Rektor Rice: Hva skal husene hete?

Ved OsloMet har vi hatt en tradisjon med å gi bygningene våre navn etter historiske personer, og da primært kvinner som har betydd mye for fagområdene våre og utdanningene vi tilbyr.

Det er en måte å anerkjenne fremragende vitenskapelig arbeid på, og presentere kvinnelige pionerer som har hatt en stor rolle i utviklingen av viktige yrkesretninger for samfunnet. Slik navngiving gir gode signaler om likestilling, og jeg mener det er en fin tradisjon vi bør opprettholde. Ikke minst bør vi ta disse navnene i bruk. Og da trenger jeg dere med på laget, kjære kolleger!

For å få en helhetlig og oversiktlig profilering av campus og våre bygninger, må vi for det første gi dem alle et navn. Fra før har vi for eksempel Andrea Arntzens hus (P32) og Eva Balkes hus (P48), som har fått sitt navn etter pionerer innenfor henholdsvis sykepleieutdanningen og barnehagelærerutdanningen. Anna Sethnes hus (P52) er godt kjent på campus, og er oppkalt etter en banebryter for nyere pedagogiske metoder i grunnskolen.

• Les også: Historiske kvinner blant høgskolens ulike bygg

Men langt fra alle byggene våre har slike navn. Derfor ønsker jeg meg tips om flere foregangskvinner som kan dem navn. Dere kjenner jo best til historien til de ulike fagområdene og utdanningene ved universitetet vårt.

Like før sommerferien landet rektors ledergruppe på en tilnærming vi vil effektuere til høsten. Jeg vil legge opp til at fagmiljøer i bygninger som ikke har navn blir bedt om å komme med forslag. Byggene skal oppkalles etter norske, kvinnelige pionerer fra de fagområdene OsloMet jobber med.

• Les også: Fem staselige kvinner rundt et bord

Får vi navn på alle byggene våre, ønsker jeg også at vi konsekvent bruker dem. I dag bruker vi kortformen av adressen på byggene: P46, P52 osv. Det gjelder hovedsakelig også de byggene som allerede har andre navn.

Årsaken er at vi for noen år siden, i arbeidet med strategisk campusutvikling, fikk tilbakemeldinger om at byggene våre var merket for dårlig. Spesielt studentene ønsket tydeligere merking av bygg, både på dører og på bakken. Og det vil vi selvfølgelig fremdeles ta på alvor. Det har stor betydning for studentenes studiehverdag at de vet hvor de skal og hvor de kan henvende seg, og at navn ikke skal bidra til forvirring.

Men det handler jo først og fremst om tydelig og synlig merking. Og adressen vil jo fremdeles være der. Den avgjørende faktoren for å unngå forvirring vil være at vi alle faktisk bruker de fulle navnene, og her vil de ansatte i møte med studentene spille en viktig rolle. Den sikreste måten å få studenter til å forstå, kjenne igjen og bruke navnene på byggene, er at forelesere konsekvent bruker dem, og ikke adressene. Kulturjobben blir altså den viktigste, ved siden av helhetlig, tydelig og godt synlig merking og profilering av navnene på byggene våre.

Derfor har jeg bedt Avdeling for samfunnskontakt og kommunikasjon og Avdeling for eiendom, om å bidra til profilering av de kvinnene som bygningene våre er oppkalt etter.

• Les også: Notat om navn

Oppkalling etter fagpionerer vil også være et fint bidrag til formidling av profesjonshistorie til våre besøkende, og skape yrkesstolthet hos studenter og ansatte. Vi kan jo se for oss en informativ, visuell og digital presentasjon i foajéene for eksempel. En slik strategisk og gjennomført profilering vil kreve samarbeid og begeistring på tvers av universitetet vårt.

Er dere med?