdensbanken.
Samset fant sin match i avdelingsdirektør Peder Berg, mannen bak statens prosjektmodell. Da han døde i 2023 ble han i Aftenposten beskrevet som «en bauta for Finansdepartementet» og en mann med «utømmelige kunnskaper», kort sagt en superbyråkrat.
Berg så behovet for et fagmiljø som kunne utvikle og dokumentere resultatene av en ordning han hadde kjempet hardt for å innføre. Samset var på utkikk etter forskningsområde der han kunne bruke sin omfattende erfaringer og akademiske innsikt. Kanskje var det flaks at de fant hverandre. Likevel, betydningen av personkjemi må ikke undervurderes, i forskning som på andre områder i samfunnet. Forholdet mellom Berg og Samset var avgjørende for etableringen av Concept.
Som personer var de ulike. Profesjonelt var det imidlertid full klaff. De utfylte hverandre. Det er mye som kan beskrives og formaliseres, men hvis personkjemien ikke stemmer så kan resultatet likevel bli dårlig.
Programmet har vært 100 prosent finansiert av Finansdepartementet i over 20 år. En slik langsiktighet er uvanlig, og vi blir jevnlig kontaktet av myndigheter og fagmiljøer i andre land om hvordan de kan etablere tilsvarende ordninger.
Morten Welde og Gro Holst Volden
Concept har en liten styringsgruppe ledet av Finansdepartementet. NTNU har de to øvrige styremedlemmene. Finansdepartementet er involvert i strategiprosessene og prioritering av aktuelle forskningstema hver høst. Styret har fokus på faglige innhold og ikke administrative forhold. Finansdepartementets deltakelse i styret har vært avgjørende for å sikre at forskningstemaene er relevante for praktikerne, og ikke bare teoretisk interessante.
Samtidig er forskningen fri. Finansdepartementet har aldri falt for fristelsen til å instruere forskerne. Styret i Concept har vært preget av gode faglige diskusjoner, konsensus og ikke detaljstyring.
Bevilgningen til Concept er 12-13 millioner kroner per år. Dette kunne selvsagt ha vært smurt tynt utover på flere universiteter. Isteden blir hele beløpet tildelt NTNU som fungerer som en «hub» for forskningen.
Selv om beløpet blir tildelt NTNU, er det ikke til hinder for involvering av forskere og fagfolk fra andre forskningsmiljøer. Av forfatterne av programmets 16 utgivelser i 2023 var 22 fra NTNU og 30 fra andre universiteter og fagmiljøer. Bredden i forfatterskapet er også en av grunnene til at Concepts rapportserie er godkjent som vitenskapelig publiseringskanal på Nivå 1.
Et lite, slankt team ved NTNU koordinerer forskningen, og involverer fagekspertise etter behov, der den måtte finnes. Utgangspunktet er oppgavene som skal løses, ikke hvordan finansieringen skal fordeles. Vi har også en utvidet forskergruppe som gir faglige råd til den strategiske utviklingen av programmet. Dette er forskere med lang erfaring, også utenfor akademia.
Concept oppfattes som nyttige for målgruppen, det vil si aktører som Statens vegvesen, Forsvaret, andre etater, og departementene. Dersom ikke disse hadde hatt nytte av Concept som en kilde til kunnskap hadde finansieringen fort opphørt.
Nytten sikres gjennom et sterkt fokus på gode relasjoner til målgruppen, gjennom jevnlig dialog, nettverksaktiviteter og lignende. Departementer og etater deler villig data og stiller opp i intervjuer. En slik åpenhet og tillit er kanskje mer fremtredende i Norge enn i andre land, men kanskje særlig der de det gjelder finner det nyttig og interessant å bidra.
Formidlingsspråket er norsk. Alle rapporter har et sammendrag som oppsummerer de viktigste resultatene. Vi holder også seminarer og webinarer, og skriver kronikker og populærvitenskapelige artikler i aviser og tidsskrift.
Akademikere verdsetter gjerne artikler i internasjonale vitenskapelige journaler høyest, men svært få leser disse. En gjennomsnittlig vitenskapelig artikkel leses av ti personer, mange leses kun av forfatterne, redaktøren og fagfellene.
Concepts forskere publiserer også i internasjonale vitenskapelige journaler, men det er et biprodukt av våre norskspråklige rapporter.
Hva er hensikten med forskning? Hvem er målgruppen? Ikke all forskning er ment å være direkte anvendbar, men mye forskning hevdes å være det. Det kan ha betydning for hvordan en best bør finansiere, organisere, gjennomføre og styre forskningen. Både forskere, finansierende part og eiere av problemene og dataene, bør ta seg tid til å reflektere tilstrekkelig over slike spørsmål.
Forskningsprogrammet Concept driver forskning på prosjekter som angår oss alle: Veger og andre samferdselsanlegg, IKT systemer, forsvarsmateriell og statlige bygg. For å opprettholde forskningen må den oppfattes som nyttig og relevant for de som gjennomfører disse prosjektene.
Nyeste artikler
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut