Debatt ● Morten Welde og Gro Holst Volden

Over 20 år med samfunnsnyttig prosjektforskning

Forskningsprogrammet Concept driver forskning på prosjekter som angår oss alle: Veger og andre samferdselsanlegg, IKT systemer, forsvarsmateriell og statlige bygg.

Nye Veier bygger ny E18 langs med dagens vei ved Langangen i Telemark. Veien skal åpne i 2026 og består av 17 kilometer som skal knytte E18 sør og nord for Grenlandsområdet inn i motorveistandard med 110 kilometers fart. Her ser vi området ved Langangen med flere generasjoner veier. Forsningsgruppen Consept ved NTNU forsker blant annet på slike prosjekter. Finansiert av Finansdepartementet.
Morten Welde
Forskningsprogrammet Concept Morten Welde
Gro Holst Volden
Forskningsprogrammet Concept Gro Holst Volden
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

God forsking defineres gjerne ved at den blir publisert i anerkjente internasjonale journaler og blir lest og sitert av andre forskere. Men det er ikke nok dersom man ønsker anvendte resultater. Det avgjørende er at forskningen er nyttig og relevant for målgruppen og at resultatene formidles på en slik måte at de blir lest og forstått. Kan man lykkes med begge hensikter samtidig? 

Forskningsprogrammet Concept ved NTNU driver forskning på store statlige investeringsprosjekter omfattet av den såkalte statens prosjektmodell. Programmet publiserer hvert år en rekke studier om relevante tema, både på norsk og engelsk. De norske forskningsrapportene blir aktivt brukt av aktører som finansierer, eier, planlegger og gjennomfører store investeringsprosjekter.

Programmet har vært 100 prosent finansiert av Finansdepartementet i over 20 år. En slik langsiktighet er uvanlig, og vi blir jevnlig kontaktet av myndigheter og fagmiljøer i andre land om hvordan de kan etablere tilsvarende ordninger. Senest i juni ble vi kontaktet av det britiske innenriksdepartementet (Home Office) med spørsmål om hvordan de kan styrke samarbeidet mellom akademia og praksis.

For noen år siden vurderte Association for Project Management 67 forskningssentra/ -miljøer innen prosjektfaget verden over. Der ble Concept-programmet fremhevet som et av fire med spesielt stor betydning for faget og for samfunnet.

Concept ble etablert i 2002 av professor i prosjektledelse på NTNU, Knut Samset. Samset var (er) teknolog og samfunnsviter og forfatter av flere bøker om planlegging og evaluering, samt bakgrunn som rådgiver for ulike lands myndigheter, OECD og Verdensbanken.

Samset fant sin match i avdelingsdirektør Peder Berg, mannen bak statens prosjektmodell. Da han døde i 2023 ble han i Aftenposten beskrevet som «en bauta for Finansdepartementet» og en mann med «utømmelige kunnskaper», kort sagt en superbyråkrat.

Berg så behovet for et fagmiljø som kunne utvikle og dokumentere resultatene av en ordning han hadde kjempet hardt for å innføre. Samset var på utkikk etter forskningsområde der han kunne bruke sin omfattende erfaringer og akademiske innsikt. Kanskje var det flaks at de fant hverandre. Likevel, betydningen av personkjemi må ikke undervurderes, i forskning som på andre områder i samfunnet. Forholdet mellom Berg og Samset var avgjørende for etableringen av Concept.

Som personer var de ulike. Profesjonelt var det imidlertid full klaff. De utfylte hverandre. Det er mye som kan beskrives og formaliseres, men hvis personkjemien ikke stemmer så kan resultatet likevel bli dårlig.

Programmet har vært 100 prosent finansiert av Finansdepartementet i over 20 år. En slik langsiktighet er uvanlig, og vi blir jevnlig kontaktet av myndigheter og fagmiljøer i andre land om hvordan de kan etablere tilsvarende ordninger.

Morten Welde og Gro Holst Volden

Concept har en liten styringsgruppe ledet av Finansdepartementet. NTNU har de to øvrige styremedlemmene. Finansdepartementet er involvert i strategiprosessene og prioritering av aktuelle forskningstema hver høst. Styret har fokus på faglige innhold og ikke administrative forhold. Finansdepartementets deltakelse i styret har vært avgjørende for å sikre at forskningstemaene er relevante for praktikerne, og ikke bare teoretisk interessante.

Samtidig er forskningen fri. Finansdepartementet har aldri falt for fristelsen til å instruere forskerne. Styret i Concept har vært preget av gode faglige diskusjoner, konsensus og ikke detaljstyring.

Bevilgningen til Concept er 12-13 millioner kroner per år. Dette kunne selvsagt ha vært smurt tynt utover på flere universiteter. Isteden blir hele beløpet tildelt NTNU som fungerer som en «hub» for forskningen.

Selv om beløpet blir tildelt NTNU, er det ikke til hinder for involvering av forskere og fagfolk fra andre forskningsmiljøer. Av forfatterne av programmets 16 utgivelser i 2023 var 22 fra NTNU og 30 fra andre universiteter og fagmiljøer. Bredden i forfatterskapet er også en av grunnene til at Concepts rapportserie er godkjent som vitenskapelig publiseringskanal på Nivå 1.

Et lite, slankt team ved NTNU koordinerer forskningen, og involverer fagekspertise etter behov, der den måtte finnes. Utgangspunktet er oppgavene som skal løses, ikke hvordan finansieringen skal fordeles. Vi har også en utvidet forskergruppe som gir faglige råd til den strategiske utviklingen av programmet. Dette er forskere med lang erfaring, også utenfor akademia.

Concept oppfattes som nyttige for målgruppen, det vil si aktører som Statens vegvesen, Forsvaret, andre etater, og departementene. Dersom ikke disse hadde hatt nytte av Concept som en kilde til kunnskap hadde finansieringen fort opphørt.

Nytten sikres gjennom et sterkt fokus på gode relasjoner til målgruppen, gjennom jevnlig dialog, nettverksaktiviteter og lignende. Departementer og etater deler villig data og stiller opp i intervjuer. En slik åpenhet og tillit er kanskje mer fremtredende i Norge enn i andre land, men kanskje særlig der de det gjelder finner det nyttig og interessant å bidra.

Formidlingsspråket er norsk. Alle rapporter har et sammendrag som oppsummerer de viktigste resultatene. Vi holder også seminarer og webinarer, og skriver kronikker og populærvitenskapelige artikler i aviser og tidsskrift.

Akademikere verdsetter gjerne artikler i internasjonale vitenskapelige journaler høyest, men svært få leser disse. En gjennomsnittlig vitenskapelig artikkel leses av ti personer, mange leses kun av forfatterne, redaktøren og fagfellene.

Concepts forskere publiserer også i internasjonale vitenskapelige journaler, men det er et biprodukt av våre norskspråklige rapporter.

Hva er hensikten med forskning? Hvem er målgruppen? Ikke all forskning er ment å være direkte anvendbar, men mye forskning hevdes å være det. Det kan ha betydning for hvordan en best bør finansiere, organisere, gjennomføre og styre forskningen. Både forskere, finansierende part og eiere av problemene og dataene, bør ta seg tid til å reflektere tilstrekkelig over slike spørsmål.

Forskningsprogrammet Concept driver forskning på prosjekter som angår oss alle: Veger og andre samferdselsanlegg, IKT systemer, forsvarsmateriell og statlige bygg. For å opprettholde forskningen må den oppfattes som nyttig og relevant for de som gjennomfører disse prosjektene.

meninger forskning finansdepartementet debatt consept concept-programmet statlige investeringsprosjekter ntnu
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS