Debatt ● Øystein Gjermshusengen
Ordene skal ha mening
Vi trenger et språk som betyr noe, som inspirerer til reell endring og gir oss verktøy til å ta tak i de enorme klimautfordringene vi står overfor.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Første gang jeg hørte begrepet «sirkulær økonomi» satt jeg i baksetet på en taxi, på vei hjem fra en konferanse. Året var 2014, og rundt meg satt forskere som lo og humret over dette nye moteordet.
På den tiden ante jeg ikke at jeg skulle få høre ordene «bærekraft», «grønn vekst», og nettopp «sirkulær økonomi» igjen og igjen de neste ti årene — i reklamer, politiske taler, og strategidokumenter.
Når hver eneste bedrift, politiker og influenser hevder å være bærekraftig, er det vanskelig å vite om det ligger reell handling bak. Ikke ulikt hvordan «robust» lenge ble kastet rundt i offentligheten — i alt fra politiske strategier til jobbutlysninger, uten at noen egentlig visste hva det skulle bety i praksis.
Når alle sier de er bærekraftige, blir det nesten umulig for forbrukere og velgere å skille mellom de som faktisk gjør noe positivt.
Men la oss være klare: Problemet er ikke ordene. Problemet er handlingene — eller snarere mangel på handling.
Et godt eksempel er Universitetet i Oslo (UiO), som skal jobbe med: «tiltak innen utdanning, forskning og drift for å gi studentene våre grønn kompetanse, finne løsninger på de store samfunnsutfordringene og redusere UiOs klimaavtrykk». Universitetet har som mål å kutte klimagassutslippene med 50 prosent innen 2030 sammenlignet med 2018 (tiltaksplan). Likevel viser deres ferske klimaregnskap at utslippene fra jobbreiser økte med nesten 5 prosent fra 2022 til 2023.
Til deg som planlegger neste strategidokument, reklamekampanje eller politiske tale: tenk over hva du sier. Ikke bare kast inn bærekraft for å pynte på fasaden.
Øystein Gjermshusengen
Selv de kloke hodene på NTNU, som ofte leder an i forskning på klima og bærekraft, har tilsynelatende ikke klart å minske sitt karbonavtrykk som følge av universitetets reiseaktivitet.
Hvordan harmonerer dette med en tiltaksplan som skal speile en bærekraftig institusjon?
Vi trenger derfor et språk som faktisk betyr noe — som inspirerer til handling og gir oss verktøyene vi trenger for å navigere i komplekse utfordringer.
Så, til deg som planlegger neste strategidokument, reklamekampanje eller politiske tale: tenk over hva du sier. Ikke bare kast inn bærekraft for å pynte på fasaden.
Ordene skal ha mening.
For min egen del? Til neste konferanse skal jeg velge det flyselskapet som tilbyr bærekraftig drivstoff.
