Knivstikkingen ved UiO

OsloMet har montert alarmknapper etter kniv­stikkingen ved UiO

Flere universiteter og høgskoler har arrangert sikkerhetskurs som følge av knivstikkingen for ett år siden. Ved OsloMet har de i tillegg montert alarmknapper.

Vigdis By Kampenes, direktør for organisasjon og infrastruktur ved OsloMet, forteller at de har gjennomført kursing i pågående livstruende vold for sine ansatte og installert alarmknapper etter knivstikkingen ved Universitetet i Oslo i fjor. Her er hun avbildet sammen med rektor Christen Krogh.
Espen Halvorsen Bjørgan
Tekst: Espen Halvorsen Bjørgan
Publisert Sist oppdatert

Lørdag er det ett år siden en student knivstakk to ansatte ved Universitetet i Oslo, og mandag starter rettssaken mot den nå 24 år gamle studenten i Oslo tingrett.

I den forbindelse har Khrono spurt alle landets statlige høyere utdanningsinstitusjoner om de har innført tiltak som følge av hendelsen.

— Vi har opplevd økt interesse og høy bevissthet rundt beredskap. De viktigste tiltakene handler om risikoanalyser, opplæring, informasjon og bevisstgjøring. På grunn av økt etterspørsel har vi også satt opp flere kurs i risikovurdering, trusselhåndtering og sikkerhet, sier Arne Benjaminsen, universitetsdirektør ved Universitetet i Oslo (UiO).

— UiO skal være en trygg arbeidsplass, og et trygt sted for studentene våre. Samtidig skal vi være et åpent og inkluderende fellesskap for studenter og ansatte. Det ligger ikke til vårt universitet å ha streng adgangskontroll, lukkede dører og en mistro til de vi møter, sier han.

Men ved det andre hovedstadsuniversitetet har de sett seg nødt til å innføre flere tiltak. 

Alarmknapper og analyser …

OsloMet er den utdanningsinstitusjonen av de som har svart på våre henvendelser som har gått lengst i å innføre nye tiltak etter knivstikkingen. Vigdis By Kampenes, direktør for organisasjon og infrastruktur, sier at de jobber systematisk med å videreutvikle og styrke sikkerhetsarbeidet sitt.

— Alle ansatte ved OsloMet gjennomførte i løpet av september og oktober i fjor opplæring i pågående livstruende vold. I tillegg har vi montert alarmknapper på alle førstelinjepunkter, biblioteker, hos studentpresten og hos samskipnaden, sier hun.

Flere andre institusjoner melder også at de har satt i gang tiltak som følge av knivstikkingen.

Ved Universitetet i Stavanger har de endret den styrende dokumentasjonen for forebygging og håndtering av trusler og vold fra å være en generell beskrivelse til å bli en ren instruks.

Litt lenger nord, ved Universitetet i Bergen, skal de neste uke gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse for trussel- og voldshendelser, en analyse som vil følges opp med tiltak i etterkant.

… beredskapsøvelser og flere analyser

Universitetet i Sørøst-Norge opplyser at de under årets øvelse knyttet til beredskap og sikkerhet fokuserer på uprovosert livstruende vold mot en eller flere studenter og ansatte, i tillegg til at de har inkludert livstruende vold i kurs som tilbys alle ansatte både ved universitetet og samskipnaden. 

— I tillegg vurderer vi å utvide førstehjelpsutstyret på campusene med utstyr rettet mot slike hendelser, sier direktør for campusforvaltning i Sørøst, Gro Bratsberg.

Noe av det samme svarer Norges musikkhøgskole. Der skal de i september gjennomføre en beredskapsøvelse hvor tema som følge av knivstikkingen blir pågående livstruende vold, og i tillegg til alle ansatte i løpet av høsten tilbys kurs i konflikthåndtering.

Og ved Norges idrettshøgskole har de gjennomført kurs i håndtering av farer, trusler og uønskede hendelser, i tillegg til at de har gjennomført kurs i oppfølging av studenter.

— Rutiner og praksis er ikke endret, men bevisstheten om hvordan vi generelt møter studenter og hvordan vi handler og varsler om uønsket hendelse oppstår har forhåpentlig økt, skriver kommunikasjonsdirektør Karen Christensen til Khrono.

Kunsthøgskolen i Oslo sier at de har gjennomført en øvelse i beredskapsgruppen på et scenario hvor de var utsatt for en trusselsituasjon, samt at de har revidert risiko- og sårbarhetsanalysens handlingsplan hva gjelder hendelser knyttet til psykisk syke personer.

Melder om flere hendelse

I september i fjor gjennomførte Khrono en kartlegging av volds- og trusselhendelser ved norske statlige universiteter og høgskoler.

Gjennomgangen viste at det var blitt rapportert inn til sammen 73 hendelser siden 2019. 

Siden den gang opplyser flere at de har hatt hendelser. Ved Høgskolen i Molde ble en student pågrepet av politiet etter å ha oppført seg truende overfor omgivelsene og høgskolen.

Universitetet i Stavanger opplyser at de har hatt to trusselhendelser det siste året. I det ene tilfellet var det en ansatt som oppførte seg aggressivt og truende mot studenter og ansatte. Det andre tilfellet var en ansatt som hadde opplevd trusler fra en ekstern leverandør.

Ved Universitetet i Sørøst-Norge ble en student fulgt opp lokalt etter at vedkommende hadde kommet med ytringer på sosiale medier som ble oppfattet som truende.

OsloMet melder at de har hatt to hendelser det siste året, en mot en student og en mot en ansatt.

Og ved Universitetet i Oslo har det ikke vært noen voldshendelser, men det har vært noen trusselhendelser.

— I all hovedsak trusler eller adferd som oppfattes truende eller ubehagelig. De fleste håndterer disse situasjonene godt, sier UiO-direktør Benjaminsen.

christen krogh nyheter vigdis by kampenes uio knivangrep oslomet sikkerhet
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:
Ett år siden knivstikkingen

Kortnytt

  • SSB: Mer vanlig med praksis blant kvinner

    Joar Hystad

    Resultater fra EUROSTUDENT-undersøkelsen som Statistisk sentralbyrå (SSB) har vært involvert i, viser at det er relativt stor forskjell på praksis i høyere utdanning mellom kvinner og menn.

    Mens 47 prosent av alle kvinner i høyere utdannig har praksisopphold i løpet av studietiden, er tallet 29 prosent for menn.

    I 2022 hadde totalt 41 prosent av studentene i høyrer utdanning vært gjennom et praksisopphold i løpet av studietiden sin, viser tallene fra undersøkelsen.

    — Kvinner og menn gjør ulike valg i universitets- og høgskoleutdanning. Kvinneandelen er større i fagfelt som lærerutdanning og helse- og sosialfag, hvor det er vanlig at studenter har praksis som en del av utdanningen, sier Anna-Lena Keute, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå og ansvarlig for undersøkelsen.

    Det er store variasjoner i hvorvidt studenter har hatt praksis når vi ser på hva de studerer. Lærerutdanning og pedagogikk og helse- og sosialfag er fagfelt med høy andel studenter med praksisopphold i alle land. I Norge har henholdsvis 75 og 73 prosent av studentene i disse fagfeltene hatt praksis, fremkommer det i rapporten fra SSB.

  • BI inngår partnerskap med Revisorforeningen

    Joar Hystad

    Handelshøyskolen BI og Revisorforeningen har slått seg sammen i et strategisk partnerskap. Målet er å lokke til segde skarpeste hodene og de mest talentfulle studentene til den spennende verdenen av regnskap og revisjon, skriver Revisorforeningen i en pressemelding.

    Som en del av alliansen, lanseres et stipend for studenter på det toårige masterprogrammet i regnskap og revisjon.

    Avtalen, som ble signert under Arendalsuka 2024, har ellers som mål å bygge kjennskap og omdømme til revisoryrket og inspirere studenter til å velge en karriere innen revisjon, står det i pressemeldingen.

    BI-rektor Karen Spens gleder seg over den nye avtalen.

    — Regnskap og revisjon har lenge vært blant kjernefagene i BIs økonomiutdannelse og kan være en døråpner for spennende karrieremuligheter både i Norge og internasjonalt, sier Spens.

  • Vil koste ein halv milliard å flytte vikingskipa

    Joar Hystad

    I samband med bygginga av det nye Vikingtidsmuseet på Bygdøy, skal tre vikingskip flyttast over frå det gamle bygget.

    I 2022 viste utrekningar at det ville kosta rundt 270 millionar kroner å flytta dei tre skipa. I dag skriv NRK at ny anslag viser at det vil kosta 550 millionar kroner å flytta skipa. Kostnadene inkluderer materiell, trening og testing av utstyr og sjølve flyttinga av tre vikingskip og tre vikingsledar, skriv statskanalen.

    Det er Statsbygg som har kome med dei nye utrekningane. Noko av årsaka til den enorme skilnaden i pris er mellom anna at skipa må heisast med krane dei 100 metrane bort til det nye bygget, i staden for og slepast, som følge av at golvet ikkje vil tole slepeprosessen.

    Flyttinga av skipa skal etter planen starte i september neste år, og dersom alt går vegen, vil det nye Vikingtidsmuseet vere klart for publikumsbesøk innan utgangen av 2027.

    Leiinga ved kulturhistorisk museum, som Vikingtidsmuseet er ein del av, er uroa over budsjettauken i posten som omhandlar flytting av skipa.

    — Men vi har stor forståing for at det har vore vanskeleg å stipulere, seier direktør Aud Tønnessen til NRK.

    Forskings- og høgare utdanningsminister, Oddmund Hoel (Sp), seier at kostnadssprekken knytt til flytting av skipa ikkje vil gå ut over andre ting i prosjektet.

    Osebergskipet er blant skipa som skal flyttast til det nye bygget.

  • 15 prosent av studentene sliter med dette

    Joar Hystad

    15 prosent av studentene klarer ikke å dekke uforutsette utgifter, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).

    63 prosent av studentene i Norge kan betale for større, uforutsette kostnader på 8000 kroner, viser nye resultater fra EUROSTUDENT-undersøkelsen, som er gjengitt av SSB.

    Ytterliggere 22 prosent oppgir at de ikke kan betale slike kostnader selv, men at familie, partner eller andre kan betale for dem.

    15 prosent av studentene i Norge er altså ikke i stand til å betale uforutsette kostnader og har heller ingen andre som kan betale for dem. I Danmark og på Island er det tilsvarende tallet 17 prosent, mens det i Finland ligger på 11 prosent. I Sverige ligger prosenten på omtrent halvparten av det den gjør i Norge, nemlig 8 prosent.

  • Oppgitt over fadder­uke-kostnader

    Sveinung Engeland

    Norsk studentorganisasjon (NSO) reagerer på at studenter ofte må betale tusenvis av kroner for å delta på fadderuken.

    – Når jeg hører at det kan koste over tusen kroner bare å være med, så går jo ikke det opp med hvordan studentøkonomien er i dag, sier NSO-leder Kaja Ingdal Hovdenak til NRK.

    Ved BI og Høyskolen Kristiania kan studentene kjøpe ukespass for å være med på fadderuke-arrangementene. Da kan de få med seg artister som Arif, Dagny og Tix.

    – Konsertene tar vi penger for fordi de er en stor utgift for oss ha attraktive artister, sier Vibecke Osfoss ved Høyskolen Kristiania til statskanalen.

    Kaja Ingdal Hovdenak reagerer på at det kan koste studentene store summer å delta på fadderuka.

  • Lærerstudent blir ny Newton-programleder

    Joar Hystad

    300 søkte da NRK lyste ut stillingen som ny programleder for kunnskapsprogrammet Newton.

    Helt til topps gikk lærerstudentene Viljar Natlandsmyr fra Stavanger, skriver Bergens Tidende, som har sitert NTB.

    25-åringen holder for tiden på med en mastergrad i retning naturfag ved NTNU i Trondheim. På fritiden spiller han fiolin, melder NTB.

    — Da noen spurte meg som barn om hva jeg ville bli da jeg ble stor, svarte jeg enten forsker eller skuespiller. Så denne jobben er en unik mulighet til å kombinere disse drømmene, sier Natlandsmyr i en kommentar.

  • Én av 25 mottok lån og stipend i åtte år

    Joar Hystad

    En fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at én av 25 (fire prosent) av studentene som startet på høyere utdanning i 2011 eller tidligere, benyttet seg av åtte år med lån og stipend fra Lånekassen.

    Andelen var høyere blant studentene som tok masterutdanning, blant de med foreldre med lang høyere utdanning og de som fikk støtte til minst en annen utdanningsaktivitet i tillegg til universitets- og høgskoleutdanning, som for eksempel folkehøgskole.

    Seks av ti blant de som brukte åtte år eller mer med stipend og lån hadde vært registrert i minst to utdanningsaktiviteter hos Lånekassen i perioden, fremkommer det i rapporten fra SSB.

    For å kunne si om de ulike kjennetegnene ved studentene og deres studier faktisk hadde statistisk signifikant betydning for om studentene bruker mange år med stipend og lån, har SSB gjort ytterligere analyser, som blant annet viser at studenter med foreldre som selv har lang høyere utdanning har høyere odds for å bruke åtte år eller mer med stipend og lån.

    Det å være kvinne eller 21 år og yngre gir også signifikant økt odds for å bruke 8 år eller mer med stipend og lån, skriver SSB i sin rapport.

    Det siste funnet som trekkes frem er at et å ha hatt et utvekslingsopphold, være utenlandsstudent, samt å bytte eller forlate utdanningen etter første studieår, øker også oddsen for at man bruker åre år eller mer.

Powered by Labrador CMS